I Toronto har årets SUMMER NATIONALS startet. I helgen spilles kvalifisering og semifinale i VON Zedtwitz Life Master Pairs.

I kvaliken gikk det bra for Boye Brogeland som tok seg greit til semifinalen med 13.plass (av 246 par) sammen med amerikaneren Richard Zeckhauser.

Vi regner med at flere av de norske proffene (og kanskje andre nordmenn?) dukker opp på resultatlistene etter hvert. Det skal som vanlig spilles en rekke mesterskap frem til 28.juli. Hovedturneringen i Summer Nationals er den prestisjetunge lagturneringen SPINGOLD som starter mandag.

Mens vi venter på resultater og spill fra Toronto kan du bryne det på et motspill. Dette innlegget er en lett omskrevet versjon av en artikkel skrevet av Frank Stewart i bulletinen i Summer Nationals 2024. Det er kanskje ment for litt uerfarne spillere. Poenget kan nok være vanskelig å se for ganske mange.

Forsøk å gi (deg selv) en begrunnelse for det motspillet du velger.

Lagkamp

NORD

(BLINDEMANN)

Du sitter øst (bak blindemann) og har meldt inn 1 spar over nords åpning med 1 ruter. Hele meldingsforløpet blir kort:

Makker på vests plass spiller ut spar 10. Hva tenker du om dette motpillet?

Første tanke bør være at syd antagelig har A-J-x i spar. Hva må til for å bete 3NT da?

Slik så hele spillet ut:

Ved mange bord legger både motspillerne og spillefører på litt for automatisk i starten av slike spill. Det går mange steder spar 10 ut til damen fra øst. Hvis syd er en svak spiller stikker han med esset og tenker "jeg har jo en stopper til med J-x bak østs konge etterpå". Det er riktig, men da går det galt.

Spillefører er avhengig av ruterfargen. Så inne på spar ess over østs dame i første stikk spilles ruter. Vest hopper på med kongen og spiller sin siste spar. Øst setter opp resten av sparfargen mens han fortsatt har ruter ess som inntak med en bet som resultat.

Spillefører bør forhindre dette. Han må jo godspille ruteren for å komme til nok stikk. Håpet er at motspillerne har en ruterhonnør hver. Og da må forbindelsen brytes mellom Ø/V.

At øst har K-Q i spar er ganske opplagt. Så her er det "bare" for spillefører å ligge unna spar dame i første stikk. To stikk i spar får jo syd uansett.

Etter å ha vunnet for spar dame i første stikk fortsetter vel øst med spar, og knekten vinner andre stikk. Så ruter. Nå hjelper det ikke om vest stikker med ruter konge, for han har ikke flere spar å spille. Øst rekker ikke å godspille sparen sin før begge ruterhonnørene er gått, og spillefører vinner enkelt ti stikk.

Hva har dette med motspillsprøve å gjøre?

Jo, øst kan se for seg denne utviklingen og bør satse på at vest har dobbel spar og nettopp ruter konge. Så i stedet for å legge i spar dame legges liten i første stikk. Syd blir tvunget til å med knekten i første stikk, men da har vest en spar til å spille idet han kommer inn på ruter konge i første ruterrunde slik at øst får beholde esset som inntak. Dermed får forsvaret godspilt tre sparstikk i tillegg til kongen og esset i ruter – en bet.

Mandag starter det som betraktes som hovedturneringen i SUMMER NATIONALS som foregår i Toronto i perioden 18. - 28.juli.

Akkurat nå spilles parturneringer, og den tøffeste er Von Zedtwitz Life Master Pairs som avsluttes søndag amerkansk tid. Men det spilles også en rekke andre parturneringer.

Såvidt jeg har fått med meg er to norske spillere i aksjon så langt, Boye Brogeland i Von Zedtwitz og Sofie Græsholt Sjødal i NABC+ Open Pairs.

Brogeland ble nr. 22 i semifinalen sammen med amerikanske Richard Zeckhauser og skal spille i finalen som vil bestå av 78 par.

Sjødal ble nr.88 (av 248) i sin turnering sammen med amerikansk makker. 62 par gikk til finalen.

Fra bulletinen sakser vei et spill som Barry Rigal har fortalt om, et spill som inneholder et typisk parturneringspoeng - det lille ekstra stikket.

Før du får spillet kan du ta stilling til hvordan denne bestemte fargekombinasjonen bør spilles:

Å snakke om hvordan en farge skal spilles isloert sett kan bli noen gagner litt dumt, for det er alltid en kontekst. Det er ikke sikkert den beste løsningen matematisk sett er best i akkurat det spillet. Og for eksempel safespilling av en farge kan slå ut motsatt av det som er hensikten. Det bør ikke gjøres hvis det slipper inn motparten og de kanskje kan få seg en stjeling. Da blir safespillingen det motsatte, en taper stikk selv om fargen kanskje satt trill rundt!

Det er mange variasoner på dette. Stikkordet er kontekst. Hvordam ser hele spillet ut? Hva vet du? Hvile faremomenter er det med det ene valget eller det andre?

Med den aktuelle kombinasjonen er det normalt to tapere, det kan bli tre også. Kan en få spilt slik at det blir en taper?

Ja, her er to muligheter:

For det første kan K-Q sitte dobbel. I så fall er det bare å legge ned esset som feller en honnør, så spille liten fra begge hender og den andre honnøren kommer på. Så tas forsvarets tredje spar (tieren) ut med knekten etterpå - kun en taper.

En annen mulighet som forutsetter ett kort riktig plassert, vest må ha tieren dobbel og øst K-Q-x. Det sitter altså slik:

Løsningen her vil være å spille nieren å la den seile. Øst må bruke en honnør for eksempel damen, så neste gang spilles knekten som tar med seg kongen (hvis øst dekker), esset og tieren faller. Åtteren står og tar ut østs tredje lille spar. Dette er en såkalt intrafinesse.

