Det amerikanske sommermesterskapet i Chicago går mot slutten. I hovedturneringen for lag (SPINGOLD) har lagene med norske deltakere røket ut, det ble slutt i Round of 16. Nå gjenstår kun finalen i den turneringen, og de fleste av de som er slått ut av Spingold har spiilt  ROTH OPEN SWISS TEAMS hvor det har vært kvalifisering. Der ble ROSENTHAL (Bakke, Brogeland, Helgemo) kvalfisert med 2.plass. LEVINSON (Kvangraven, Brekka) gikk også videre 21. plass.

I SPINGOLD var det vel ingen direkte sensasjon at ZIMMERMANN ble slått av FLEICHER, et lag bestående av italienske, franske og amerikanske toppspillere. Men det var en sensasjon at ZIMMERMANN sitt stjernelag ble feid av banen med 100 IMP!

I finalen møter FLEICHER det svenske laget (pluss en italiener) BREMARK som er laget som slutt ut ROSENTHAL i Round of 16. 

En liten sensasjon i SPINGOLD var det at lag HANS ikke var lungt unna å nå finalen før de ble slått av BREMARK. HANS består av spillere fra Australia samt en spiller fra New Zealand. Halvveis i semifinalen mot BREMARK ledet lag HANS, men mot slutten ble svenskene for sterke og vant til slutt med 35 IMP. Her er et spill fra perioden BREMARK tok kommandoen i den kampen:

Du kan forsøke å legge en spilleplan i 4 spar etter ruter 7 ut til esset og mer ruter, vest følger da med en mindre ruter. 

Det blir fort to spartapere, men kan kanskje bli kun en trumftaper hvis det treffes på hvem som eventuelt har esset dobbel. Men om det blir to trumftapere som du må regne med må nok hjerterfinessen gå. Og gjør den det er det muligheter for å få tre hjerterstikk slik at du ikke blir avhengig av kløver konge hos vest også.

Jeg tror hjerterfinesse i stikk tre er riktig spilt, men det er selvsagt sagt med fasit i hånd.  

Slik hele så spillet ut:

Meldingene er litt uvanlige (1S-4S), men det er fordi det paret spiller Presisjon hvor syds åpning er begrenset til 15 poeng. 

Syd for lag HANS spilte trumf til damen og østs ess. Øst spilte spar tilbake, og syd la liten slik at vest kom inn. Derfra kom kløverskiftet og det ble bet med to spartapere en rutertaper og en kløvertaper. 

Med hjerter til knekten i tredje stikk ville det gått bra da han ville rukket å få tre hjerterstikk og dermed ett avkast for en kløver fra syds hånd. 

Ved det andre bordet fikk syd det litt enklere da vest spilte ut hjerter så spillefører måtte prøve finessen i første stikk. Den holdt, så ruter til liten og syds dame som vant stikket. Nå tok Upmark nok en hjerterfinesse og kunne gå på trumfen etterpå. Han tapte kun to trumfstikk og ett stikk i ruter da en kløver fra syd forsvant på det tredje hjerterstikket. Ti stikk og pluss 420 var verd 10 IMP på veien mot finale mot lag FLEICHER. 

EM er avsluttet, og nå er for de fleste norske bridgespillere det neste store i bridgen den norske bridgefestivalen på Lillehammer i begynnelsen av august, og for enkelte også den svenske festivalen. De som virkelig er bridge-globetrottere skal før det til USA, nærmere bestemt Chicago hvor Summer Nationals spilles i juli.

Vi tar et lite tilbakeblikk på et interessant spill fra EM i Strasbourg forleden. Det ble presentert her i bloggen, men det har noen flere poeng enn det som ble nevnt i rapporteringen av hva som hendte i den kampen vi snakket om. Fredrik Helness har tipset meg om en mulig utvikling i spillet som fører til en intressant sluttposisjon.

Vanlig kontrakt var 4 spar. Hvis spillefører får ordnet seg en hjerterstjeling hos nord – den korteste trumfhånden - blir det ett ekstra stikk og man får syv trumfstikk i alt. Sammen med hjerter ess og to toppstikk i kløver gir det utgang til notering.

Vi nevnte at blant andre Helgemo fant det gode trumfutspillet, og da spillefører dukket en hjerter kom mer trumf. Da ble det til slutt tre hjertertapere og en rutertaper – en bet.

Utviklingen i spillet kan imidlertid skje på andre måter etter trumf ut. Heller enn å dukke en hjerter i andre stikk er det for eksempel bedre å spille på ruteren. Det kan se ut som om å gi bort to ruterstikk fører frem. Altså, trumfutspillet vinnes hos syd, så ruter 10 i stikk to, og vest stikker. La oss si han fortsetter med en andre runde trumf til damen. Nå spilles stor ruter fra nord. Hvis øst hadde fulgt farge nå (eller kastet et kort) kunne spillefører kastet en hjerter og fått godspilt ruteren, og det kunne blitt overstikk i denne utgangen. Men i andre trumfrunde setter øst i sin tredje trumf så spillefører får ikke gitt bort til vests andre honnør.

Kontrakten kan likevel fyke hjem etter en slik start om det spilles godt, det må bare en liten glipp til i det videre motspillet.

Det har altså startet med trumf ut, ruter til vest i stikk to, trumf til damen og ruter dame som øst setter i en trumf på. Syd trumfer over og dukker en hjerter. Nå er det ikke for å få trumfet hjerter, for det er jo ikke trumf igjen hos nord. Å gi bort hjerterstikk nå er for å få tempoet i orden for en skvis («rectify the count»). La oss si øst vinner det hjerterstikket (det skjedde ved noen bord). Nå virker det naturlig for øst å spille mer hjerter, det er jo som nevnt ikke trumf igjen hos nord.

