Da er Åpent VM 2026 over. Den siste spilledagen var det en mulighet for norsk gull da lag ROSENTHAL med Boye Brogeland og Christian Bakke møtte FLEICHER i finalen i OPEN TEAMS. FLEICHER er et lag bestående av velkjente spillere i verdensklasse, to franske, to nedlerlandske og to amerikanere.

Finalen startet dårlig for det «norske» laget. Første sett (14 spill) av fire ble tapt med 8-46. Det ble ikke særlig mye bedre i andre sett, 8-39. Det så temmelig mørkt ut, -69 før de siste 28 spillene. Men ROSENTHAL ga på ingen måte opp. I tredje sett tok de igjen nesten halvparten av ledelsen, det ble 38-5. Det måtte noe lignende til i siste sett så kunne det bli jevnt til slutt. Laget med de to nordmennene vant siste sett også, men kun med 10 IMP. Dermed var finalen tapt med 26 IMP, 116-90.

Å vinne sølv i det som de fleste vil si er det mest prestisjetunge mesterskapet - OPEN TEAMS - er en kjempeprestasjon!

En fornøyd Christian Bakke... 

...og en topp konsentrert Boye Brogeland kan igjen putte medaljer i sine allerede nokså fulle permieskap!

Dette resultatet føyer seg inn i rekken av kanonsterke prestasjoner i 2026 av Bakke og Brogeland og andre norske toppspillere.

Uten å ha snakket med verken Boye eller Christian, og uten at jeg kunne følge med underveis i kampen (pågikk midt på natten her jeg er) så skal jeg ikke uttale meg for mye om hva som gikk galt i denne finalen. Hvis noe gikk galt da! Å tape en VM-finale med 26 IMP er absolutt ikke galt, da er man egentlig veldig nære en VM tittel! Men det er ikke så vanskelig bare ved å se på resultatene og spillene å oppdage at i finalens to første sett stemte det absolutt ikke for lag ROSENTHAL. Slemstatestikken som tidligere i mesterskapet har vært en styrke for laget var ikke bra i denne kampen. Det ble meldt flere slemmer med bet i spill hvor FLEISHER sitt par stoppet i utgang. Det motsatte skjedde også flere ganger, slem som stod ble meldt av FLEICHER, kun utgang meldt av ROSENTHAL. Med annen sits i noen av de spillene kunne det blitt noen enorme dobbelsvinger, men sånn som trenden ble utover i finalen var liksom ikke glien der. Dessverre ble det en del sånne spill av typen "slem eller ikke slem?" hvor avgjørelsene ble feil.

Du skal i det neste innlegget (om noen minutter) få se et spill av den typen fra helt i starten av kampen. 

Norske bridgespillere har igjen gjort det skarpt i internasjonal bridge. I World Bridge Series i Polen den første uken ble det som tidligere rapportert sølv til Gunn Tove Vist i mix-lag. Samme valør på medaljen ble det altså for Brogeland og Bakke. Den siste uken kom også Ann Karin Fuglestad på pallen, det ble bronse i WOMEN TEAMS til hennes lag CASTOLDI som foruten Ann Karin bestod av en amerikansk dame og polske spillere.

Ann Karin Fuglestad med sin velfortjente bronsemedalje

Andre norske spillere har også prestert godt i Katowice. Noen har jeg nevnt, andre kan det hende jeg har glemt...?

Alle resultater, bulletiner osv. kan du finne på mesterskapsiden, her.

Her er et spill fra en online parturnering forleden. Det er på ingen måte noe «skrytespill», for undertegnede gjorde egentlig ikke noe annet enn å melde en helt normal 3NT og få et fordelaktig utspill. Sluttposisjonen ble imidlertid morsom. Du husker kanskje et spill som ble fortalt her i bloggen fra VM i Polen hvor Kåre Bogø fikk til en svært interessant variant. Han vant uten at motparten kunne gjøre noe med det siste stikk for kløver 3 med fargekombinasjonen A-3 mot 9-2, og det var i en storslem! Hvis du ikke har sett det spillet finner du blogg-artikkelen «Det trettende stikket» den 29.august. En engelsk versjon av den artikkelen er publisert i den siste IBPA bulletinen (International Bridge Press Association).

Her er det nevnte spillet fra langt mindre prestisjefylt spilling for noen dager siden.

Kontrakten ble 3NT spilt av nord etter at øst hadde meldt inn spar. Øst var uheldig og spilte ut hjerter 8 som gjør at det enkelt blir 11 stikk (1+2+6+2=11). Vest stakk med hjerter ess og skiftet til spar dame. Da ramler det faktisk inn 12 stikk ganske automatisk.

Sparutspill ville vært bedre for Ø/V, men det blir 11 stikk da også ved å lasjere første spar. Etter å ha tatt alle toppstikkene blir det hjerterstikk til nord til slutt fordi vest på det tidspunktet vil ha igjen kun hjerter. Det eneste spillefører må gjøre er å legge ned en stor ruter fra syd i fargens første runde sånn at 4-0 sitsen oppdages og vests knekt fjerde kan fiskes opp. Hvilken rekkefølge ruterhonnørene tas spiller ingen rolle om ruteren er fordelt 3-1 eller 2-2, men honnør fra syd først sikrer seks ruterstikk uansett hvem av øst og vest som eventuelt har knekten fjerde siden 4-0 sitsen oppdages og knekten kan fiskes opp. Om det startes feilaktig med ruter dame først blir det rutertaper.

Etter hjerterutspillet til esset og spar dame i skift har spillefører resten av stikkene minus ett. Når det er slik kan det bli en ganske automatisk skvis for resten av stikkene. Med Bogøs morsomme siste stikk på kløver 3 i friskt minne, og ved å innse at nords kløver 8-6-4-3 egentlig er like store (eller like små om du vil) kan man jo for moro skyld prøve å få det eventuelle ekstra stikket for kløver 3?

Det blir en automatisk skvis mot øst simpelthen ved å ta alle ståstikkene. Øst er etter denne starten alene om holde både spar og kløver. Etter tre runder ruter (med finesse) og de to hjerterstikkene spilles kløver 8 til esset. Så kastes de «største» mellomkløverne på de neste ruterstikkene. Før det siste ruterstikket tas ser det i så fall slik ut:

Nå spilles ruter 7 med avkast av kløver 4. Øst må holde sparkongen for at ikke spar 9 skal gi det nest siste stikket og kløver ess det siste. Så øst kaster en kløver. Med singel kløver 7 mot nords K-3 i tokorts possen spilles kløver til kongen. Siden fargen på det tidspunktet sitter 1-1 vinner kløver 3 det siste stikket – 12 stikk.