Jeg fikk et julebrev fra trønderen Markus Lund med et par morsomme spill. Og her kommer raskt en advarsel. Markus påpeker selv at om dette er suksesshistorier så var det som skjedde veldig heldig, og spesielt det ene spillet inneholder en aksjon som på ingen måte er å anbefale. Samtidig viser begge spillene at å være aktiv i meldingene ofte kan gi resultater fordi det gjør det vanskelig for motparten.

En aktiv, eller skal vi si overaktiv stil kan dog være et tveegget sverd. Det er fordi det skaper usikkerhet for makker også, og spesielt om han har gode kort vet han ikke hva han skal satse på. Har sperremelderen det han forteller om, eller prøver han bare å gjøre det vanskelig for motparten? En veldig aktiv sperrestil fører nødvendigvis til at det blir et stort intervall for hva det beste en sperremelding kan inneholde, og det verste. Det kan føre til at makkeren til sperremelderen blir usikker og ikke tør være så aktiv selv i det spillet, og i en del tilfeller tør han derfor ikke å tråkke til for å sperre enda mer når han har tilpasning og kunne gjort det. Paradokset blir at makkerparet i de spillene ikke blir aktivt nok fordi en vanlig sperrehånd og åpning ikke blir fulgt opp! Dessuten skaper en «overaktiv» stil nesten alltid sving - begge veier. Man gjør om bridgen til "bingo".

Det jeg prøver å si er IKKE at man skal være passiv. Det jeg mener er at det må være en slags fornuft i «galskapen».

Vel, over til Markus sine historier som han innrømmer er litt preget av at han fortsatt er juniorspiller, og mange juniorspillere har som kjent en tendens til å være litt overaktive – på godt og vondt.

Det første spillet hvor Markus satt N/S spilte han med pappa Børre. Spillet er fra NM Monrad Lag i 2021.

Det startet med svake 2 hjerter fra vest. Nords 3 kløver er ikke helt opplagt, men mange melder inn med slikt selv på tre-trinnet. Hvis det er makker som er sterk i stedet for øst, kan de hende han melder for mye fordi han noe mer for nords innmleding. Så for en innmelding så høyt ville det vært ideelt å ha litt mer. For om makker for eksempel sier 3NT så må man ha stikk hvis hånden ikke har så mange honnørpoeng. Dessuten er det alltid en viss fare for å bli straffedoblet.

Men nord har i alle fall en god kløverfarge, og om det var for eksempel spar ess ved siden av i stedet for Q-J ville 3 kløver vært mer opplagt. Men det "problemet" er kun et problem om makker har gode kort! Hvis det er motparten som har kortene er det fint å få meldt seg på i meldingene med en god farge. Og her var det det Ø/V som egentlig «eide» spillet, men de fikk sannelig ikke melde i fred.

Østs 5 kløver var Exclusion Key Card Blackwood, dvs. han spurte om antall nøkkelkort utenom kløver (fastsetter samtidig hjerter som trumf).

Børre Lund (syd) er ikke juniorspiller, men forstår godt når det lønner seg å være med å melde aktivt! Her sa han 5 ruter, og det var mest for å «ødelegge» for deres Exclusion-opplegg. Samtidig er 5 ruter utspillsdirigerende, og han har en bra plan B, si 6 kløver som trolig er en god stamp. Motparten har i alle fall utgang her, og sannsynligvis slem.

Ø/V var to sterke spillere, men ikke et samspilt makkerpar. Og det var trolig litt uklart hva vests pass som svar på Exclusion betød nå, etter syds melding. Da nord var med en gang til og løftet rutermeldingen (det skal meldes...) ett hakk ble alt bare gjetting for Ø/V.

Det endte med at N/S fikk spille 7 kløver doblet som er en god stamp mot 6 spar/6hjerter, -1100 mot minst 1430 (her 1460). Og som du ser står faktisk storeslem i begge majorfargene med seks stikk i hver majorfarge samt ruter ess.

Siden lagkameratene meldte og vant 7 hjerter ble det et meget pent gevinstspill (+13 IMP).

Er storeslem bra med disse Ø/V-kortene?

Den er ikke elendig, men litt for hardt meldt hvis en vet både øst og vest sine kort. For sparen må jo løse seg.

Beste kontrakt er nok 6 spar eller 6 hjerter spilt av øst slik at ruteren er beskyttet. Det står i 6 hjerter spilt av øst selv om det er en spartaper fordi sparfargen i så fall godspilles og gir avkast for ruter. Og i 6 spar blir det tolv stikk selv med 3-1 i spar, en trumftaper, og hjerteren gir avkast for to ruter hos øst.

