I spilleprøven i gårsdagens innlegg her i bloggen handlet det om å kombinere sjansene sine. Å vite sånn noenlunde prosentsjansene for suksess med forskjellige fargekombinsjoner og slikt er viktig. Må man velge mellom en av to sjanser vil det i det lange løp gi flere poeng om man satser på den sjansen som gir størst sjanse for suksess. Men prosentsjanser er ikke alt. Det handler i mange spill om å se etter muligheter for å kombinere flere muligheter. Får man spilt på en måte som tar med to eller flere muligheter og ikke satse alt på en sjanse er det selvsagt beste spilleplan.

I dag får du nok en spilleprøve av relativt moderat vanskelighetsgrad (tror jeg)?

Du skal forsøke å få hjem 3NT, og det spilles lagkamp. Vest spiller ut hjerter knekt. Spilleplan?

Som i gårsdagens prøve fant vest utspillet som setter press på spillefører, hjerter knekt. Og hjerteren N/S rår over i dette spillet er også omtrent den samme som i går, to stoppere hvorav en blir revet bort med en gang. Dermed kan motparten slippes inn kun en gang før spillefører må ha sine stikk godspilt, hvis ikke druknes i Ø/V sine hjerterstikk.

Først telles de sikre stikkene opp: 0+2+1+3=6 stikk. To til kan lett godspilles i spar ved å presse ut esset, men det blir bare 8 stikk totalt. Spillefører må få fatt i ekstra stikk i en av minorfargene.

La oss se på sjansen for å få flere ruterstikk uten å slippe inn motparten mer enn en gang, eller ett ekstra stikk i kløver:

Med ni kort til sammen gir ruterfargen 40% sjanse for full uttelling (fire stikk), og det er om den sitter fordelt 2-2. I kløver er det kun syv kort til sammen, og for å få fire stikk med denne kløveren må den sitte fordelt 3-3. Det gir 36% sjanse. 

Betyr det at man bør satse på ruteren siden det gir litt større prosentsjanse?

Nei!

Spilles på ruteren og den ikke sitter 2-2 er det over, for da kommer Ø/V inn og spiller hjerter. Spillefører rekker ikke å godspille stikk i tide. Men her går det an å kombinere sjansene. Kløveren bør prøves først. Spillefører mister ikke inititativet (Ø/V blir ikke sluppet inn) og kan skifte fot om kløveren ikke er medgjørlig. Det bør altså startes med tre store kløvere. Sitter fargen 3-3 er det fire stikk i kløver, og da kan spillefører simpelthen presset ut spar ess å få to stikk i den fargen. Det blir i så fall 2+2+1+4=9 stikk. Kontrakten vinnes på den måten om det sitter for eksempel slik:

Hvis det startes med to ganger ruter og det sitter omtrent slik, kommer øst inn og godspiller hjerteren uten at spillefører har godspilt noe som helst. Da blir det bet selv om kløveren sitter 3-3 fordi spillefører ikke rekker å godspille sparstikkene.

Hvis kløveren ikke sitter 3-3 må spillefører gå på ruteren. Siste sjanse er 2-2 i den fargen. Da går det bra uten sparstikk i det hele tatt om det sitter slik:

Etter tre ganger kløver som ikke ga uttelling spilles ruter ess og mer ruter. Da blir det 0+2+4+3 = 9 stikk.

Om fargene spilles i rett rekkefølge vinnes altså 3NT om kløveren sitter 3-3, eller om ruteren sitter 2-2. I dette spillet skulle det altså startes med den fargen som egentlig gir minst sjanse for suksess. Det er for å beholde inititativet sånn at begge sjansene kan prøves, for som så ofte handlet det her om å kombinere sjansene sine.

Å melde storeslem kan ofte være vanskelig, for man bør helst være sikker på at det er tretten stikk, eller at det må være veldig god sjanse for at den kan vinnes. Her er et eksempel på et slemspill fra en lagturnering forleden hvor mange vurderte feil i meldingsforløpet. Hvis øst tenker nøye gjennom situasjonen vet han vel helt sikkert hva som er rett å gjøre? Og det bør vel heller ikke være så vanskelig?

