Det var ikke ment å handle om bridge denne uken for undertegnede som tirsdag tok turen til sør-øya på New Zealand (Christchurch), litt for å komme vekk fra bridgen - det har vært mye den siste tiden. Anledningen er et pokermesterskap, men selvsagt var det ikke til å unngå å treffe på noen bridgespillere herfra. Og da blir det bridgehistorier, enten man vil eller ikke...

Dette handler om hvor rigid regelrytter man skal/bør være når noen legger feil kort, eller tar opp feil melding fra meldeboksen og slikt -  rene uhell. Spilt kort, melding avgitt, eller ikke? Ved bordet i face-to-face turneringer hender det at selv svært ambisiøse spillere lar motstanderen slippe unna (ta tilbake kortet) hvis det er et uhell som har skjedd, men andre er regelryttere og vil ha poengene. For noen av oss - vi er bare mennesker - spiller det vel litt rolle hvem det er som har gjort feilen, eller vært uheldig. Man vet jo hvem som er regeryttere og absolutt vil ha poengene samme hvordan de får dem, selv om det ikke har noe med bridge å gjøre. Noen vil vel si at turneringsleder alltid bør tilkalles, og det er nok reglene. Men i praksis så ordnes slikt i all minnelighet enkelte ganger: "ta tilbake det kortet du". 

Det er klart at når det gjelder slik er det en grense et sted. I bridge handler det jo om å være konsentrert også. Så hvis en spillefører spiller for eksempel et kort fra bordet og så plutselig oppdager at han har glemt at han burde gjøre noe annet så er det spilt kort, manglende konsentrasjon. Men det er klart at det her blir noen grensetilfeller.

På Realbridge er det som mange kjenner til en "undo-funksjon". Den skal brukes kun ved helt klare feilklikk "mis-click"). Den brukes ganske ofte, og det er ingen tvil om at noen utnytter det og prøver seg med en "undo" når de har vært sløve. Om det er over grensen til manglende konsentrasjon eller om det er et rent uhell blir det turneringsleder som avgjør.

Det eventyr-spillet du skal få se nå er ikke eventyr, det forekom på Realbridge forleden. Han som fortalte det la til at N/S er et par som forsøker alt de kan for å utnytte reglene for å få poeng - et ganske upopulært makkerpar.

Kontrakten er 6 hjerter! Ja, det er selvsagt alt for hardt. Jeg spurte min venn, vår helt, eller antihelt(?) om du vil om hvordan meldingene gikk. Men da kom det det kjappe svaret: "Don't ask".

Det hører med til historien at nord som er av typen som notorisk tilkaller turneringsleder for alt mulig. Før dette spillet som var rundens spill startet "ropte" han på turneringsleder og klaget på at vår helt (øst) kom litt sent til bordet (eller kom på skjermen). Han hadde imidlertid vært toalettet, og turneringslederen kunne ikke gjøre særlig med det...

Vel, 6 hjerter er prøven. Det hender man har havnet alt for høyt, men lysnet litt da det kom trumf ut fra syd til liten, irritert liten fra nord, og knekten. En får gjøre det beste ut av det i denne hårreisende slemmen, så hva spiller du nå?

Vel, det står jo 6 hjerter om sparfargen gir fire stikk så en minortaper kan kastes. Det nytter ikke å satse på ruter, for så snart N/S kommer inn tar det selvsagt ett stikk i kløver. Så spar må sitte veldig snilt, syd må ha både knekten og kongen.

Det er imidlertid kun ett inntak til hos øst så det må spilles spar med det samme. For to sparfinesse må tas, den første dypt. Vår helt gjorde det, åtteren fra hånden til liten fra syd og vest. Nord fulgte også med liten! Hurra! Nå er det bare å dra spar 10 å la den seile om syd legger liten igjen, for åpenbart har han både kongen og knekten. Du er i ferd med å få hjem en slem som garantert blir et stort gevinstspill!

Men det var ikke over. Idet spar 8 vant stikket lyste det "kan jeg får en undo" på skjermen". Det var nord som ba om det. 

Turneringleder kom og snakket kun med nord, de tre andre ble koblet fra den diskusjonen. Da turneringsleder kom på skjermen igjen sa han spill videre, ingen "undo" akseptert.

Hva har skjedd?