I 6 hjerter spilt av vest vil ruter i utspill bete slemmen om sparen sitter slik at det blir en taper (siden ruter konge sitter bak). Men her stod det altså tretten stikk uansett hvem som spiller hva, selv uten noe valg i spar.

Den neste historien er mer av det morsomme slaget. Vel, noen synes kanskje ikke det er så morsomt, og jeg er litt i den gruppen selv om jeg må innrømme jeg er litt delt om det, og trekker på smilebåndet av slikt.

Der og da, spesielt fordi det var i en litt uhøytidelig turnering (romjulsbridge) skapte garantert det som skjedde latter. Likevel, dette er absolutt ikke noe som anbefales selv om det faller litt inn i kategorien «aktive melding skaper trøbbel for motparten». Det er dog så spinnvilt at det burde være 18 årsgrense for denne historien (eller kanskje 25 års grense sånn at kreative juniorspillere ikke får noen flere ville ideer).

Markus forteller at makker var Kristoffer Hegge, også en relativt ung spiller. De var enige om en aktiv stil. Men Hegge er en erfaren spilller, og jeg vet han egentlig generelt sett melder solid, dog uten å være «boring».

Markus forteller:

Giver nord, Ø/V i sonen

Jeg plukket opp denne hånda i 1.hånd, gunstig sone. Dette er en vassekte Yarborough om jeg ikke tar feil. Selv med en aktiv stil er dette selvsagt en hånd man ikke melder noe uansett stil. Fristelsen ble imidlertid for stor, og uten å tenke meg for mye om åpnet jeg.

3 ruter lå i disken foran meg! (Om det skulle bli feil, så kunne jeg unnskylde meg med at jeg må bruke opp junioralderen for det den er verd).

Nestemann doblet, og Hegge løftet til 4 ruter. Nå ville jula være brått over hvis det kom en dobling og pass rundt, tenkte jeg. Og dobling kom fra vest, men da øst tok ut i 4 spar kunne jeg puste lettet ut, det var fortsatt romjul.

Og det ble et riktig gavespill for oss siden det gikk pass rundt på 4 spar og hele spillet så slik ut:

Det stod enkelt i 7 kløver Ø/V, og også lilleslem i spar eller grand er nedlegg. Så dette var en god porsjon flaks.

_____________________________________ 

Dette var to spill med aktive meldinger hvor det gikk bra. Og det er riktig at å være aktiv i meldingene kan gi resultater, men spesielt det siste eksempelet er selvsagt helt hinsides. Anbefalingene herfra er å aldri finne på slikt om det spilles seriøs bridge, det blir for mye «bingo».

Det er dog en hårfin balansegang når det gjelder å finne den beste stilen, mellom det å spille solid, korrekt bridge og det å være aktiv. Hvis man er god i bridge vil det i det lange løp lønne seg å melde og spille solid, det holder. Å finne på ting hele tiden kan kanskje være moro, men da blir det alt for tilfeldig hva som skjer.

Men husk, solid betyr ikke passiv!

I NM for klubblag 3.runde ble det en sensasjon må det vel være lov å si, da Heimdals storlag med Austberg, Rasmussen, Grøtheim og Tøndel røk ut mot Verdal BK.

Heimdalingene vil alltid være blant favorittene i en eventuell NM-finale. Mot nord-trønderne ble det imidlertid stopp allerede i 3 runde, dog med liten margin (66-55).

For all del, Verdal sitt lag har gode spillere. Likevel ville nok denne seieren gitt gode penger på de som satset på nord-trøndersk triumf om kampen hadde vært mulig å spille på. På vinnerlaget i denne kampen spilte Bjørn-Harald Jensen, Astrid Grønnesby og Knut J Tuseth-Geir Enge.

Astrid Grønnesby sa det på sin karakteristiske måte etter kampen: 

"Æ va først og fræmst gla de ikke vart nå sånt stortap å at æ følt æ spælt grei bridge".

Og grei bridge må både både hun og lagkameratene ha spilt.

Kampen ble spilt på Realbridge, og jeg fikk tak i filen for å se på spillene.

Det skjedde selvsagt flere interssante ting hele kampen gjennom, men det ble ikke så veldig store utbetalinger. Laget fra Trondheim ledet 26-23 etter 16 av 32 spill.

Mot slutten var det fortsatt det jevnt etter stort sett små utbetalinger også i andre havlrunde, bortsett fra ett spill hvor Verdal meldte en ganske hard 6 hjerter på 5-2 tilpasning. Da den føk hjem og Heimdal var i utgang ga det 11 IMP. Idet kun tre spill gjenstod var stillingen 55-55!