Giver vest, N/S i sonen

              ØST

Vest åpner med 1 hjerter, og la oss si øst svarer 2NT som er Jacoby, eller Stenberg som det kalles i Norge, utgangskrav med minst firekorts trumfstøtte. Derfra går det litt forskjellig alt etter makkerskapsavtaler, men la oss si åpneren melder 3 ruter som betyr singelton i ruter. Øst sier 3 hjerter, og vest går rett i 4NT - Key Card Blackwood, dvs. spørsmål om hvor mange nøkkelkort (essene og trumf konge). Øst viser ett nøkkelkort, og vest sier 5NT. Det er for de fleste spørsmål om spesifikk konge, men vest forteller også med 5NT at alle nøkkelkortene og trumf dame er på plass. Så å melde 5NT etter å ha spurt om nøkkelkort innebærer interesse for storeslem. Som oftest skal svareren melde en farge hvor han har kongen, men er det rett her? 

Nei, med mange ekstra stikk som makkeren ikke vet om kan svareren hoppe til storeslem direkte over 5NT. Og øst bør gå rett i storeslem med dette, for det er faktisk ikke vanskelig å se at det må bli tretten stikk!

Hvorfor må storeslem være nedlegg?

Øst vet om A-K-Q femte (minst) i hjerter, spar ess og kløver ess, for uten de nøkkelkortene ville han ikke sagt 5NT. Da kan øst telle opp stikkene de har til sammen: 1 spartikk + 5 hjerterstikk + 4 sikre ruterstikk og A-K i kløver er 12 "ess". Og en kløverstjeling på østs hånd gir ett ekstra trumfstikk sånn at det blir tretten sikre stikk i hjerterkontrakt (bare 4-0 sits i trumf med knekten fjerde hos nord kan gi bet). 

Men hva om vest ikke har trekorts kløver?

Da står det faktisk alltid i 7NT! For hva slags fordeling blir det i så fall vest har?

Om vest som har vist singleton ruter har kun to kløvere må han ha sekskorts hjerter! Med så få minorkort må vests fordeling være 4-6-1-2, eller kanskje 5-6-1-1. Vest kan ikke ha 5-5-1-2, for med 5-5 i spar og hjerter ville han åpnet med 1 spar. Så om vest ikke har trekorts kløver står det garantert nedlegg i 7NT, for da er det 1+6+4+2= 13 sikre stikk! Men om vest har kun femkorts hjerter, for eksempel 3-5-1-4, eller 4-5-1-3 er 7 hjerter sikrere enn 7NT som i så fall kan være avhengig av 4-3 sits i ruter. Det var lagturnering, så øst bør si 7 hjerter over 5NT. 

Slik så hele spillet ut:

Siden vest hadde sekskorts hjerter var det altså 13 sikre i både NT og hjerterkontrakt, samme hvordan det sitter i mot. Og det er øst som bør ta den endelige avgjørelsen, for det er han som vet helt sikkert! 

Tilbakemeldinger og innspill/forslag fra leserne av bloggen er bra. Det er selvsagt fint med ros av og til, men at det andre ganger kommer forslag om forbedringer, eller at man blir gjort oppmerksom på ting som har blitt direkte feil er også bra. Den berømte «klagenemda» består av noen av de skarpeste analytikerne. Når nemda gir lyd fra seg er det ofte om noe spissfindig, og nesten alltid er det nemdas medlemmer kommer med korrekt. Forleden tikket det inn meldinger og kommentarer om en fargekombinasjon undertegnede hadde omtalt litt slurvete. Denne artikkelen er inspirert av klagenemdas «feedback».

