1) Under forutsetning av at det er nok fremmøtte spillere til at man kan ha 2 puljer vil A-puljen bestå av mellom 5 og 9 bord. Det er til enhver tid TU som bestemmer størrelsen på A-puljen. Resten av spillerne spiller i B-puljen. Puljene trenger ikke å være like store.
2) I begynnelsen av en ny høstsesong skal det spilles kvalifisering om retten til å delta i Apuljen. Et B-par som kvalifiserer seg til A-puljen har anledning til å frasi seg opprykk.
3) Alle nye parkombinasjoner, alle nye spillere og alle A-spillere som har stått over mer enn én turnering spiller automatisk i B-puljen til de rykker opp til A. Dog vil et nytt par, som består av to spillere som begge er kvalifiserte, ha rett til å spille i A.
4) Normalt skal ¼ av parene rykke ned fra A-puljen etter hver turnering. Dette vil si 3 par hvis A-puljen er på 5-6 bord, 4 par (7-8 bord) og 5 par (9 bord). I tillegg vil det kunne bli ledige plasser i A fordi kvalifiserte par velger å stå over en turnering. Disse plassene skal fylles av TU i henhold til den rangeringsorden som er gitt nedenfor i punkt 7. TUs leder stiller med prioritert liste foran hver spillekveld i en ny opprykksturnering.
1) Ønsker man (og er kvalifisert for) å spille i A-puljen, forplikter man seg til å møte frem alle kveldene i en pågående turnering. Ved forfall må stedfortreder skaffes. Møter man ikke fram til første spillekveld i en flerkveldsturnering (uten proxy), blir man automatisk flyttet ned i B-puljen. Møter man ikke til senere kvelder i en flerkveldsturnering (uten proxy), flyttes man ned i B-puljen fra neste turnering. For at A-puljen skal være sterk og stabil, vil vakanser der bli fyllt opp av de beste parene fra B-puljen (og/eller av ”wild cards.” som tilfeldigvis stikker innom).
2) Spillere i A-puljen har imidlertid anledning til å stå over én turnering, og fremdeles beholde plassen i A-puljen dersom de sier fra på forhånd at de kommer til å stå over.
3) A-puljen vil dermed til enhver tid bestå av (i prioritert rekkefølge):
a) De par som er intakte og som ikke rykket ned fra forrige turnering:
Ant.Par Rykker ikke ned Rykker ned
10 par: De 7 beste parene De 3 dårligste parene rykker ned
12 par: De 9 beste parene De 3 dårligste parene rykker ned
14 par: De 10 beste parene De 4 dårligste parene rykker ned
16 par: De 12 beste parene De 4 dårligste parene rykker ned
18 par: De 13 beste parene De 5 dårligste parene rykker ned
b) De 2 beste parene fra forrige B-pulje rykker automatisk opp.
c) ”Nye” A-par, der begge er kvalifiserte har rett til å spille i A.
d) A-par som har stått over én A-turnering har til en viss grad rett til å spille i A. Hvis det blir for mange A-par som velger å stå over, prioriteres de med best plassering i den nestsiste turneringen. Par som rykker opp fra B, og så står over en turnering rangeres etter alle A-par som har stått over.
e) Beste ”nedrykkede” par fra forrige A-pulje.
f) Nr. 3 i forrige B-pulje.
g) Nest beste ”nedrykkede” par fra forrige A-pulje.
h) Nr. 4 i forrige B-pulje (osv.).
28.09.2020 04:05
4959 Geir Olav Tislevoll
Tags:
De er forskjellige metoder for motspill, ikke bare om man bruker lav/høy som styrke, eller om det er norske eller svenske fordelingskast som gjelder. Metodene vi her snakker om handler om hvor rigid man legger opp det hele. Noen liker å ha klare regler for hva signalene betyr, andre sverger til såkalt ad hoc defence, dvs. man prøver å bruke de signalene som passer til den enkelte motspillsituasjonen.
Det er klart at et ad-hoc opplegg har mye for seg i teorien. Det er imidlertid krevende, for begge spillerne i makkerparet må tolke situasjonene likt. Selv har jeg mest tro på et relativt enkelt og konsekvent opplegg med styrke/svakhet som hovedsignalet, deretter fordeling, men med noen klart definerte unntak. Hvis det «flyter» for mye kan det bli usikkerhet om det for eksempel forsøkes med Lavinthal og makker ikke oppfatter det slik. For å spille motspill etter «ad-hoc-metoden» må makkerparet være godt samspilt å ha gode avtaler på hva som skal til for at det normale signalet i en slik situasjon skal fravikes til fordel for det som kanskje er mer nyttig akkurat der. Selv vil jeg anbefale de fleste å ikke satse på det perfekte, men heller gjøre det enkelt og tydelig, så får man heller forsøke å bruke hodet og utnytte den informasjonen man har best mulig.
En viktig variant i motspill er etter min mening å avklare lengden i den fargen makker har spilt ut når vi med det samme, eller senere spiller den fargen tilbake (eller saker ett kort i den fargen). Det vanlige er å bruke norsk fordeling fra gjenværende. Det er noen unntak fra det også, spesielt hvis det spilles motspill mot grandkontrakt.
Her kommer et eksempel fra parfinalen hvor motspillet ved noen bord ble gjort unødvendig vanskelig. Men han som derfor måtte tenke for å finne riktig motspill burde ha greid det selv om makkeren ikke var hjelpsom.
Makker spiller altså ut ruter 2 (norsk fordeling), og spillefører legger damen fra blindemann (vest) som du stikker med esset. Hvilket kort spiller du tilbake?
