Et paradoks i bridgen er at av og til koster det poeng å være korrekt. Det er enkelte ting som er teoretisk riktig, men i praksis behøver det ikke å være vinnende.

Her er et sånt spill fra BBO-turneringen OCBL Super Cup forleden.

Giver syd, Ø/V i sonen

        SYD

Hva vil du åpnet med?

Det er ikke feil å åpne med 1 spar, men da har du sannelig en del ekstra. Åpning 2 kløver fulgt av sparmelding er slik de fleste spiller det utgangkrav. Det har du ikke helt til, hvis det ikke er tilpasning og makker er så godt som blank er det ikke noen utgang her. En mulighet er å vise hånden som en grandhånd, enten 20-21 eller oppvurdere til 22-23. Hånden har noe ekstra i form av 5-4 fordeling, men QJ dobbel i en farge behøver ikke være så bra. Så hvorvidt man skal vise den som utgangskrav med sparfarge, 20-21 NT, eller 22-23 NT kan absolutt diskuteres. 

Jo-Arne Ovesen åpnet med 2 kløver. De fant raskt spartilpasningen, og da han og makker Terje Lie fant ut at det manglet ruterkontroll (syd bremset kraftig da han var klar over at dette var kliss minimum for 2 kløver åpning) stoppet de i utgang. Og siden de er to tapere  i ruter er jo dette perfekt, ikke sant? Solid korrekt bridge?

Ja, det er korrekt å unngå slem her, men som kjent er teori og praksis to forskjellige ting. Som ellers i livet er ikke bridgen rettferdig bestandig.

Ved det andre bordet kom N/S i 6 spar med nord som spillefører. Da ruterutspillet ikke ble funnet var det tolv enkle stikk, to ruter forsvant fra nord på syds hjerter.

Er det helt tullette å være i lilleslem?

I teorien ja, men i praksis er det en gambling som godt kan fungere. Det er i slike spill hvor det er tolv, eller tretten stikk hvis de ikke finner utspillet. Da må det meldes raskt og brutalt, ingen avslørende kontrollmeldinger. Hvis ikke utspilleren har et opplagt utspill i den sårbare fargen kan han godt spille ut en av de tre andre fargene. I dette spillet er 6 spar håpløst om syd er spillefører, en bra sjanse om nord blir spillefører. Men det er jo helt tilfeldig hvem som eventuelt har opplagt ruterutspill.

I parturnering er det fælt å komme inn i en kontrollmeldings-sekvens med slike kort, så bråbremse etter å ha funnet ut at en farge har to tapare. For da kommer alltid den fargen ut, og man blir garantert ikke rik med +450 når det er 480 eller 510 ved en rekke andre bord.

I lagkamp er står det mange IMP på spill, og i det lange løp vil det lønne seg å gjøre det korrekte, dvs. undersøke om det er en god slem og stoppe i utgang hvis det ikke er det. Men i et enkeltspill kan det bli tapte IMP som det altså ble for lag SCORWAY da de spilte utgang, og slem ble vunnet ved det andre bordet - 11 IMP. 

Martin Andresen (lag SKEIDAR) åpnet med 1 spar. Da fikk Chirster Kristoffersen et problem med nords kort. Han vil selvsagt i utgang. Men han er på et vis for sterk til å melde 4 spar direkte da det ikke bør være med en så god hånd. Hvis det er for stor "range" for det direkte svarhoppet til 4 i åpnerens majorfarge blir det umulig for åpneren å vite hva han skal gjøre med sterke kort. Hvis "rangen" er vid for slike meldinger blir det gjettverk. Går åpneren videre har kanskje svarhånden nesten ingenting, kun fem-seks spar og bra fordeling, og det kanvære bet på femtrinnet allerede. Hvis åpneren passer på 4 spar har kanskje svarhånden noen bra verdier, og en god slem kan bli misset.  

Christer valgte defor å melde 2NT - Stenberg - utgangskrav med sparstøtte. Selvsagt sa han 4 spar andre gangen for å vise minimum. Men Andresen kan neppe kritiseres for å gå videre med 21 HP!

Han meldte 4NT - Key Card Blackwood og 6 spar da han fikk ett Key-Card fra nord. Uheldigvis var det vest som hadde det opplagte ruterutspillet, og da ble det raskt en bet. Ved det andre bordet stoppet N/S i 4 spar (også etter 1 spar i åpning).

Dermed tapte altså lag SKEIDAR 11 IMP på å melde slem, mens SCORWAY sitt motstanderlag vant 11 IMP på å melde slem! 

