Verdenseliten i bridge består som i all sport av spillere/makkerpar som på sett og vis er litt fiender, i alle fall ved bridgebordet. I BUFFET CUP i Kina spilte de imidlertid på lag med noen av «fiendene», og det ga det hele et annet sosialt aspekt enn i andre mesterskap.

Som allerede rapportert vant Europa med bl.a. Boye Brogeland og Christian Bakke forleden det mesterskapet. Men det spilles fortsatt der borte, nå en lagturnering med vanlig IMP beregning (The International Bridge Elite Invitational).

I denne lagturneringen har de forskjellige makkerparene fått tildelt lagkamerater fra de andre to lagene. Brogeland-Bakke spiller for eksempel på lag med amerikanerne Kaplan-Kolesnik. Det ble dannet fire BUFFET lag. De gjorde rent bord i kvalifiseringen og tok de fire første plassene blant 19 deltakende lag. På topp finner vi BUFFET 2 som er laget med de to nordmennene. På torsdag og fredag skal det spilles semifinaler og finale.

Vi tar med et spill fra den pågående lagturneringen:

N/S kan vinne ti stikk i sparkontrakt, men da må sparen tippes rett. Det er imidlertid Ø/V som egentlig har kortene (26 HP til sammen), men de vinner ikke utgang om motspillet er korrekt. Kontrakten 5 kløver ser bra ut om en ser kun på Ø/V sine kort, men N/S kan få for ruter ess, en ruterstjeling og trumfesset - en bet. Hvis hjerteren hadde vært fordelt snillere ville også 4 hjerter vært en grei utgang. I 3NT kan det gå galt med spar ut. Så i realiteten er det Ø/V som stamper idet de er med til 5 kløver over en eventuell 4 spar meldt av N/S. Noen steder meldte nok Ø/V 5 kløver for egen maskin da det er en helt normal og bra utgang.

Meldingene starter normalt med pass fra syd om ikke N/S har en Ekrens-variant (begge major og under åpningstyrke) på repertoaret. Hvis syd passer åpner vest, og med de kortene er det fornuftig å åpne med 1NT. Hvis det åpens med 1 ruter har ikke vest noen god melding i andre melderunde om det er makkeren som melder spar. I dette tilfellet vil åpning 1NT fra vest sperre mer enn om det åpnes med 1 ruter som gjør det lettere for nord å melde inn 1 spar. Det kan hende Ø/V får melde i fred etter grandåpning fra vest, og da kan det fort ende i 3NT. Det ble kontrakten der Kolesnik-Kaplan satt Ø/V. I teorien er det kun syd stikk i grand, men for at det skal skje må nord spille ut spar konge! I praksis kommer spar 10 eller liten spar i utspill, og da vinner spar dame første stikk. Spillefører får i så fall beholde spar ess som stopper og kan simpelthen godspille kløveren og ha stikk i bøtter og spann etterpå. Mot det amerikanske parets 3NT kom imidlertid ruter 2 i utspill. Da endte det med tolv stikk og +490 selv om altså en såkalt GIB-analyse sier at det ikke står mer enn syv stikk!

Ingen andre Ø/V-par hadde i nærheten av +490. De høyeste scorene på Ø/V var +100 som ble resultatet ved en god del bord hvor N/S spilte sparkontrakt doblet med en bet. Bakke-Brogeland var i 5 spar doblet med ti stikk, og med -100 og +490 ble det 9 IMP inn til vinnerlaget i kvaliken.

Det har vært travle tider i det siste for de mest profilerte proffene i bridge. Det pågår fortsatt spilling i Kina etter at Brogeland-Bakke var med på Europa sitt vinnerlag i Buffett Cup. Før det arrangementet gikk HCL International av stabelen i India med flere turneringer. I lagturneringen (HCL) var Boye Brogeland på et lag og Christian Bakke-Tor Eivind Grude på et annet. De to lagene kom til kvarfinale, men så var det slutt, de tapte med minimal margin. Til topps i lagturneringen gikk et lag med spillere fra min kant av verden, Michael Whibley-Matt Brown fra New Zealand og Sartaj Hans-Andy Hung fra Australia.

Det var imidlertid mer spilling i India, og det endte med noen norske triumfer. I parturneringen ble det en sterk seier til Bakke-Grude. Brogeland kom på 6.plass med indisk makker.

Det var også en pro-am turnering hvor proffene fikk tildelt en «amatør» som makker. Den turneringen vant Brogeland mens Bakke kom på 3.plass, begge med makkere fra India.

Det viktigste er å spille godt og nøyaktig i all slags bridge, men av og til hjelper det på at motparten bommer. Her er et typisk parturneringsspill hvor Grude-Bakke møtte et par som var litt for «snille».

Vinnerparet fikk spille 2 kløver som Ø/V. Det endte med de ni stikkene som kan vinnes. +110 som ga hele 89%. Hvorfor det?

Jo, N/S har jo nikorts tilpasning i hjerter og bør opplagt være med til 2 hjerter over 2 kløver. Syd åpner de fleste steder med 1 ruter, og da er det nesten vanskelig å se for seg hvordan de ikke finner hjertertilpasningen. Men kanskje passet nord med sin 5-poenger pga. en litt for rigid oppfatning av meldesystemet? «Regelen» er jo 6+ poeng for et en-over-en svar, men med femkorts farge svarer nok de aller fleste 1 hjerter med det der.