Det er klart at nord må ha vært ukonsentrert og kunne stukket spar 8, så den dobbelfinessen du hadde tenkt å ta går ikke likevel. 

Øst spilte derfor spar 10 til damen, nord fultge med liten. Det kunne vært knekten, i så fall ville det gått trumf og trumf til øst fulgt av liten til nieren i fargens tredje runde. Men siden nord altså fulgte med liten tok spillefører ut trumfen og spilte spar, og det satt slik fra start:

Med først en dyp sparfinesse som holdt (!), og deretter ikke flere dype sparfinesser fordi nord avslørte seg ved å be om undo ble 6 hjerter vunnet.

Hvis ikke nord hadde spurt om undo ville spillefører garantert tatt en dyp finesse til da forutsetningen jo var at syd hadde K-J, kanskje fjerde. Og det så jo ut som det satt slik da åtteren holdt i første sparrund! Men nord avslørte seg da han ville gjøre om feilen sib, en feil som vel er mangel på konsentrasjon? Eller?

Til slutt er det kanskje et spørsmål er det om spillefører fikk uautorisert informasjon av det at nord ba om "undo". 

Vel, det var nords handlinger som førte til den informasjonen. Må da spillefører med viten og vilje spille seg bet når han tilfeldigvis har fått slik informasjon? Nord mente det og ropte på turneringsleder for tredje gang på ti minutter. Turneringslederen var dog ikke medgjørlig, resultatet sto, 6 hjerter med tolv stikk.

Nord falt for eget grep. En higen etter poeng for enhvær pris, gjerne ved hjelp av å utnytte regelverket maksimalt gikk helt feil.

Jeg skal ikke si for mye om hva som er rett og riktig her i henhold til lovene. Men det er klart at mer onlinebridge som det har blitt fører til noen tilfeller som blir litt annerledes enn i face-to-face bridge.   

Da Nicolai Heiberg Evenstad og Nils Kåre Kvangraven vant en stor parturnering i USA forleden oppstod en nydelig sluttposisjon i en delkontrakt. Spillet forekom mot de som ble nr. 2 i turneringen, amerikanerne Daniel og Sam Lev. 

Meldingene gikk 1 hjerter (syd) og svaret 1NT fra nord (som selvsagt kan diskuteres), så pass rundt. Sam Lev ble spillefører. 

Motspillet gikk på skinner etter at Nils Kåre (øst) spilte ut spar som gikk til liten og damen. Nicolai skiftet til liten kløver som gikk til åtteren, nieren og esset. Spillefører tok sparstikkene sine, og vest kastet en liten ruter, øst en liten hjerter. Så kom hjerter fra syd som vest la liten på, og øst vant med kongen før han spilte liten hjerter tilbake til vests dame. Derfra kom kløver knekt dekket med damen og kongen. Nå har nord en kløverstopper med 7-4 bak vests 10-3. Men øst spilte nå kongen og esset i hjerter. Dette var posisjonen før den siste:

Nicolai hadde god oversikt. Men han visste ikke om nord satt med ruter konge, eller om øst hadde det kortet. Hvis nord har kongen er det et skvisinnspill som skal til for to bet. Nord må i så fall ned på kongen dobbel i ruter for å holde kløveren. Da kommer kløver til tieren og inn med nord på kløver 7 fulgt av at nord må spille unna ruter konge. Forsvaret får i så fall to bet med to ruterstikk til slutt. 

Siden øst har ruter konge kan Ø/V ta alle de siste stikkene med tre ruterstikk. Men Nicolai så at de kunne få resten selv om han tok høyde for at nord kunne ha ruter konge, så han kastet ruter 10. For nå ble nord skviset sønder og sammen! På hjerter ess måtte han enten gi opp kløveren, eller gå ned på ruter dame dobbel. Han kastet en ruter og igjen satt med Q-9 dobbel. Men da to Ø/V resten med ett kløverstikk og tre ruterstikk, det siste til østs ruter 6. Tre bet ga en score oppunder mønet for det norske paret, og forskjellen på +100 og +150 til Ø/V var stor - et typisk parturneringsspill.

Sam Lev kunne bare imponert sitte å se på denne ungutten som åpenbart hadde full oversikt, og mange poeng ble det ikke på amerikaneren...

Det er etter hvert ikke bare vi norske som har fått øynene opp for dette unge stortalentet.