Trondheim Cup har blitt tradisjon, og i helgen ble det spilt par og lagturnering i Bridgehuset i Trondheim. Det deltok 30 par, og det ble klar favorittseier til Geir Helgemo og Kåre Bogø (61,8%). Det var en stor luke til de andre, og der var det tett. Bjørn Harald Jensen - Vegard Ukkelberg, Verdal/Steinkjer ble nr. 2 (55,9%). To par noterte 55,2%, Svein Gunnar Karlberg - Ove Andersbakken (Båsmo/Klepp) og Tonje Brogeland-Jessica Larsson (Flekkefjord/Heimdal). 

Resultatlisten for parturneringen finner du her.

I lag ble det seier til et lag bestående av Leif Karlsen, Arnfinn Johansen, John Helge Herland og John Kristen Våge. Resultater lag finner du her. 

Fra parturneringen tar vi med et spill hvor vests avgjørelse i starten på meldingsforølpet fikk betydning. Ta vests kort og vurder selv:

Giver vest. N/S i sonen

         VEST

Åpner du med svake 2 spar? Eller klinker du kanskje til med 3 spar?

Undertegnede er ikke veldig tilhenger av en helt vill sperrestil. I gunstig sone bør det imidlertid kunne gå an å tråkke til med noe mindre enn i andre soneforhold. Det må dog ikke være for stort sprang mellom det minste man kan ha og det meste, da kan det bli slik at egen side kommer i trøbbel fordi makkeren ikke vet hva som er rett å gjøre. 

Det er mange eksperter som liker å sperre på tre-trinnet med 6-4 fordeling, spesielt om det er utenfor sonen. Her ville det gjort det vanskelig for motparten med 2 spar også, men enda vanskeligere om vest åpner med 3 spar:

Nord har ikke til noen melding over 3 spar. Kun 11 poeng og en dobbelton i umeldt farge er for dårlige kort til å doble. Selv om vest åpner med 2 spar er det nok for lite til å melde, selv om noen "auto" gjør det med slikt. Og melder nord blir det slem.

Hvis det går 2 spar pass-pass har syd to muligheter. Hoppe til 3NT, eller doble først og si 3NT som bør vise sterkere kort enn 3Nt direkte. Hvis syd dobler må nord vise styrke, men hva blir beste melding? 3NT, kanskje. I så fall blir det også slem til slutt.

Det er også et scenario at vest passer. Da bør det enkelt ende i slem, enten ved at nord åpner, eller om nord passer får syd vist knallsterk hånd med 2 kløveråpning.

Om det åpnes med 3 spar og pass-pass må nesten syd si 3NT. Da spørs det om nord strekker seg til 4NT, generell invitt som i så fall selvsagt blir tatt imot. Å invitere med 4NT er neppe opplagt, kanskje direkte feil, egentlig, selv om det blir riktig denne gangen. For den som sa 3NT vil forvente mer enn 11HP for en sånn løft. 

Det går godt an å "surre" det til litt i slike meldingsforløp, det er ikke så lett. Da finner de kanskje ikke lilleslem selv om makkerparet har 35 HP til sammen! 

I Trondhiem stoppet hele syv av 15 N/S-par i utgang. To par var i storeslem (7NT) og gikk bet. Resten spilte lilleslem, ett par i 6 kløver, resten var i 6NT. 

Det er to majorfinesser som begge må lykkes om det skal bli tretten stikk. To par (det ene de som ble nr. 2) delte toppen for -1470 for 6NT med tretten stikk. Å spille 3NT med tretten stikk ga -1.

Da er de syv 6.rundekampene i NM for klubblag spilt og disse finalelagene klare:

Sørreisa BK (Evenstad), Bergen Akademiske BK 2 (Høyland), Bergen Akademiske BK 1 (Bakke), Sunnfjord BK 1 (Vasset), Heimdal BK 1 (Bogø), Kristiansands BK 1 (Olsen), TopBridge BC 6 (Hagen). 

Resultatene fra 6.rundekampene finner du her.

Lagfinalen skal spilles på Dombås 29.mai -1.juni. I tillegg til de syv lagene som kom seg gjennom alle rundekampene vil det bli satt sammen et Arrangørens lag sånn at det blir åtte lag totalt som skal spille.