Om N/S er med til 2 hjerter kan Ø/V kjempe videre med 3 kløver, men de er i faresonen. Gjør de det blir det kanskje +110 uansett, men det er ikke umulig at N/S (syd) er med til 3 hjerter. Det står akkurat i 2 hjerter. De som fikk spille 2 hjerter med åtte stikk noterte 77%. Om N/S hadde vært i 2 hjerter og Bakke-Grude fått presset N/S opp i 3 hjerter ville en bet gitt Ø/V litt over 60% på spillet.

Brogeland og hans makker var i dette spillet i 2NT som Ø/V. N/S tok fem hjerterstikk og for ruter ess, en sonebet som ga ca. middels.

Bridge er et spill hvor feil ikke er til å unngå. Det er fint å gjøre gode ting i bridge, men minst like viktig er det å få feilprosenten ned. Så kan det diskuteres hva som er feil, og hva som er valg eller tilfeldigheter.

Unødvendige feil er i situasjoner hvor man burde ha funnet ut hva som var rett. Det var nok informasjon til å gjøre det rette. Men slike feil skjer likevel stadig vekk. For å unngå flest mulig av den typen feil må man følge med i timen! Litt for ofte sitter man bare å følger farge uten å registrere den informasjonen som faktisk er der. Dermed er man ikke forberedt idet det er kritisk hva man gjør selv om kanskje løsningen på det tidspunktet er opplagt og basert i "facts"!

I motspill handler det om å samle informasjon og danne seg et bilde av de to ukjente hendene. Noen ganger blir det bildet klart, og i så fall bør en nok finne ut hva som er rett å gjøre. 

Her er et motspill fra lagkamp. Om løsningen finnes ser det unektelig vakkert ut selv om motspilleren egentlig vet "alt".

Syd giver, alle i sonen

Syd åpnet med 1NT (15-17) og sa 2 ruter på nords 2 kløver - Stayman. Nord avsluttet med 3NT. Som vest spiller du ut en hjerter, kanskje en liten, eller kanskje åtteren med denne ikke så sterke fargen, hvis man spiller med invittbetonte utspill mot grandkontrakt. Øst legger i hjerter dame og syd vinner med esset. Hva vet du så langt? 

Makker har ikke hjerter knekt, for i så fall ville han lagt det kortet fra Q-J. Men han kan ha hjerter konge. Spillefører har altså enten A-K-J eller A-J-(x) i hjerter.

Spillefører fortsetter med ruter ess-konge. Makker følger farge første gang, men så kaster han hjerter 9! Hva vet du nå?

Du vet at syd startet med A-K femte i ruter. Og hva med hjerteren? Om makker har hjerter K-Q ville han neppe kastet hjerter 9. Alt tyder på at makker startet med Q-9-x i hjerter, følgelig har syd A-K-J i den fargen.

Det kommer en tredje runde ruter fra syd til din dame. Da kaster makker kløver 9 - svakhet.  

Vi summerer opp hva vi faktisk vet. Syd startet nok med A-K-J i hjerter, hvis ikke har makker K-Q i fargen og ville ikke kastet en klønete hjerter 9. På de to ruterrundene ville han nok lagt svakhet i begge de sorte fargene om han satt med "alt" i hjerter. Syd har i tillegg til A-K-J i hjerter femkorts ruter med A-K på topp. Det er totalt 15 honnørpoeng! Og han har altså vist 15-17. Spørsmålet "hvem har spar ess" har derfor et opplagt svar: Øst har det kortet!

Altså bør vi skfite til spar. Men hvilken spar? 

Vi må ha fire sparstikk for å bete 3NT. Vi kan derfor ikke spille liten spar, for da kan det godt hende vi blokkerer fargen vi kanskje kunne fått fire stikk i, dvs. tatt en bet. Hvis makker har fire gode spar må vi spille knekten og fortsette med kongen og en til, eller kongen først fulgt av knekten. 

Slik så hele spillet ut i en lagkamp forleden:

Det er litt heldig at sparen ser sånn ut at Ø/V kan få fire sparstikk, men det bør jo prøves på det siden bonusen er å bete en utgang. Hvis vest skifter til stor spar får Ø/V tak i fire sparstikk - en bet. Enten kan spar knekt vinne det stikket i første sparrunde (det hjelper ikke spillefører å dekke knekten med damen). Så spilles spar konge som feller tieren, og til slutt spilles spar gjennom til østs A-9 bak nords Q-7. Alternativt, med kongen i skift vinner det kortet stikket. Så i neste stikk spar knekt som tar med seg syds tier og ruller opp fargen med fire stikk til Ø/V. Hvis ikke det fine motspillet finnes vinner spillefører 0+3+4+2 = 9 stikk. 

Hvorfor bør vest skifte til kongen og ikke knekten?

Hvis det skiftes til spar knekt kan muligens øst få det om bakfoten og gå opp med esset på liten fra nord fordi han tror hjerter gjennom er tingen. Det er klart at for avanserte par kan vest ha fått sagt fra at hjerterutspillet ikke var all verden via Smith-Peter (rekkefølgen han la ruter 10 og 9). Eller om vest spilte ut hjerter 8 (invittutspill) bør det være klart for øst at det er i spar de skal ta stikkene. Å skifte til spar konge gjør det imidlertid helenkelt.  

Å ikke finne et såpass fint motspill faller kanskje ikke helt inn i kategorien "unødvendige feil"? Vel, det er i alle fall unødvendig om spilleren på vests plass sitter og sløver og ikke får med seg all den informasjonen han får slik spillet går.