På bridgesider (internett), i bridgespalter og magasiner ser en ofte gjennomgang av forskjellige fargebehandlinger og prosentsjansene for å spille en bestemt farge på forskjellige måter. Det er for så vidt interessant, og det bra å ha en viss peiling på hvordan forskjellige kombinasjoner bør spilles.

Det er imidlertid ikke nok å «pugge» slike ting. Ved bordet må du FØR du bestemmer deg for hvordan spille den kritiske fargen vurdere hele spillet, hvor mange stikk du behøver i fargen og den informasjonen du har og/eller får underveis. Ikke sjelden kan det vise seg at den teknisk korrekte fargebehandlingen faktisk er feil i akkurat det spillet.

I det spillet du skal få presentert i dag kan det ved første øyekast se ut som om det handler mest om fargebehandling. Men det er altså ikke sikkert den måten å spille fargen på som læreboka sier er best isolert sett skal benyttes likevel.

Hva er riktig spill i kløver om du rår over denne fargen?

Hvis en tyvtitter i læreboka om fargebehandling finner en at det med åtte kort til sammen er en bedre sjanse å ta finesse etter en dame enn å toppe for å se om damen sitter dobbel. Det er større sjanse for at damen finnes i en tre-korts farge (foran) enn i en to-korts farge (dobbelton bak). Det er 3 mot 2 (eller 60/40 i %).

Men så er det slik at det kan sitte 4-1.

Hvis man har en åttekorts kombinasjon med A-K-J-10 i toppen (honnørene kanskje fordelt på de to hendene) er det ofte korrekt å ta en honnør før du tar finesse etter damen neste gang. Da garderes i alle fall mot damen singel som det er kjedelig å tape stikk til hvis finessen tas i fargens første runde.

Er det slik her at du bør ta en honnør først med denne kombinasjonen (6-2)?

Det avhenger av hvor mange stikk du behøver i fargen. Hvis du behøver kun tre stikk er det riktig å ta en honnør først, for da kan du ta finesse med knekten andre gangen og få de tre stikkene du behøver selv om han foran har damen fjerde. Men hvis vest har damen fjerde må det tas to finesser for å få alle stikkene. Derfor er det slik at om du trenger alle stikkene fra en slik farge, og har dobbelton på den ene siden (som her) er det riktig å ta finesse i første runde. Ja, da kan du tape til damen singel bak, men du vinner med alle andre 4-1 kombinasjoner hvis vest har damen. Det er fire 4-1 kombinasjoner, singel kløver 8, 7, 5 eller 2 hos øst, mot den ene kombinasjonen du taper til, damen singel hos øst.

Dette er altså teorien. Så var det dette med å vurdere hele spillet, da.

I dagens spilleprøve skal du forsøke deg I 6 NT spilt av syd.

Vest spiller ut en ruter til østs ess. Øst fortsetter med ruter.

Ja, her har du nettopp den kløverfargen vi gikk gjennom. Det er imidlertid slik at hvis du låser deg på ting du har lært om fargebehandling isolert sett overser du at det kanskje er feil å følge lærdommen akkurat her.

Om spillet hadde vært sånn at du behøver alle kløverstikkene er altså beste sjanse å ta direkte finesse så du kan gjenta den for å få med damen fjerde foran. I dette tilfellet er det helt feil spilt.

Tell toppstikkene først!

Her har du 3+4+2+2=11 stikk fra taket og behøver kun tre stikk i kløver for å vinne 6NT.  Da er den beste kløverbehandlingen å ta en honnør først for å gardere mot singel dame hos øst. Senere kan en finesse tas, og om vest har damen får du de tre kløverstikkene du trenger uansett om det sitter 3-2 eller 4-1.

Men det er flere muligheter i dette spillet.

Ikke se helt bort fra sparåtteren! Det kan jo sitte 4-3 i spar med spesifikt J-10-9 tredje. Da gir åtteren det tolvte stikket, og å så fall er det veldig dumt å ta en kløverfinesse som kanskje ryker når du hadde tolv stikk fra topp med kun to stikk i kløver! Sjansen for ekstra sparstikk er imidlertid veldig liten, men den bør prøves først. Og når det er slik som dette er det ofte en god ide å ta alle toppstikkene i sidefargene så kan det noen ganger hende du får nyttig informasjon. Da må du frem med kuleramma!

Ta det tredje ruterstikket. Da oppdager du at vest hadde startet med seks små ruter og øst esset dobbel. Innkasser kløver ess for å gardere mot damen singel. Så spar dame fulgt av hjerter, og underveis tar du for A-K i spar og forlanger tolv stikk allerede hvis åtteren blir god. Men det sitter ikke J-10-9 tredje i spar som jo kun var en veldig liten tilleggssjanse, vest hadde J-10 dobbel, og øst nieren femte.

