Å ha avtalt grunnsystemet og forskjellige konvensjoner er bra. Det viser seg imidlertid ofte at jobben ikke er helt ferdig utført selv om man har et systemkort med definisjon på alle åpnings- og svarmeldinger. I praksis viser deg seg, selv for såkalt samspilte makkerpar, at det oppstår enormt med «følgesituasjoner» i lengre meldingsforløp. Og da blir veldig mange makkerpar sittende å gjette, for de har ikke klare nok avtaler. Det er altså ikke nok å avtale «kløverføringer», «Stenberg» osv. om man skal kunne melde de fleste spill med kontroll. Begge i makkerparet må ha samme oppfatning av hva meldingene betyr også i «følgesituasjonene».

Denne artikkelen er inspirert av en e-mail fra Kristoffer Hegge, hvor han påpeker viktigheten av å ha avtaler også for slike situasjoner som ikke nødvendigvis er beskrevet i selve konvensjonen man bruker. Et innlegg på Facebridge (en gruppe på Facebook) ga mer næring til ideen om å skrive om slike ting.

Dette blir ingen detaljert, læreboklignende artikkel, men mer «food for thought» så makkerpar med visse ambisjoner selv kan jobbe med saken.

Her skal jeg ta med noen sånne situasjoner hvor avtaler kan være veldig nyttig.

1. Motparten melder inn over vår Stenberg 2NT

2. Motparten dobler en kontrollmelding

3. Sleminvitter i forbindelse med at vi etter makkers grandåpning overfører til major og melder utgang, eller overfører til major på firetrinnet

Motparten melder inn over vår Stenberg 2NT

For enkelhets skyld sier vi at det spilles med 2NT som utgangskrav med minst firekorts støtte.

Å melde inn over en slik konvensjon er populært. Det gjøres ofte for utspillet, eller også for kanskje å finne en stamp, men også av mange mest for å forstyrre. Man blir sjeldent straffedoblet når motparten har minst ni trump til sammen og normalt en sikker utgang. Innmeldinger forstyrrer, men en skal være klar over at det også kan gi ekstra melding(er) for de som er i en konvensjonell sekvens – men bare hvis de har avtalt posisjonen!

La oss si det går slik:

Hva betyr åpnerens meldinger nå?

Her er det mange muligheter, kun fantasien setter begrensninger. Vi kan skille mellom hender hvor man har kontroll i hjerter og hender hvor man ikke har det. Man kan også si at 4 i trumffargen (her: spar, som tar bort mye rom) i denne situasjonen viser minimum, for et problem i mange Stenberg-sekvenser er at man ikke får bragt på det rene den samlede styrken makkerparet har.

En håndtype jeg mener det er viktig å få frem er når man har kortfarge (singel eller renons) i den fargen motspilleren meldte. Det kan ofte være helt gullkantet informasjon til makkeren da han kanskje kan se at tilpasningen er glimrende.

Det man som sagt også kan gjøre er å skille åpnerens hender med ekte kontroll i hjerter fra hender uten kontroll. Et poeng er også at selv damen i den fargen de meldte inn i faktisk kan være et bra kort, for eksempel mot Stenberg-håndens konge. Hvis han som meldte 2NT har K-x-(x) i hjerter i eksempelet over vil han tro det er et håpløst kort, men det er ikke det om åpneren har damen!

Jeg prioriterer singletonvisning og bruker at dobler viser singleton i fargen det ble meldt inn i.

Har man denne avtalen betyr det at 4hjerter over 3 hjerter kan avtales som renons!

Eksempel:

(i) renons

(ii) To Keycards uten trumf dame

Øst får her den beskjeden han liker aller mest fra makkerens 4 hjerter, og svarhånden kan kontrollert melde en nydelig storeslem til tross for tre bortkastede poeng i hjerter.

Andre meldinger over innmeldingen:

Man kan jo som vest passe over 3 hjerter, for det blir krav (øst har krevd til utgang).

Pass bør derfor bety noe, mens en direkte melding over 3 hjerter bør bety noe annet.

Jeg liker å bruke det slik at pass viser første aller andre kontroll i hjerter, mens en annen melding er direkte kontrollmelding og benekter kontroll i hjerter. Kanskje går det an å si at 3 grand viser damen (og ellers bra kort) for å løse makkers problem om han har kongen?

Vel, uansett hvordan dette løses er det åpenbart at man vil ha nytte av klare avtaler i denne meldesituasjonen!

