Hvis det dreier seg om marginale slemmer «krangler» vi noen ganger etter spillet om det var en god nok slem, eller om man burde stoppet utgang. Slike diskusjoner forekommer både om noen fikk hjem en hardmeldt slem (var det flaks?), eller om det ble bet (uflaks?). Prosentsjanser er en ting, men det er vel en gammel «sannhet» som sier: «En god slem er en slem som står», uavhenig av hva prosentsjansen for slemmen var om en ser bare på de to hendene mot hverandre.

I det danske mesterskapet for dame-par var det en slik slem. I det tilfellet handlet det også om å få slemmen på rett hånd. Og hva som er rett hånd kan av og til være litt tilfeldig.

Ofte er det slik at det lønner seg å spille kontrakten av at den som har de beste kortene. Det er for det første fordi motspillerene i så fall ikke får se alle de gode kortene på bordet og dermed vil de få det vanskeligere med å finne det svake punktet. Dessuten er det ikke sjelden en fordel at utspillet går gjennom den svake hånden som blindemann og rett inn i spillerens hånd hvor de fleste honnørene finnes.

I den nevnte mesterskapet i Danmark var det imidlertid motsatt i dette spillet hvor det faktisk var best at den med de svakeste kortene ble spillefører.

Giver vest, N/S i sonen

Er dette en bra slem?

Både 6 hjerter og 6 spar er brukbare slemmer, men 6 spar er klart bedre enn 6 hjerter. I hjerterkontrakt må ruterfinessen gå, og hjerteren må gi kun en taper. I sparkontrakt er det bedre sjanser. Hvis sparen sitter 3-2 og hjerteren kan godspilles for fire stikk vil to hjerterstikk gi avkast for to rutere hos syd. Da blir det bare å stjele en av nords rutere og kaste en ruter på den andre kløverhonnøren.

Det kan komme ruter ut som er ubehagelig hvis syd er spillefører. Og det er jo syd som har de overlegent sterkeste kortene med hele 24 HP. Om det kommer ruter ut og syd er spillefører må finessen gå i første stikk, for spillefører har ikke fått satt opp hjerteren til ruteravkast. Hvis den svake hånden (nord) er spillefører, vanligvis ikke det beste, er det en bedre sjanse i 6 spar, for da er ruteren beskyttet og spillefører får tid til å godspille hjerteren. I så fall vinnes tolv stikk i 6 spar om det ikke sitter alt for galt.

Hvis trumfen (spar) sitter 4-1 med en 4-1 sits som kan løses uten taper (knekten singel eller fire spar med knekten hos øst) må ruterfinessen gå også i sparkontrakt fordi det må tas fire runder trumf.

Sparen satt 3-2, men det norske paret Torild Heskje og Tove Haugen fikk 6 spar på syds hånd som normalt altså vil vært det beste med så stor forskjell i styrke på de to hendene. Sånn som kortene så ut var det fare på ferde om vest fant ruterutspillet. Slik så hele spillet ut:

Som du ser står 6 spar spilt av den svakeste hånden, nord. Ruteren er beskyttet, og spillefører tar simpelthen ut trumfen og godspiller hjerteren som gir fire stikk selv om den sitter 4-1, fordi øst har singel honnør.

Joda, det ville blitt bet om vest hadde truffet ruterutspillet siden øst satt med ruter konge. Selv ville jeg kanskje prøvd kløver dame i utspill, men mot det norske paret valgte vest å spille ut trumf. Dermed føk 6 spar hjem, og det ga delt topp med ett annet par (96,9%) på veien mot norsk bronsemedalje i mesterskapet.

Samtidig som Knock-Out kampene i lag er i gang har både OPEN PAIRS (Open og Women) og BAM (Board-a-Match) startet. Vi kommer tilbake med mer om de turneringene som nettopp har kommet i gang.

Hvis ikke undertegnede har kommet ut av tellingen (det skjer...) så er det norske spillere på seks av de 32 lagene som fortsatt henger med i OPEN TEAMS. Desuten spiller MOTHERS AND DAUGHTERS med de to norske mor-datter parene kvartfinalen i WOMEN. Det norske laget leder med 10 Imp etter 14 spill.

I begge klassene skal det spilles fire sett x 14 spill, totalt 56 spill. Så det er for tidlig å se noen klar trend i de fleste kampene som stort sett er ganske jevnspilte så langt (14 spill). Både MAVERICK (Aa-Livgård) og ROSENTHAL (Bakke, Brogeland og Helgemo) leder sine kamper, men ingen av dem har noen stor ledelse.

Vi tar med et interessant spill fra vinnerlaget i kvaliken (ZIMMERMANN) sin kamp.

Et fenomen jeg har sett ganske ofte i store lagturneringer skjer i tilsynelatende uinteressante spill hvor stort sett alle spiller samme kontrakt. Men i en eneste kamp, ved begge bord i akkurat den kampen skjer det noe helt annet. Og det skjedde tidlig i første sett i dette spillet:

Dette er en normal utgang. Resultatene på spillet viser en endeløs rekke med 490 og 460 til Ø/V i 4NT, noen få 400 eller 420 i 5 kløver. Ingen delkontrakter, ingen slemmer, ingenting annet..., og buttspill, eller 1-2 IMP utslag her og der.

Unntatt i en kamp.

Det var i ZIMMERMANN sin kamp mot nederlandske MIKADINHO. Det er jo ingen god slem dette her. For det første: i kløverkontakt mangler ett nøkkelkort og trumf dame. Dessuten vil sparutspill føre til bet uansett om kløveren ordner seg med en taper.

MIKADINHO sitt Ø/V-par meldte 6 kløver likevel. Da det kom hjerter i utspill stod slemmen, kun en kløvertaper. Spartaperen kunne kastes på vests hjerter etter å ha fått tatt ut motpartens trumf. Dermed ble det notert en massiv +920 til MIKADINHO, og det ville altså vært gevinstspill i samtlige andre kamper.

Men ikke i deres kamp.

Ved det andre bordet meldte syd inn 1 ruter over østs 1 kløver. Vest doblet, nord sperret med 3 ruter, og det gikk pass-pass til vest. Han doblet igjen, og da øst passet ut ble N/S som eneste par spillende kontrakt i dette spillet. Og 3 ruter doblet ble ingen fest da det kom et godt motspill av Brink-Drijver.

De tok tre hjerterstikk og kløver ess før øst skiftet til spar 10. Vest lå unna den, og da hadde forsvaret fortsatt overgang i sparfargen idet øst kom inn i trumf. Spillefører gikk på trumfen, og øst stakk seg inn. Han spilte sin andre spar til esset. Spar til stjeling ga dem tre trumfstikk i alt, og da kostet «festen» -1100 for N/S-paret.

«Stakkars» Ø/V ved det andre bordet kan man kanskje si, for før lagkameratene gikk 1100 i bet hadde de toppen Ø/V for 920. Men +920 ble altså tapt spill, 5 IMP til ZIMMERMANN.