Idet hjerteren spilles viser det seg at den satt 3-3 fra start.

Hvorfor har all denne tellingen å si?

Slik ser det ut før det siste hjerterstikket tas:

Jo, å ha tunga rett i munnen og følge med på fordelingen hos motspillerne er veldig viktig! I dette tilfellet har du fått mye nyttig informasjon. Siden fordelingen i alle fargene unntatt kløver er klar vet du øst og vests fordeling fra start og følgelig fordelingen de sitter igjen med i trekorts-situasjonen!

Vest startet med to spar, tre hjerter og seks ruter. Han hadde følgelig dobbelton kløver fra start og kun en kløver nå. Øst startet med fem spar, tre hjerter, to ruter og derfor tre kløver fra start. Du har tatt en kløverrunde og vet altså at vest har igjen singel kløver, og det er enten damen singel eller singelton liten. Hvis vest har singelton linte i trekorts-possen har øst igjen damen gardert. Da ser det i så fall mørkt ut?

Nei, hvis øst har igjen kløver dame gardert er han ille ute nå! Du vet jo at han også har en sparnier han må passe på.

Du tar for hjerter ess og kaster kløver 10. Hva skal øst kaste? Han må holde spar 9 om du ikke skal få stikk for den sparåtteren jeg nevnte tidligere. Så øst må kaste kløver. Med to kort igjen spiller du kløver mot K-J og vet at det er plutselig har blitt helt tullette å ta finessen hvis vest følger med liten kort, for fargen må sitte 1-1 på dette tidspunktet!

Hele spillet slik det satt da flere gikk bet i 6NT da de tok kløverinessen:

På en måte var J-10 faktisk unødvendig siden den med tre kløver også hadde sparholdet. Noen av de som gikk bet i 6 NT hadde kanskje vunnet den med dårligere kløver! For å vise hvordan det ville gått til tar vi med sluttposisjonen med Ø/V sine kort vist også, men nå har jeg gjort om spilleførers kløver og gjort den svakere!

Her startet altså spillefører med kun A-K tynt sjette mot to små i kløver så det var ingen finessemulighet i fargen. Det står i 6 NT likevel siden den med sparholdet (må ha minst fire spar) også er alene om kløverholdet. I sluttposisjonen må øst holde spar 9 slik at syds åtter ikke gir stikk, så øst kaster kløver idet skviskortet hjerter ess spilles. Spillefører får da for K-5 i kløver (eller enda mer elegant for kongen og så toeren til slutt om han legger femmeren på hjerter ess).

Det norske lag SKEIDAR ledet midtveis i kampen mot lederlaget GODED (Spania) i OCBL League fjerde runde. Nordmennene fikk imidlertid bank mot slutten av kampen, men i dette spillet viste Tom Johansen hvorfor han regnes som en absolutt topp spillefører:

Normalkontrakten var 3NT Ø/V, og mange vant den selv om det ble bet ved endel bord.

Idet N/S var i 4 spar (doblet av vest) hadde Johansen (vest)-Aaseng et kanonspill. N/S sine meldinger var for aggressive med kun åtte trumf, men de trodde nok det kunne være en god stamp utenfor sonen mot en standard 3NT. Det ville ikke blitt lett å spille 4 spar doblet her.

Aaseng har kanskje mer tro på makker Johansens spilleføringer enn han og makkers egne motspill, hva vet jeg (?), han sa i alle fall 4NT og stolte på at om det var mulig å vinne ti stikk så ville Tom gjøre det! Det kunne jo se ut som om 4 spar var en bra stamp. Å spille 4NT var imidlertid i høyeste laget.

Det så ut som kun ni stikk fra taket, men det er hvis det blir fem kløverstikk. Spar 3 kom ut til damen og esset. En kløver ble spilt til bordet til liten fra nord og honnør, og den nitriste sitsen i fargen ble oppdaget. Da var det kun åtte sikre stikk.

Johansen prøvde en liten hjerter mot knekten. Syd takk opp med damen og spilte spar. Spillefører la syveren og nord nieren. Han tok ikke for spar konge som ville satt opp knekten for spillefører, men spilte stor kløver som fikk gå til kongen. Så leste han sparsitsen korrekt og spilte  liten spar (!), og kongen kom på luft slik at spar knekt sto. Da var det opp på ni stikk igjen, men hvor skulle han finne det tiende?

