Norge vant landskampen mot Frankrike som gikk over tre dager. Den store ledelsen det norske laget hadde fått opp etter to dager krympet imidlertid en del mot slutten, og etter 96 spill var Norge foran med 24 IMP.

Norge hadde med fem par som rullerte. Det var Boye Brogland-Espen Lindqvist, Tor Helness-Geir Helgemo, Terje Lie-Nils Kåre Kvangraven, Terje Aa-Allan Livgård og Christian Bakke-Tor Eivind Grude. Å spille en sånn kamp mot et sterkt lag som Frankrike er selvsagt veldig nyttig trening.

Kampen ble oveført på BBO og også via TWITCH/ZOOM med kommentatorer. I "studio" satt hver dag bulgareren Stefan Skorchev sammen med noen av de norske spillerene som satt over. Landslagsjef Tolle Stabell bidro også til å gjøre det til veldig interessante sendinger. Bra opplegg!

Informasjon om landskampen og linker til sendingene finner du her.

Landslagssjef Tolle Stabell var nok fornøyd med det han så. Hans eneste bekymring er hvem han skal ta ut når det (forhåpentligvis) blir virkelige mesterskap igjen? Et lag i mesterskap består jo av kun tre par. Alle fem parene holder høyt nivå, og det er vel også noen flere norske par som har nivået inne. Dette er imidlertid et såkalt luksusproblem. Norge har vel aldri vært så godt rustet når det gjelder spillere og par som holder internasjonalt nivå.

Vi tar med ett av spillene som gjorde at seiersmarginen i landskampen krympet litt mot slutten:

Hvilken kontrakt ville du ønsket å være i med disse kortene? Hvordan bør det meldes (øst er giver og passer)?

På dette nivået må det kunne forventes at N/S-paret finner ut nok til å konkludere med slike kort.

Dette er en fin lilleslem i hjerter (eller grand), men ikke mer. De finner raskt ut det er poeng nok til lilleslem, og at styrken er i nærheten av god nok for storeslem. Men hvis hjerter blir satt som trumf bør det kunne fastslås at å melde 7 hjerter er feil, for at hjerteren går er litt for liten sjanse.

Norge sitt N/S-par (Bakke-Grude) spilte 6 hjerter. Det franske paret meldte  7 hjerter! Der må trumfen sitte snilt, og det satt perfekt, knekt dobbel mot dame dobbel hos han andre. Fargen kan løses om det faller en honnør bak. Da er beste sjanse etter å ha felt en honnør med esset å ta finesse (håpe på honnør tredje foran, honnør singel bak), men det blir et valg. Det valget fikk ikke franskmannen siden begge fulgte med liten trumf under esset, og honnør under kongen i neste stikk. Pluss 1510, 11 IMP til Frankrike.

Av og til går motspillet galt og det kan bli litt diskusjon rundt hvem som gjorde feil. Eller for å si det litt mer positivt, makkerparet diskuterer hvordan de kunne løst motspillet på en bedre måte.

Her er et eksempel på dette fra en lagturnering forleden. Ta østs plass og vurder denne situasjonen i motspill mot en utgang:

Blindemann

Som øst åpnet du med 1 ruter og hørte 1 hjerter fra syd. Vest doblet (firekorts spar), og nord meldte 2 ruter som viste en god løft i hjerter (cue raise). Du sa 3 ruter, syd meldte 3 hjerter, og nord la på til 4 hjerter.

Vest spiller ut ruter knekt til esset. I andre stikk forlanger spillefører spar 2 fra nord, og du stikker med esset. Så forsøkes en stor ruter. Spillefører følger farge og vest kaster en spar. Hva gjør du nå?

Selv spilte jeg enda en ruter i håp om at makker kunne ha en trumfbeholding som blir forfremmet. Det ble helt feil siden hele spillet så slik ut:

Spillefører stjal høyt i tredje ruterrunde og spilte en halvmeter med hjerter. Vest kommer under press og blir skviset sønder og sammen, men han hadde jo i vårt tilfelle allerede gitt opp en spar. Spillefører presset ut spar ess og hadde to sparstikk med nords J-8 som ga avkast for to kløver hos syd - ti stikk og en massiv +620 til notering.

Kontrakten betes enkelt om jeg skifter til kløver i fjerde stikk. Vi får i så fall to sparstikk, ett stikk i ruter og ett i kløver. Var det en motspillsfeil å ikke skifte til kløver?

Jeg tenkte det med det samme at det var det, men makker kom raskt på banen og sa "unnskyld".

Hvorfor det?

Øst kan ikke vite hva som er riktig her. En tredje ruterrunde godt være riktig motspill hvis vest har litt bedre hjerter. Men vest vet det er feil fordi han ikke har god nok trumf.

Vest kan dessuten telle fire motspillstikk med to i spar, ett i ruter, og han ser at han kan få godspilt ett stikk i kløver i tide. For å være på den sikre siden kan han trumfe øst sitt ruterstikk og plante kløver konge i disken. Da kan det aldri gå galt. 

Det bør imidlertid være nok om vest legger styrkekast i kløver. Det motspillet ville gitt bet selv om vest hadde hatt kun K-J i kløver, og noen ganger kan jo øst ha bare seks ruter også slik at det er enda ett stikk å hente i den fargen. Styrkekast i kløver bør være nok. Kommer det styrkekastet bør øst spille kløver.

Generelt: Man legger ikke styrke, samme hva man har i fargen, hvis man ønsker en annen farge spilt! I dette spillet legger ikke vest styrkekast i en farge hvis han ønsker seg mer ruter for å få trumfforfremmelse.

Det er den som i motspillet vet hva som er riktig som må forsøke å dirigere motspillet, og han andre må i slike tilfeller stole på det makkeren foreslår.