Da kom dette spillet som kunne vært helt avgjørende.

Hvem sa at småspill, overstikk og slikt ikke betyr noe i lagkamp?

Merk at det står faktisk i 4 spar Ø/V om hjerteren tippes. Både Verdal og Heimdal som N/S hadde system og avtaler så de kunne åpne på to-trinnet med N/S sine kort, og da ble det ikke så lett for Ø/V. Og ved begge bort ble kontrakten 3 ruter spilt av syd. Spar kom ut begge steder, og spar i fortsettelse til stjeling fulgt av en tredje runde spar idet øst kom inn på trumfkongen i tredje stikk.

Syd stjal igjen og var da nede på 2-2 i trumf. Begge spilleførerne fortsatte med trumf og var rimelig fornøyde da de oppdaget at trumffargen satt 3-2 fra start idet vest stakk opp med esset og øst fulgte farge. Spillefører hadde kontroll med 1-1 gjenværende i trumf selv om motparten hadde igen en liten trumf.

Det er som du kan se ni stikk nå, 0+1+3+5 = 9 siden kløveren går. Hvis kløveren går, ja...

Nå kom enda en spar fra begge vestspillerne, kanskje et litt desperat motspill i et forsøk på å bete 3 ruter? Det motspillet tråkker egentlig på ett overstikk. Spillefører kan trumfe hos nord, spille kløver til esset og ta ut den siste trumfen med avkast av hjerter 10. Siden kløveren går står resten. De ti stikkene tok Verdal sin spillefører, +130.

Det blir et spørsmål om å være optimitisk eller mer pessimistisk og lure på hvorfor vest spilte til dobbeltrenons? Det er jo en god sjanse for at en sånn kløverfarge ordner seg, men sitter kløveren fint, eller ikke?

Hvis kløveren er fordelt 4-2 med knekten fjerde i mot er det kun tre kløverstikk. Hvis det etter denne utviklingen kastes hjerter fra nord idet den tredje runden trumf spilles, og øst har knekten fjerde i kløver i stedet for fire små, blir det kun 0+1+4 (tre trumfstikk på hånden + stjelingen de fikk hos nord) + 3 = 8 stikk.

Om øst har kløverstopper og hjerter konge har imidlertid spillefører mulighet for et fint innspill mot øst, og det er i så fall nødvendig for å vinne kontrakten. Å spille på det (kaste en kløver fra nord i stedet for en hjerter) gjør at det ikke kan bli overstikk, men kontrakten vinnes i alle fall akkurat om kløveren går.

Etter at begge spilleførerne spilte seg over til syd på kløver ess for å ta ut den siste trumfen så det slik ut (men i dette diagrammet har kløver knekt byttet plass med kløver 3):

Trumftieren tar ut vests siste trumf. I det stikket må spillefører velge idet det kastes fra nord, går kløveren eller ikke?

Heimdals spillefører kastet en kløver som altså ville vært riktig om det så slik ut som i mitt sluttposs-diagrammet. Øst kastet hjerter 3 på den siste trumfen, han måtte jo holde kløveren. Nå spilles kløver K-Q, og siden øst med slik sits har igjen knekten får spillefører hjem kontrakten ved å spille inn øst på det kortet. Avslutningen ville blitt hjerter unna kongen til såkalt kombinert saks.

Vakkert?

Ja, det ville det vært, og i så fall ville det blitt en bet i 3 ruter ved det andre bordet, men +110 for innspillet.

I dette tilfellet kostet det imidlertid ett stikk å tenke sånn - det kan være farlig å tenke for mye... For i 3.runde NM for klubblag gikk nemlig kløveren, og Verdal noterte +130 mens Heimdal fikk kun +110 som egentlig også er et godt resultat på dette spillet.

Det ga 1 IMP, og Verdal ledet kampen med det ene IMP'et, 56-55 med to spill igjen! Hvis de to spillene hadde endt uavgjort ville dette lille spillet vært en dramatisk måte å tape en jevn kamp på.

Men i aller siste spill som var en ganske normal 3NT var Verdals nord kreativ og doblet en kunstig melding med A-Q-10-x. Verken vest eller øst hadde kløverstopper, og derfor stoppet de i 3 ruter som ville vært det beste om N/S hadde hatt fem kløverstikk å hente, men med kun 4-3 i den fargen kunne ikke N/S få mer enn fire kløverstikk mot grandkontrakt. Ved det andre bordet var Verdal i 3NT med ni stikk, +600.

Dermed fikk egentlig ikke det «søte» tredje siste spillet noen betydning, Verdal vant 10 IMP til i siste spill, og seiersmarginen ble til slutt 11 IMP.