I verdensmesterskapet i Herning nærmer det seg slutten på finalene.

I Transnationals er det jevnt i kampen hvor Norge kan sikre medalje. Det gjenstår kun 14 spill i den kampen.

I Bermuda Bowl ble det høydramatisk i dagens andre sett (av fire). De lå under med 59 IMP, men i det settet som ble spilt før lunsj gikk veldig mye danskenes vei. Det mest dramatiske spillet var dette:

Ved begge bord åpnet nord med 1 hjerter. Øst hoppet inn med 3 spar. Syd passet, og det gjorde også den amerikanske vest. Schaltz sa 4 hjerter som var en god kontrakt. Det ble elleve stikk, et bra spill, men ikke nødvendigvis et spill som vil gi noe utslag.

Men det gjorde det.

For Christian Lahrmann sa 3NT med vests kort over makkerens sperrehopp til 3 spar. Nord doblet, og det gikk pass rundt. 

Som du kan se har N/S syv ruterstikk og to ess i motspill. Hvis de hadde fått tak i stikkene sine ville det blitt fem doblede bet, +1100 til N/S. I så fall ville Danmark tapt spillet med 10 IMP.

Men husk vest vet ikke hva vest sitter med, og han spilte ut liten hjerter. Nå kunne Lahrmann lagt seg på en bet ved å ta sine syv kløverstikk. Men han gikk for gull, et ekte pokertrekk siden han visste nord ikke hadde peiling på hva slags hånd vest satt med. Dansken  spilte spar dame som en mann som følte ingen ting var farlig! Da er det tilbake til fem bet om nord finner motspillet, og det burde han kanskje ha klart? Men nord stakk med spar ess og spilte hjerter ess og en hjerter til, ni stikk!

Dermed vant Danmark +550 og noterte 15 IMP inn i stedet for som nevnt 10 IMP ut hvis de fem betene hadde blitt tatt. Om spillefører hadde lagt seg på en bet ville Danmark vunnet 11 IMP. En kan nok diskutere om gamblingen (å spille inn motparten etter første stikk helt uten ruterstopper) var litt vel farlig, men never argue with success. 

Settet ble vunnet med 50-8 av Danmark som ligger under med kun 17 IMP idet 28 spill til skal spilles etter lunsj.

Veldig mange som ikke spiller bridge tror det er et spill for gamlinger. Og sannheten er jo at gjennomsnittsalderen blant turneringspillere er veldig høy. Men det er likevel håp for bridgen selv om det er knallhard konkurranse med andre spill, gaming osv. Det er dog viktig at vi får med flere barn og ungdommer. Unge mennesker som kommer borti spillet vårt blir som regel fenget. Og det jobbes bra både i Norge og andre land med hensyn til rekruttering.

Når det gjelder «bridge for gammel og ung» har forskere ved University of Stirling i Skottland (BAMSA, Bridge a mind sport for all) jobbet godt med dette temaet. Deres arbeid forsøker å vise at bridge, sjakk og «mind sports» generelt bør ha en plass i skoleverket. Prosjektet bestod av et fire års studium i Skottland, England, USA og Norge. Forskningen forteller at det er klare bevis for at bridge gir fordeler både når det gjelder utviklingen av kognitive og sosiale evner.

En artikkel (Bridging the gap – the card game for young and old) i The Herald om denne forskningen er interessant lesing, og hele den artikkelen kan du lese selv, klikk her.

Norsk juniorbridge er altså involvert i dette. NBF har en informativ, egen side (juniorbridge.no) om juniorbridge hvor det bl.a. finnes informasjon om disse tingene og BAMSA-prosjektet. I det innlegget innledes med - sitat - at gjennom et samarbeid med forskningsgruppen BAMSA ledet av profssor Samantha Punch, vil skolene som blir med i prosjektet kunne velge å inkluderes i et pågående arbeid om hvordan opplæring i bridge påvirker læring. Informasjon inkludert en kort video hvor professor Punch forteller kortfattet og greit hva bridge er finner du her.

Marianne Harding foteller lydhøre ungdommer hva bridge dreier seg om

Det er definitivt grunn til å være optimistisk når det gjelder rekruttering av unge mennsker til bridgen. Norge har allerede mange svært talentfulle ungdommer som gjør det skarpt også internasjonalt. Håpet er å få med mange flere. De fleste vil neppe komme så langt som våre mest suksessfulle juniorspillere. Men undertegnede og svært mange andre tror at alle som blir med i bridgen, også barn og ungdommer og uansett på hvilket nivå vil ha masse glede av det. Og de vil også som forskingen har vist ha god nytte av å spille bridge når det gjelder læring og utvikling.

Som nevnt har Norge mange svært gode juniorspillere, både jenter og gutter med Nicolai Heiberg-Evenstad i spissen. Som 17-åring har han allerede debutert på det norske landslaget i åpen klasse. I New Zealand hvor jeg bor er det også en gruppe unge spillere som viser bra takter. En av dem, Leon Meier som jeg har spilt en god del med debuterte på landslaget i åpen klasse som 19-åring. I VM i Herning skal han spille i mix-klassen i et makkerskap som har en uvanlig stor aldersforskjell, kanskje en av de største i et verdensmesterskap? Leon har nå blitt 21 år, og makkeren Jan Cormack er 83 - mer enn seks tiår mellom det to i makkerparet! Snakk om "bridging the age gap"!

Cormack har i over 50 år vært en av de beste damespillerne i New Zealand og Australia 

Dette bildet er fra en artikkel i avisen The Press (New Zealand) om det kule makkerparet som altså spiller i Herning nå august. Den artikkelen kan du lese ved å klikke her.