I et par innlegg ble det med prosentsjanser for suksess med forskjellige fargekombinasjoner nevnt. Det skal imidlertid lite til før to tilsynelatende like farger ikke er så like. Mellomkortene betyr av og til mye. Med mellomkort tenker mange først og fremst på tierne, eller kanskje 10-9 kombinasjoner, men det behøver ikke være så store kort før det kan være noen muligheter for å produsere ekstra stikk. Vi kan se på noen eksempler, først en farge som ikke er så interessant:

Dette er en «steril» farge uten store nok mellomkort. Motparten har Q-J-10-9-8, og da er det umulig å få til noe spesielt. For at fargen skal gi full uttelling (fire stikk) må ett stikk gis bort, og fargen må sitte fordelt 3-2. Sjansen for det er ca. 68%. Men med litt bedre mellomkort er sjansen større. Vi forutsetter at det er bra med overganger mellom hendene og ser på en fargekombinasjon som ligner på den forrige:

Nå mangler kun Q-J-10-6-2, og spillefører rår over noen viktige mellomkort. Da er det muligheter også med endel 4-1 sitser, for eksempel:

Hvis esset spilles først og øst har enten damen, knekten eller tieren singel blir det fire stikk ved deretter å spille liten mot nord og legge åtteren eller nieren hvis vest legger lavt. Hvis den finessen ryker sitter fargen 3-2, og resten av fargen står. Ett ruterstikk må jo gis bort selv om det sitter 3-2. Her vinner ruter 8 stikket, og deretter spilles kongen og en til - fire ruterstikk. Og om vest legger i en stor ruter i fargens andre runde stikkes over, så presses simpelthen den siste store ruteren ut – fire stikk.

Med slike farger kan man altså løse noen 4-1 sitser med kun en taper. Det spørs dog hvem av motspillerne man tror eventuelt har lengden (4) i fargen. Hvis man av en eller annen grunn har mistanke om at det er øst som har lengden bør det startes med kongen fra nord. Da får man til det samme om det er vest som har singel stor ruter, for eksempel denne sitsen:

Kongen må spilles først, og den feller vests dame. Så spilles liten ruter fra nord mot A-7. Om øst legger liten nøyer spillefører seg med syveren. Om den finessen ryker sitter jo fargen 3-2, og det blir fire stikk. Men her vinner syveren stikket. Så esset, og om det er overganger nok mellom hendene gås over til nord før ett ruterstikk gis bort – fire stikk i fargen. Og det hjelper ikke øst her heller å legge i stor ruter andre gangen. Gjøres det stikkes over, så presses den siste store ruteren ut.

I mitt neste innlegg var det annen «steril» farge med ni kort til sammen:

Her er det ingen muligheter for «trylling», det må sitte 2-2 for å få fire stikk. Det gir ca. 40% sjanse. Men med litt bedre mellomkort kan man ved å spille lurt få hjelp av motparten så det kan «trylles» ett ekstra stikk:

Sjansen for fire sparstikk her er også at det sitter 2-2, dvs. 40% - i teorien. I praksis kan det være større sjanse. For det skal lite til før motparten hjelper deg om du ser for deg de problemene de har og spiller slik at de settes på prøve. Spar 10 bør spilles. Da kan det fort skje en motspillsfeil om det sitter slik:

Vest bør kanskje ikke dekke tieren, men det er menneskelig å gjøre det. Da går det spar 10, knekt, ess og kongen kommer deisende. Simsalbim, kun ett sparstikk må gis bort, og det blir fire stikk i fargen til spillefører selv om det egentlig var to opplagte tapere.

Om slikt lykkes noen ganger gir det massevis av ekstra poeng. De som ikke ser slike muligheter spiller simpelthen esset og en til og taper alltid to stikk.

Under bridgefestivalen i Tønsberg var det i en turnering en lignende kombinasjon som dette hvor det manglet fire kort, K-Q-J og en liten. Ved ganske mange bord fikk motspillerne kun ett stikk med Q-J-x mot singel konge siden fargens første runde gikk akkurat som her beskrevet.

Å forbedre seg når det gjelder slik ting er trolig noe av det nyttigste for svært mange spillere. Det er nok mer «matnyttig» å studere slikt enn å nilese bøker om dobellskvis, criss-cross skvis og slikt, for den typen spektakulære spill forekommer mye sjeldnere.