NBF avholder for tiden bridgekurs på BBO. Det er Spill Bridge 2, en forlengelse av nybegynnerkurset Spill Bridge 1. Det deltar mange entusiastiske elever som får onsdagskveldene en forlesning på en skoletime eller så, samt at de spiller en (kort) turnering etterpå.

Onsdag i forrige uke forekom dette instruktive spillet:

Vest åpnet med 1 ruter, og øst sa 2 kløver. I systemet elevene spiller/lærer seg er det svaret krav for en runde, og vest kom tilbake med 2 grand som viser 12-14 (de spiller med 15-17 grand i åpning). Nå skiltes veiene ved de forskjellige bordene.

Der jeg så på passet øst. Han tenkte på et vis korrekt, med bare 11 hp og maks 14 hos makkeren var det sannsynligvis for lite poeng til utgang. En kan innvende at å spille delkontrakt i kløver trolig er tryggere enn 2 grand med slike kort hvis man ikke tror man skal i utgang. Hvis det satses på utgang er det veldig ofte bedre å forsøke 3 grand enn 5 i minor. 

Mange mer erfarne spillere ville imidlertid lagt på til 3 grand med øst sine kort. Hans hånd inneholder mange potensielle stikk. Det er greit å være ganske disiplinert med hensyn til poengrenser og slikt i meldingene, særlig når det er balanserte hender. Men som vi var inne på i et annet eksempel denne kurskvelden er det jo til syvende og sist STIKK som gjelder, og avgjør det endelige resultatet på spillet, ikke honnørpoeng! Her har øst kort som ganske greit vil gi mange stikk.

Og 3 grand er en bra utgang.

Den riktige spilleplanen i grandkontrakt med disse kortene er instruktiv. Nord spiller ut spar 10 (høyeste fra sekvens og mellomsekvens, her 10-9). Først vurderer spillefører hvor mange stikk han har, og her er det med spar ut to i den fargen, ruter ess og hjerter ess. Men det er et stort potensiale i kløverfargen. Etter å ha presset ut kløver ess har spillefører fem godspilte kløverstikk. To stikk i spar, to røde ess og fem i kløver blir ni stikk til sammen.

Men spillefører må være våken, faktisk allerede i første stikk. Sånn er det faktisk ofte, feil skjer i første stikk. Derfor må det planlegges allerede før det stikket spilles.

Ofte når man har en slik langfarge som må spilles god på den ene siden i grandkontrakt er det et stort poeng i å sikre seg at det er inntak til fargen etter at den har blitt godspilt.

Hvor er inntaket til øst i dette spillet? Hjerter dame kunne vært et inntak om nord hadde hatt kongen. Men det er enklere enn som så, faktisk.

På sparutspillet fra nord virker det naturlig å forlange damen (eller knekten) i første stikk. Den vinner i så fall stikket. Senere har da Ø/V A-3 mot J-6 i spar, og med sparspill fra syd idet han er inne på esset får nord godspilt sparfargen sin. Merk at riktig motspill er å ikke ta for kløver ess med det samme, for gjøres det vil spillefører ha en kløver han kan spille seg over til øst med.

Om motspillet er riktig (syd tar for kløver ess andre eller tredje gang) blir det vanskelig for spillefører idet syd så spiller spar. Da hjelper det ikke spillefører om nord har hjerter konge heller. Før spillefører i så fall hadde kommet seg over til øst på hjerter dame (hvis nord hadde hatt hjerter konge) til kløverstikkene ville nord kommet inn på hjerter konge til sparstikkene sine.

Løsningen ligger i sparfargen.

På utspillet skal spillefører følge med sekseren fra øst og ta esset fra hånden. Så godspilles kløverfargen. Nå sitter spillefører igjen med 3-2 i spar mot Q-J, og det er et sikkert inntak til øst etter at kløverfargen er godspilt!

Merk at i sparfargen isolert sett får spillefører alltid to stikk, aldri mer, aldri mindre, uavhengig av om han spiller damen eller liten fra øst i stikk en. Men det viktige her var å innse at østs spar er inntaket som behøves for å komme seg over til de deilige kløverstikkene, men bare om spar ess spilles i første stikk!

VM (Bermuda Bowl, Venice Cup og Seniors Bowl) spilles i Lyon, Frankrike i august. Som nevnt i min kommentar til den norske landslagstroppen er dessverre ikke Norge kvalifisert verken i åpen klasse eller dameklassen. Det blir likevel helt sikkert mange nordmenn på plass i Lyon for å spille World Transnationals Teams som foregår mot slutten, idet lagturneringene har kommet i gang med sluttspillet.

I Bermuda Bowl blir det likevel nordmenn i aksjon. Tor Helness og Geir Helgemo stiller som vanlig for Monaco. Denne uken ble det bestemt at også undertegnede er klar for Bermuda Bowl for fjerde gang siden 2011, det på New Zealand sitt lag. "Helgeness" sitt lag har selvsagt soleklart større sjanser til en topp plassering enn New Zealand, Monaco blir en av gull-favorittene. Men i bridge-OL i Polen i fjor overrasket New Zealand og kom helt til kvartfinalen. Om den hadde blitt vunnet ville det ført til GeO og lagkamerater mot selveste "Helgeness" i semifinalen! Det skjedde dessverre ikke, men både jeg og mine lagkamerater (samme lag som i Polen) ser veldig frem til å få bryne oss mot verdenseliten i Lyon. 