Å hoppe i andre melderunde for å vise ekstra styrke er hva alle bridgespillere lærer tidlig i karrieren. Det er selvsagt viktig å få vist styrken, men av og til tar hoppet bort veldig mye rom for videre meldinger og gjør det vanskelig å finne riktig kontrakt.  Alternativet er dog å ikke hoppe, men da risikeres at den unøyaktige informasjonen makker får gjør at konklusjonen blir feil.

Må man (hoppe) så må man?

Vel, kanskje kan systemet endres og forbedres litt noen steder.

En ukomfortabel meldesituasjon er når man har fått utlevert en balansert hånd med mer enn 24 poeng. Det kribler jo litt når man får så fine kort, men hvordan melde dem på en god måte?

Etter et vanlig system åpnes med sterk kunstig 2 kløver, og svært ofte kommer svaret 2 ruter. Da må det etter vanlige metoder hoppes til 3NT, for 2NT viser 22-23(24). Meldes kun 2NT risikeres at makker passer med 1-2 poeng, og vi kommer ikke i utgang med 25 eller flere poeng til sammen.

Så uten andre avtaler går det 2 kløver-2 ruter, 3NT og ofte blir det kontrakten. Det kan jo gå bra, men det er ikke umulig vi skulle spilt en annen kontrakt, i dette tilfellet typisk 4 spar hvis makker har firekorts farge der. Og om han har det kan han ikke godt/trygt melde noe over 3NT med svake kort, for hva om han ikke treffer deg med spar? Da kan vi fort komme for høyt.

Her er hele spillet som er fra en parturnering:

Meldingene gikk slik flere steder.

Mot 3NT valgte nord å spille ut kløver konge ved noen bord, liten kløver andre steder. Der liten kløver ble utspillet vant spillefører heldig med knekten. Da var det åtte sikre, og det niende kunne komme ved å bruke bordets eneste inntak – spar knekt – til å ta hjerterfinessen, eller spille ruter og gjette riktig. Enklere og bedre er det å simpelthen legge ned ess-konge i hjerter og spille hjerter 10, så bruke spar knekt som inntak senere til godspilt hjerter knekt. Da blir det 4-3-0-2=9 stikk.

Med kløver konge i utspill blir det bet. Spillefører kan ikke få mer enn for de fire sparstikkene, eventuelt tre i hjerter ved hjelp av en finesse og ett stikk i kløver før N/S får tak i kløverstikkene og dermed beten.

Som du ser var det 4-4 tilpasning i spar, og 4 spar kan vinnes slik det sitter med en taper i kløver og to i ruter.

Hvordan komme dit?

Det var hoppet i andre melderunde som ødela mulighetene for øst til å kunne finne ut at det var 4-4 i spar, for å passe på 3NT slik det gikk er helt normalt.

En liten justering i meldesystemet kan gjøre at slike hender kan meldes bedre. Det er å innføre såkalt «Kokish».

Kanadieren Eric Kokish er en respektert spiller, og kanskje enda mer respektert coach, bridgeskribent og teoretiker. Han har æren for konvensjonen «Kokish», eller «Kokish relay» som det også kalles.

Det er forskjellige varianter av "Kokish". En grei versjon som tar seg av disse oversterke NT-hendnen fungerer slik at etter 2 kløver og svaret 2 ruter er åpnerens 2 hjerter tvetydig, enten vanlig hjertermelding eller 25-27 NT. Over den meldingen sier svareren (normalt) 2 spar som er «avventende», og åpneren får avklart om han har en hånd med hjerterfarge, eller den oversterke grandhånden som i den situasjonen vises med 2NT. Andre meldinger enn 2NT etter starten 2K-2R, 2H-2S viser at åpneren hadde minst femkorts hjerter.

Meldingen 2 hjerter er altså tvetydig, og østs 2 spar bare avventende for at åpneren skulle avklare. Fordelen er selvsagt at åpneren får vist styrken sin uten å hoppe, og det blir mer plass i de videre meldinger for svareren.

Hvis dette er starten på meldingsforløpet, er det mye mer komfortabelt. Svarhånden vet om minst 25 balanserte HP og kan bruke det vanlige 2NT-systemet, for eksempel Stayman (eller Puppet Stayman) og overføring om han har femkorts majorfarge.

I dette tilfellet ville Ø/V funnet 4 spar enkelt om «Kokish» var på repertoaret idet øst kan undersøke om det er spartilpasning.

Da spillet forekom ga 4 spar med ti stikk 85%. 3NT med en bet ga 13%, og de som heldig fikk hjem 3NT fikk omtrent middels.