Å peke på noen klar favoritt er ikke så enkelt. Bergen Akademiske BK har to sterke og rutinerte lag med i finalen. Begge de lagene vil trolig være med i medaljekampen. Heimdal sitt ene finalelag vil nok også ha et ord med i laget. Og kanskje Sørreisa er en dark horse i dette feltet? 

Jeg nekter å tippe vinnerne, det blir det bare mobbing av når jeg bommer totalt. Men om noen hadde tvunget meg  til å tippe hvem som vinner gull så ville jeg sagt HEIMDAL BK 1. 

Vi kommer her i bloggen tilbake med mer forhåndsomtale og selvsagt rapporter og spill fra mesterskapet idet de er i gang med spillingen på Dombås. 

For å kunne spille VM for en annen nasjon enn sitt opprinnelig hjemland må man bo i sitt nye hjemland ("recidency") og ha gjennomført en «stand down» periode på 2 år fra man representerte sitt tidligere hjemland. På vår lag som hadde planlagt å spille TRIALS (landslagsuttak) for NZ Open Team var Irske Hugh Mc Gann påmeldt. Han har bodd i New Zealand i 4-5 år. Vi tenkte imidlertid ikke på at at han spilte for Irland for litt mindre enn to år siden (Marrakech). Søknad om dispensasjon ble avslått, og derfor ble det ikke noen uttaksturnering for New Zealand Open på oss. Jeg kommer derfor til å spille på seniorlaget (veteran) i Danmark i august. Min unge, ambisiøse makker Leon Meier (21) kan imidlertid selvsagt ikke spille senior. Han har allerede etter å ha spilt bridge i kun fem år representert New Zealand og ønsket å prøve seg igjen i år. Det måtte bli i uttaksturneringen for mix-laget. Han spurte Jan Cormack som for mange år siden pensjonerte seg når det gjelder internasjonal bridge fordi alderen tynget (hennes egne ord). Men Leon fikk henne med likevel, og de kvalifiserte seg for mix-laget som skal spille i årets VM. Det er et litt spesielt makkerpar når det gjelder alderen deres.

Jan Cormack er New Zealands Grand Old Lady i bridge og startet sin internasjonale karriere for mer enn 50 år siden! Hun er 83 år, og skal altså nå spille VM med en ung mann som nettopp har fylt 21 år! Jeg vet ikke sikkert, men 62 år i aldersforskjell kan kanskje være verdensrekord for et makkerpar i VM sammenheng?

Leon Meier (21) og hans...

...makker i VM, Jan Cormack (83)

Selv om Cormack for 15 år siden sa "nok er nok" med hensyn til internasjonal spilling hun fortsatt å spille og gjort det bra i nasjonal sammenheng. Her er et spill fra en lagturnering tidligere i år som viser at hun ikke har glemt sine gamle triks:

Jan åpnet med 1 ruter og hørte 2 spar fra syd, definert som svakt innhopp som jammen inneholdt ganske bra kort denne gangen. Vest doblet (hjerter), og etter pass fra nord meldte Jan (øst) 3NT. Spar 10 kom i utspill fra syd. Øst vant stikket med spar knekt. Siden syd trolig satt med sekskorts spar var det ingen umiddelbar fare selv med spar gjennom fra nord en gang. Ruterfargen kunne gi fem stikk, men det gjør den i så fall senere og, tenkte Jan. Kløver knekt ble spilt, liten-liten-liten (syd burde ha dekket). Så kom hjerter knekt som fikk løpe til honnør hos nord. Derfra kom spar til syds nier. Syd ville ikke sette opp spar konge (i så fall det niende stikket) og spilte kløver konge bl.a. for å ta bort inntaket til vests hjerterfarge. Kløver konge tok med seg esset og østs dame. Så ga kløver 10 (nord hadde stopper med nieren fjerdE) før hun gikk i gang med ruteren fra topp. Sitsen i den fargen ble oppdaget i andre ruterrunde, og dette var igjen:

Cormack hadde så langt tatt seks stikk og hadde to sikre stikk til, hjerter ess og ruter dame. Det blir åtte stikk totalt, men ringreven kjente igjen denne posisjonen og "leste" sitsen som en åpen bok. Nå spilte hun ruter dame og nok en ruter som nord stakk med knekten. Nord kunne ta for kløver 9 - forsvarets fjerde stikk - men så med to kort igjen måtte han spille hjerter fra kongen dobbel rett inn i vests saks, A-10. Utgang til bokføring i samme kontrakt som ble spilt ved det andre bordet, men der gikk spillefører gikk bet.