Det gjelder å kjenne igjen klassikerne, og Johansen kan alle de. Her begynner det å utvikle seg til en sluttposisjon rett fra en bok med avanserte skvisposisjoner. Inne på spar konge spilte nord mer kløver til øst. Hjerter ess ble innkassert, og nord kastet en ruter. Syd har vært under press lenge og kastet spar og hjerter på alle kløverstikkene. Det fjerde kløverstikket ble tatt, og syd måtte kaste igjen. Han holdt igjen knekten tredje i ruter og hjerter konge. Så ble det spilt ruter til esset, og etter alt dette så det slik ut:

Ingen av motstanderne hadde igjen spar, for de hadde så mye annet å passe på. Johansen tok den godspilte spar knekt. Nord måtte holde kløver 8 om ikke østs syver skulle gi stikk, og følgelig ble det kun plass til en ruter hos han. Da forsvant kløver 7 fra øst, den hadde gjort sin nytte. Så var det syd sin tur til å føle presset. Han måtte holde hjerter konge om ikke vests knekt skulle gi det tiende stikket, så også han måtte ned på singel ruter. Avslutningen ble ruter til kongen, og ruter 10 ga stikk siden fargen nå satt 1-1! Vakkert!

Ps. Ved det andre bordet gikk lederlagets spillefører en bet i 3NT mot Martin Andresen og Christer Kristoffersen, 12 IMP til SKEIDAR.

I forbindelse at Norsk Bridgepresse (NBP) har fått ny leder har det oppstått en diskusjon om hva som er best å skrive om for oss bridgejournalister. Selvsagt må det være mange spill, men flere (bl.a. Marianne Harding) har ytret seg om form og innhold og kommet med mange gode forslag. Dette er en positiv diskusjon!

NBP sin nye leder er Vegar Næss. Han kom inn i bridgejournalistikken for noen år siden og har bl.a. laget bulletiner fra norske mesterskap sammen med sin kone, Elisabeth Groseth. Det har de gjort med stor entusiasme, og jeg synes det har blitt riktig bra. Den entusiasmen tror jeg Vegar tar med seg inn i lederjobben for NBP så jeg sier det samme som flere andre, rett mann på rett sted.

Det er viktig for bridgen med en aktiv og så stor som mulig gruppe bridgejournalister for å få mer omtale av bridgen.

Vegar og Elisabeth i full gang med å lage bulletiner

NBP sin internettside finner du her.

Organisasjonen har dessuten en side på Facebook.

Bridgejournalistikk er ikke bare å skrive i avisspalter eller bridgremagasin nå for tiden. I blogger og internettportaler skrives daglig masse om bridge. Det med internett og sosiale medier har kommet for å bli, på godt og vondt. Bridgen kan bruke det på en god måte.

Selv er jeg medlem av NBP, og også IBPA (International Bridge Press Organization). Som den norske presseorganisasjonen deler IBPA ut priser både for spill, gode meldinger og motspill samt hederspriser osv. hvert år. Spillene som gir heder og ære må være skrevet om, og tidligere måtte prestasjonen ha vært omtalt i en avisspalte eller i et bridgemagasin. IBPA har endret de kriteriene, og nå blir spill som er fortalt i blogger, eller på mer eller mindre offisielle internettportaler tatt med i betraktningen.

Tittelen til dette innlegget, Ivar Aasens visdomsord er "Til lags åt alle kan ingen gjera" er noe enhver bridgejournalist som har holdt på en stund blir smertelig klar over. Valg av stoff, form og innhold er ikke så enkelt.

Man kan for eksempel utelukkende konsentrere seg om avisspill med fine poeng. Det tilfredsstiller de av leserne som er veldig dyktige, og/eller problemløserne, men den jevne bridgespiller faller fort at lasset hvis alle spillene har poeng som er veldig kompliserte. Alternativt kan det være mer stoff med morsomme historier, eller det kan være mye lærebokstoff som mange liker. Da kan det bli litt kjedelig for toppspillerne.

Til lags åt alle kan ingen gjera.

Da jeg overtok bridgespalten i Adressa på 90-tallet var det som å hoppe etter Wirkola. Arne Hofstad hadde skrevet sin svært populære bridgespalte i 38 år! Selv skrev jeg i Adressa i 16 år. Etter en innkjøringsperiode ble heldigvis min spalte og min stil mer akseptert. Da avisen tok bort bridgespalten fikk jeg sjansen til å blogge for NBF i tillegg til at jeg i mange år har skrevet for BIN. Både tidligere i avisen og deretter i bloggen har jeg kommet frem til at det beste kanskje er at innleggene er varierte. Noe avansert stoff innimellom, noen historier, og noe mer grunnleggende som kanskje mange kan lære av. Det har blitt både ris og ros fra leserne. Det er enkelte som kommer med innspill, og noen ganger får jeg e-poster eller henvendelser på messenger med spill osv. Det er svært velkomment, så fortsett med det!