Vakre Lyon blir åstedet for årets VM

Den norske modellen med landslagstropper som lagene etter hvert blir tatt ut fra, og ingen uttaksturnering (trials) som i mange andre land, blir selvsagt diskutert. Opplegget i New Zealand er mye verre, nesten en farse. Uansett hvem som blir tatt ut blir det heftige diskusjoner etterpå, og det er fordi kriteriene uttakskomiteen bruker er temmelig uklare. Denne gangen var det likevel ingen bombe at det åpne laget ble identisk med laget som spilte bridge-OL i Polen i fjor. Men de høye herrer liker å være generøse og la mange forsøke seg, og sender derfor ikke det samme laget til Asia Pacific Championship (omtrent som EM i Europa) i juni, noe som ville vært en ypperlig oppkjøring for VM-laget. New Zealandske landslags største problem er mangel på internasjonal matching, ganske naturlig pga. vår håpløse geografiske posisjon. Men sjefene bryr seg ikke om det, her er det visstnok mer viktig å gjøre mange fornøyde. Så blir det motsatt, mange misfornøyde og fryktelige hylekor i flere variasjoner.

Butlerberegning i noen bestemte turnering er ett av kriteriene for uttak av våre lag. Det er etter min og andres mening hårreisende, i alle fall om man vurderer parenes butlerscore på kort sikt, og spesielt hvis resultatene blir regnet ut i store felt hvor nivået er ujevnt. I den ene uttaksturneringen var det slik at Ø/V i de siste kampene fikk utleverte en rekke utganger og 4-5 slemmer som enkelt ble vunnet. De som satt den retningen behøvde ikke spille godt. Bare de meldte 80% av de ganske opplagte utgangene og slemmene ville de få god pluss på butleren fordi en haug med par langt ned på resultatlisten rotet det til i mange av de spillene. Satt man mot et godt par og så på at de meldte alt var det bare å notere seg for -50 IMP på 14 spill, uten å lagt et feil kort.

Slike runder får alle, både minus- og plussrunder, men i en enkelt turnering kan det slå veldig skjevt ut. Over (lang) tid jevner nok den faktoren seg ut. Men hvis butlerberegning skal brukes for å se på hvor godt et par har spilt må man se det over mye lengre tid, ikke over et par turneringer, men kanskje over et par år. For å vinne ut hvor godt (eller dårlig) et par har gjort det i en enkelt turnering må man gå inn å analysere det som har skjedd.

Her et eksempel på hvordan butler-impene slår ut tilfeldig uavhengig av om du gjør noe godt eller dårlig, eller gjør ingen ting egentlig. Spillet er fra den siste en av de såkalte "trial-turneringene våre.

Du har fått utlevert 17hp, og temmelig overraskende åpner makker med 2 grand, 20-21!

Hva melder du?

Svaret er vel 7 grand, vi har 37-38 hp, og da nytter det ikke å finne ut noe mer enn at det trolig er tretten stikk. Og det ble hva mange meldte uten å tenke særlig mer over det. Eneste bekymring kan være at makker har oppgradert en 19-poenger til 20, så har vi «bare» 36 poeng til sammen og kanskje mangler ett ess! Løsningen på det er å ta det litt rolig, for eks. melde Stayman (Puppet Stayman). Da kan du få satt en trumffarge (enn så lenge, du melder grand til slutt). For eksempel om makker sier 3 grand på 3 kløver kan du melde 4 kløver naturlig. Over et cuebid fra åpneren kan du så melde 4 grand for å forsikre deg om at det ikke mangler ett ess.  Siden det ikke gjør det avslutter du med 7 grand. Hvis du har litt dårligere tid så melder du 7 grand direkte over 2 grand. Og slik alle kortene så ut tar spillet like liten tid som meldingsforløpet:

Meldt og vunnet 7 grand burde ikke gi utslag i dette spillet. Men i et stort og ujevnt felt er det alltid flere som bommer og spiller lilleslem, sogar noen par i utgang! De som satt N/S og noterte +2220 fikk hele 7 IMP på butleren, og de som sitter i mot har vel ikke fortjent minuspoeng i det hele tatt. Hvis det er mange slike spill kan butlerresultatene bli et lotteri. 

I samme kamp slo dette spillet kraftig ut, både i kampresultatene og på butleren:

Det er ikke unaturlig å melde 6 spar med dette. Kontrakten har noen sjanser selv om ikke spar dame faller som den gjorde i Auckland.

Men hvem blir spillefører i 6 spar?

Det avhenger av hva slags system man bruker. Svært mange spiller nå til dags med såkalte "kløverføringer", dvs. svarene på åpning 1 kløver viser fargen over (for eks.:1 hjerter viser minst fire spar). Opplegget er godt, ingen tvil om det. Men med sterke svarhender kan det noen ganger få en utlisiket effekt, den svakeste hånden blir spillefører om det er tilpasning i svarerens majorfarge. Her har nord og syd omtrent like gode kort, og da er det ofte tilfeldig hvilken hånd som egner seg best som spillefører. Etter "kløverføringer" går det 1 kløver 1 hjerter (nord) som viser spar, og syd blir spillefører i sparkontrakt. I dette tilfellet utgjør det en stor forskjell. Hvis syd blir spillefører er det mye vanskeligere å vinne 6 spar om vest spiller hjerter ut. Selvsagt kan slemmen vinnes ved å gå opp med hjerter ess, ta ut trumfen i tre runder siden damen komfortabelt faller, og så kaste en hjerter hos syd på den fjerde ruteren. Men spillefører vet ikke at det sitter slik, og om utspillet er fra hjerter konge kan det være et bortspill å ikke ta hjerterfinessen.

Omtrent to tredeler av N/S-parene meldte 6 spar. Av de vant de fleste kontrakten, men ni sydspillere gikk bet etter hjerterutspill.