Motparten dobler en kontrollmelding

Det var denne situasjonen Hegge nevnte, og som han korrekt sa til meg har vel mange den avtalen at redobler (fra hvem som helst av oss) viser førstekontroll. Vi bruker igjen en Stenberg-sekvens som eksempel.

(i) Kontrollmelding, første eller andrekontroll

Her bruker altså mange redobler som førstekontroll, og om det går pass fra vest og nord viser redobler fra øst førstekontroll. Mer enn det er det ganske sikkert få som har avtalt. Bør pass bare spille ballen over på makker for at han kan få vist om han har førstekontroll (redobler) eller ikke?

Igjen er det slik at hvordan løse dette, og helst dra nytte av doblingen, kan gjøres på forskjellige måter.

Forslag:

Kanskje kan pass fra vest vise at han har en viss kontroll i kløver (damen), viktig hvis det er kongen øst har kontrollmeldt. Alternativt kan pass bare vise fortsatt interesse. Men som Hegge påpekte, det kan ha mye for seg å få avklart det tilfellet hvor øst faktisk har kontrollmeldt kløver konge og åpenbart vil tro det er et nokså håpløst kort med dobling bak.

Videre har man en direkte melding fra vest over syds dobling. Kontrollmelding, ja, men sier det noe om «kløverproblemet»?

Jeg skal overlate til de forskjellige makkerpar å spikre deres egne avtaler for disse situasjonene. Men at klare avtaler kan være avgjørende for å komme rett ut i slike spill er helt sikkert.

Husk: når vi utvikler systemet vårt (og bruken av det) så er det om å gjøre å tenke på hva det er vi har behov for i den aktuelle situasjonen.

Vi tar med en situasjon til, den som ble omtalt og diskutert på Facebridge.

Vest hadde da spillet forekom en monsterhånd, men «kan han/hun melde mer her?» var spørsmålet som ble stilt.

Nei, etter både min og de fleste av de som kommenterte sin mening. Men den beste kommentaren ville vært «hva er avtalene deres?» (og det var noen som var inne på akkurat det). For man bør ha en avtale som gjør det mulig for svarhånden til en 2NT-åpning å kunne sleminvitere med sekskorts major. Det er også et poeng i denne situasjonen at vest med så gode kort at han i det hele tatt vurderer å gå videre etter disse meldingene burde ha superakseptert med en kontrollmelding over 3 spar for å vise hånden sin;.

Vest viser her super-maks og god støtte (normalt firekorts støtte).

Slik jeg ser det, uten avtale, kan øst godt ha nesten ingen honnørpoeng og veldig lang spar slik han meldte, og i så fall blir det nok feil å gå videre! Et godt prinsipp (som ble nevnt av flere) er at den som har vist et ganske smalt grandintervall som regel skal overlate til makkeren å fastsette kontrakten. Men det kan være stor forskjell på hender innenfor et smalt grandintervall også. Derfor bør svarhånden ha en mulighet for å sleminvitere.

Mange bruker to varianter av overføring over makkerens grandåpning. Overføring på tre-trinnet, og direkte overføring på fire-trinnet (enten 4K/R til henholdsvis 4H/S, eller 4R til hjerter og 4H til spar). Bruker man det kan den ene veien å melde 4 major på være sleminvitt, og den andre kun stoppmelding. For eksempel kan «omveien» om tre-trinnet være sleminvitt, altså slik det ble meldt i eksempelet over. I så fall er overføring direkte på fire-trinnet kun for utgang. Man kan like gjerne gjøre det motsatt, slik at 4K/R direkte over 2NT er overføring, men også viser sleminteresse med henholdsvis hjerter- og sparfarge.

Det er utallige meldingsforløp hvor slike «følgesituasjoner» kan skape problemer hvis man ikke har avtaler. Mange vil kanskje synes de blir for mye teori, og for mye arbeid å grave så dypt ned i materien. Og det er en solid jobb å gjøre for dem som ønsker å utvikle ikke bare selve systemet, men også bruken av det i utvidet forstand. Så slikt systemarbeid blir nok mest aktuelt for makkerskap med ambisjoner, dog kan det godt være spillere på ulike nivå. Det kan være spillere med ambisjoner om opprykk fra fjerde- til tredjedivisjon, eller høyere, eller fra å være en klar dumpekandidat i toppserien til en klar medaljekandidat. Eller det kan være en måte å utvikle makkerskapet for de med ambisjoner om å bli representasjonsspillere, og også for dem som allerede er det.