Merk at om knekten spilles i første sparrunde dekker øst og esset finner. Da får forsvaret to stikk etterpå med sine gjenværende spar 10 singel hos vest og honnør dobbel hos øst, de to største sparene.

Over til spillet fra Von Zedwitz Pairs:

En spiller ved navn Milgrim satt syd og skulle spille 3 spar etter dette meldingsforløpet som var ganske vanlig rundt omkring i salen:

Det kan se ut som om øst kan få seg en stjeling hvis det kommer kløver ut. Men i så fall må forsvaret ha overgang i ruter slik at vest får komme inn å spille en tredje runde kløver. Og om de prøver å beholde overgang i ruter kan spillefører kaste en ruter på den andre hjerterhonnøren hos nord.

Da spillet forekom der Milgrim satt syd kom kløver 10 ut til østs ess. Øst gjorde det beste han kunne med ruterskift slik at Ø/V fikk tak i begge ruterstikkene - allerede tre stikk til forsvaret. Det kom etter dette kløver fra øst som gikk til åtteren, nieren og knekten. For spillefører kokte det nå ned til å løse sparfargen med en taper hvis kontrakten skulle kunne vinnes.

Milgrim satset på intrafinesse og tok en stor hjerter, stjal seg over til syd med en liten hjerter til trumf og spilte spar 9. Hvis vest dekker med tieren legges knekten som presser ut en honnør fra øst, og østs andre sparhonnør kan fiskes opp etterpå med A-8 på hånden.

Vest la imidlertid liten på spar 10 som fikk løpe til honnør. Øst spilte hjerter som ble vunnet hos nord, så spar knekt som løste fargen, kun en taper.

Å vinne 3 spar for +140 ga skyhøy score til N/S. Noen som fikk spille 2 spar og vant den akkurat fikk også over middels. For det er nokså naturlig og god bridge av Ø/V å være med til 3 ruter for å presse N/S opp et trinn. Ganske vanlig score var 3 spar med en bet.

Norske bridgespillere gjør det som regel godt overalt hvor de stiller opp. Det ble en formidabel suksess i EM for nasjonslag, bra resultater også i ungdomsmesterskapene som fulgte, men i US Summer Nationals var det imidlertid ikke helt så bra som vi har vært vant med. Denne gangen var det imidlertid færre norske med «over there» enn vanlig.

Da lagturneringen Chairman’s Cup i Sverige ble avsluttet forleden fortalte vi her i bloggen om norsk 2.plass, og et norsk lag til som kom helt til semifinalen, men de ble slått ut der. I tillegg til de sterke prestasjonene ble det faktisk et annet norsk lag som ble nr. 3 totalt. At det går an skyldes systemet i Chairman’s, en bonuscup for de som er slått ut i utslagsrundene – et slags andre «liv».

I de fleste andre andre internasjonale lagturneringer blir tredjeplassen avgjort mellom de to tapende semifinalistene, eller noen steder deler de to lagene 3.plassen. Men ikke i Chairman’s, der spilles altså denne bonuscupen som gjør at selv om man er slått ut tidligere kan man bli nr. 3 hvis man går ubeseiret gjennom bonuscupen.

Det norske laget som kalte seg General Valpolicella ble slått ut i Round of 16. Men i den følgende bonuscupen tapte de ikke en eneste kamp og fikk dermed til slutt 3.plassen, delt med det svenske laget som før de gikk inn i bonuscupen ble slått ut i semifinalen av det norske laget med Herland, Skimmeland, Bjørkan og Våge som ble nr. 2 til slutt.

På det norske laget som kom tilbake via bonuscupen spilte Ove Andersbakken, Villiam Ovesen, Arve Farstad, Svein Aril Naas Olsen og Jonny Hansen, og i siste del av turneringen fikk de med seg svenske P. Bertheau. I siste bonuskamp som måtte vinnes møtte de sine landsmenn på Underberg BC som altså tidligere røk ut i semifinalen (Evenstad, Forfot, Lunna, Karlberg og Fyrun). Det ble en jevn affære. Her er et avgjørende spill:

Dette er et typisk spill hvor det blir kamp om kontrakten, for den ene siden har veldig fin hjertertilpasning, den andre spartilpasning, og begge parene har flott fordeling. Da er det aldri helt sikkert hvor tidlig man skal gi seg.

General Valpolicella fikk som N/S spille 5 hjerter udoblet. Der er det enten en eller to bet, alt etter om man tar hjerterfinesse over kongen eller topper med elleve trumf til sammen. Finessen ble tatt, kun en bet, Ø/V +50.

Ved det andre bordet var Ovesen-Andersbakken med til 5 spar som Ø/V, og syd som hadde åpnet med 1 hjerter doblet kontrakten. Som en raskt kan se er det kun to rutertapere, men kløveren må tippes – normalt et ekkelt valg når man har ni stykker i fargen og mangler damen. Finesse eller toppe?

Det ble imidlertid ganske greit for Ovesen da han ventet med kløvervalget så lenge som mulig, og da var det plutselig ikke noe valg lenger! Syd hadde jo åpnet med 1 hjerter, og utover i spillet fant spillefører ut at syd også hadde tre spar, og fire ruter. Sammen med femkorts hjerter er det tolv kort, og da blir det kun igjen en kløver på han. Så esset fulgt av liten til finesse ble til en markert finesse, elleve stikk og +650. Spillet ga dem 12 IMP, og deres siste kamp som altså ga dem 3.plassen totalt ble vunnet med 8 IMP.