Men det motspillet er ikke godt nok! For da gir spillefører bort det stikket også, og nå har han fått «rectified the count», dvs. gitt bort to hjerterstikk og ett ruterstikk, og tempoet er i orden for en skvis. Nords ruter er trussel mot vest (det vet spillefører), og om øst er den som holder hjerteren (veldig sannsynlig) skal det bli vanskelig, eller egentlig umulig for Ø/V å holde kløveren! Det er nok at hjerter sitter 4-3 hvis det er øst som har fire.

Idet Ø/V har fått to hjerterstikk (vest vinner kanskje i andre hjerterrunde med kongen) spiller de kanskje kløver, og den vinnes med kongen. Nå kan spillefører ta for hjerter ess for oversiktens skyld. Da oppdages at, joda, øst har hjerterholdet. For en spiller som kjenner igjen mønsteret for en tosidig skvis er det nå omtrent «claim».

Syd dundrer i vei med alle trumfene, og før den siste ser det slik ut:

Spillefører har gitt bort tre stikk; ett i ruter og to i hjerter. Idet han/hun tar den siste trumfen er egentlig det eneste som må gjøres å følge med på om vest kaster ruter konge, eller om øst kaster sin siste hjerter. Hvis ikke de gjør prøves kløveren som faktisk står til slutt!

På spar 8 må vest holde ruter konge og det blir kun en kløver igjen på den siden. For kastes ruter konge kaster selvsagt spillefører kløver 8 og tar de to siste med kløver ess og ruter knekt. Så vest kaster kløver og kan ikke lenger stoppe den fargen. Ruter knekt som har gjort sin nytte som trussel kastes fra blindemann.

I det samme stikket er det nå øst sin tur til å bli skviset. Han må også ned på to kort og må holde hjerter knekt, hvis ikke tar spillefører for hjerter 9 i nest siste stikk og kløver ess til slutt. Så øst må ned på singel kløver han også, og da tar spillefører for kløver ess og kløver 9 gir det tiende stikket.

Men kontrakten kunne vært betet selv om spilleføringen legges opp for å få til denne skvisen.

Motspillet frem til at øst satte i en trumf da spillefører forsøkte å godspille ruterstikk var godt. Men idet øst vant hjerterstikk i første hjerterrunde og litt naturlig fortsatte fargen må han i stedet skifte til kløver for å bete kontrakten. Spillefører må nemlig gi bort ett hjerterstikk til for å få tempoet i orden til skvisen (få gitt bort tre stikk), og idet de kommer inn igjen fortsetter forsvaret med en andre runde kløver. Dermed brytes forbindelsen mellom nord og syd, og forbindelse mellom hendene er nødvendig i slike skvisposisjoner.

Det amerikanske sommermesterskapet er over, og nå er det for mange over til Skandinavia for å spille. Den danske bridgefestivalen er allerede ferdigspilt, og i helgen starter den svenske. På Lillehammer starter den norske bridgefestivalen lørdag 5. august. 

I Chicago ble SUMMER NATIONALS avsluttet med at lag FLEICHER (Martel-Fleicher fra USA, Lorenzini-Bessis fra Frankrike og Sementa-Versace fra Italia) vant finalen i Spingold hvor de slo lag Bremark som bestod av svenske spillere og en italiener.

De norske som var slått ut av Spingold avsluttet med å spille ROTH SWISS TEAMS hvor lag Rosenthal (Helgemo, Bakke og Brogeland) ble nr. 6. Levinson (Grude, Kvangraven og Brekka) ble nr. 17 etter å ha kvallet til finalerundene i en turnering hvor det startet med hele 137 bord!

I Spingold-finalen var det en rekke store spill, både lille- og storeslemmer. Her er ett av dem:

Giver vest, alle i sonen

Hvordan ser du på det om makker åpner med 3 spar og du har dette å bidra med? Og hva er avtalene over en slik sperremelding?

Sementa meldte 4 kløver som ble alertert og forklart som Key Card Blackwood. Noen bruker kanskje den meldingen som naturlig, men det er neppe nyttig særlig ofte. Andre bruker det vel som cuebid (kontrollmelding), og det kan ha noe for seg. Det italienske paret har antagelig funnet ut at det er sjelden svarhånden til en 3 åpning har bruk for å kontrollmelde da det er han selv som må ha kanonkort og normalt kontroll i alle farger for å gå på mot slem over makkerens sperreåpning. 

Vest viste ett nøkkelkort (trumfkongen). Øst sa 5 hjerter, spørsmål om spesifikk konge. Noen bruker spørsmål om trumfdame i en slik situasjon, men det er neppe veldig nyttig heller i denne settingen hvor vest har åpnet med 3 spar og øst går på rett mot slem.

Vest fortalte om kløver konge, og øst kunne telle tretten stikk om ikke vest satt med kun sekskorts spar (usannsynlig) for sin sperremelding i sonen. Øst meldte 7 spar. Slik så hele spillet ut:

Sementa kunne vel like godt meldt 7NT, men det kunne kanskje vært en liten ekstra sjanse i trumfkontrakt om vest mot formodning satt med kun sekskorts trumf.

Spillet var rett frem, claim etter første stikk, FLEICHER +2210. 

Ved det andre bordet var ikke øst så optimistisk og BREMARK sitt Ø/V par stoppet i 6 spar. Dermed ga spillet 14 IMP til vinnerlaget.

Hvor mye de vant finalen med?

14 IMP.