Det som er helt klart at dess bedre man har definert systemet og sine «følgeavtaler», dess bedre vil man gjøre det! Selv om det ikke nødvendigvis alltid vil gi seg utslag konkret i gode enkeltspill gir det selvtillit om man alltid (eller nesten alltid) vet hva man driver med. Og spiller makkerparet med god selvtillit er mye gjort!

For de som ikke ønsker å jobbe så mye med makkerskapet sitt er det bare å fortsette som før og leve sitt lykkelige bridgeliv. Og ingen vil klandre dem!

Lykke til!

I helgen ble denne parturneringen spilt med 37 par på startstreken. Et godt tiltak for å dekke slike turneringer er hva arrangøren bliBest.bridge gjorde, opprette en Facebook-side. En kan mene hva man vil om Facebook (og selv er jeg ikke super-fan av alt som foregår der), men det er en god variant for å formidle nyheter, bilder osv. fra diverse arrangement, for eksempel bridgeturneringer. Det vil være et godt supplement til andre resultatsider og det vi bloggere produserer. Selv ser jeg all formidling av bridge som alt annet enn et problem eller konkurranse mot oss bloggere! Alle som er glade i bridge bør ønske så mye omtale som mulig av spillet vårt, i alle fall omtale av alt det positive som skjer. Et tips til arrangører hvis de vil ha omtale av spill fra journalister som ikke har anledning til å være tilstede er å sørge for at spillstensilene blir publisert.

I Larvik vant Espen C. Fasting-Stig Drangsholt (Bridgekameratene/Kristiansand). Resultater med fine spillstensiler og resultat for alle spill finner du her.

Espen C. Fasting og Stig Drangsholt vant i Larvik

Vi tar med et spill fra Larvik som viser først og fremst at utspillet ofte avgjør mange poeng i parturnering i spill som ikke ville slått ut noe særlig i lagkamp.

N/S havner i 3 grand over alt med slikt, de fleste med nord som spillefører. En dobbel dummy-analyse sier at det maksimale N/S kan vinne er ti stikk i grand. Men for at det skal skje må øst spille ut hjerter. Da må spillefører lasjere hjerter to ganger, så gjette kløveren og også gi bort ett stikk i spar via finessen for å komme til ti stikk.

Å spille ut hjerter er dog ikke helt opplagt selv om det er et godt alternativ. Med litt her og der er spar 9 et alternativ - et passivt utspill, og noen velger selvsagt å spille ut ruter. Med begge de utspillene blir det elleve stikk om ikke spillefører bommer kløveren.

Er denne kløverfargen et rent valg? Nei, ikke om man ser på fargen isolert sett. 3-2 sitsene går mot hverandre, så hvis man hadde visst at fargen satt 3-2 så ville det vært hipp som happ hvilken vei finessen forsøkes. Men hvis det sitter 4-1 så løses fargen for full uttelling best ved å starte med kongen, så kløver 10 og la den seile. Da får man med seg Q-9 fjerde hos øst. Å spille på damen fjerde hos vest er mer spekulativt idet man i så fall må dra knekten la seile uten å legge ned en honnør fra syd hvis man vil ha med seg vests dame fjerde, og da kan finessen ryke til singel dame. Og om knekten blir dekket, må man for å løse firekorts hos vest gå over til syd og dra åtteren og la seile, og kan risikere å tape stikk i fargen selv om den kanskje satt 3-2 med nieren dobbel hos øst. Så beste fargebehandling er kongen først fulgt av tieren la løpe. 

De som fikk tak i +660 noterte +10 på spillet. Å vinne ti stikk ga middels mens flere fikk bare ni stikk da de bommet kløveren, og da ble det -10 på dem. 

 En Yarborough-hånd kjennetegnes ves at den ikke inneholder noe kort høyere enn en nier. Denne hånden som jeg fikk fra  Kåre Aasen på Os utenfor Bergen går ennå et hakk lenger ned, og jeg kan ikke huske jeg har kommet over et slikt eksemplar tidligere:

Så skulle en vel tro at en har lite å bidra med både i meldinger og spill - men tro det eller ei: den ga to stikk i motspill!

Kåres makker i Vest åpnet med 1 NT, og Nord gikk inn med 2 ruter som ble passet rundt.

Kløver syv ble spilt ut, og i tidens fylde kunne så Kåre innkassere to trumfstikk, og kontrakten gikk en bet.