«Regelen» for å spille tilbake i utspilt farge er altså norsk fra gjenværende, og det tilsier ruter 4 her. Men i dette tilfellet bør nok nord gjøre unntak og gjøre det enkelt med å spille ruter knekt i andre stikk. Og det er ikke bare for å gjøre det enkelt, det kan sitte slik at det er blokkering i ruter også. Husk makker har normalt fem ruter (norsk fordelingsutspill). Ved noen bord der fireren ble spilt tilbake gikk det galt, men det burde ikke gått galt likevel slik fargen så ut. Slik så hele spillet ut:
Det gikk altså ruter 2 ut til damen og esset fulgt av ruter 4 fra nord i andre stikk. Syd stakk med tieren, før han dengte ruter konge i disken. Da var fargen blokkert, for nord hadde igjen den høyeste ruteren i fjerde ruterrunde selv om han forsøkte med å legge knekten under kongen. Ruter 8 blokkerte. Forsvaret fikk kun tak i fire rutersikk der de enkelt burde tatt fem og en bet.
Selvsagt kunne/burde nord spilt ruter knekt i andre stikk, ikke minst for å gjøre det enkelt for makkeren. Ved å spille den minste kan det bli en reell blokkering også om spillefører for eksempel 10-9 og syd har kun fire veldig små rutere under kongen.
At nord nok burde avveket fra den «vanlige» utspillsregelen fratar ikke syd for skyld i dette spillet. Det var nemlig ingen blokkering i dette spillet. Syd skulle ikke spilt ruter konge i tredje stikk, men en liten ruter fra K-6-3 gjenværende. Da vinner nord med knekten og spiller sin fjerde ruter til syds konge før syd får tatt for den femte ruteren. Litt mer komplisert, kanskje, men hvorfor er det opplagt motspill fra syd om han tenker seg litt om?
Syd må tenke på hva spillefører gjorde i disse to ruterrundene. Han forlangte damen fra bordet i første stikk, og da nord stakk og spilte ruter 4 fulgte øst med nieren (noen fulgte motsatt i ruter, men det gjøre det nesten enda mer opplagt hvordan det sitter). Etter denne starten er det vel helt umulig at en spiller god nok til å spille parfinalen kan ha startet med ruter J-9-5? Med den kombinasjonen er det jo en sikker stopper simpelthen ved å legge lavt fra Q-7 i første stikk, og ingen spiller over et visst minimumsnivå ville funnet på å legge damen. Altså hadde ikke øst J-9-5 i ruter fra start, og hva hadde han da?
Han har enten to eller fire fra start. Hvis han har fire har han en stopper uansett, og med J-9-8-5 ville/burde han også lagt lavt fra bordet i første stikk. Altså er det omtrent 100% sikkert at øst hadde dobbelton ruter fra start, og da er det vel helt logisk at det bør spilles liten ruter i tredje stikk?
Spillet viser at metoder er en ting, å være hjelpsom mot makker i motspill en annen, men selv å bruke hodet og logikk er kanskje det aller viktigste.
Det er ikke alltid bridge er helt rettferdig. De tre parene som dyttet på ni stikk etter ruterutspill noterte altså -400 hvor de kunne fått +50, men å sitte mot 400 ga +7 til motspillerne! Og det etter en (to) megabrøler(e) i motspillet.
Slik var det fordi over halvparten av syd-spillerne ikke fant ruter ut. Hjerterutspill var populært. Da brøt syd med en annen "regel", spill ut fra "longest and strongest". De fulgte kanskje en annen "regel", major ut mot grand? Det er selvsagt klart at man ikke sikkert vite hva som er beste utspill, men med hjerter ut (og noen steder spar knekt) mot 3 grand ble det i dtte spillet tolv stikk og +490 til Ø/V.
Jeg føler litt med det ene Ø/V-paret som fant gullkontrakten 4 spar hvor det er elleve stikk, og de gjorde det enda bedre da de fikk tolv stikk. Å notere +480 ga imidlertid -1, ganske surt når man har funnet den beste utgangen (5 kløver står også) og fått ett stikk mer enn det engentlig er.
1. Klubbmesterskapet spilles over 6 kvelder. Alle deltagere må være tatt opp som medlemmer og dessuten ha betalt sitt medlemskap for året innen klubbmesterskapets 1. kveld.
2. Normalt spilles klubbmesterskapet i 2 puljer, A og B. Det er opp- og nedrykksturneringene over hele året helt fram til klubbmesterskapet begynner som avgjør hvilken pulje man skal spille i. For å delta i A-puljen kreves det altså at paret i henhold til de vedtatte opp- og nedrykksregler er kvalifisert til A-puljen den dagen klubbmesterskapet starter.
3. I A-puljen teller alle kveldene med i sammendraget (=akkumulert poeng eller %), og man får bare stille med vikar én gang hver for å være med i kampen om klubbmesterskapet. Hvis et par ikke stiller med designert vikar/vikarpar, får paret 0% på kvelden, og er ikke lenger med i kampen om klubbmesterskapet. TU skal tilstrebe å sette inn et reservepar, slik at A-puljen hele tiden er like stor. Dersom dette reserveparet er med og kjemper om klubbmesterskapet i Bpuljen, skal det få 10% i handicap på kvelden som ikke teller med i deres kveldsresultat i A, men som vil bli lagt til kveldsresultatet i B. Dette vil si at et B-par som spiller middels i A (50 %) får dette resultatet + 10 % = 60 % som sin kveldsscore i B.
4. Hvis et A-par på forhånd vet at de må melde forfall utover 1 kveld hver, plikter de å spille i B-puljen.
5. I B-puljen teller de 5 beste av 6 kvelder med i sammendraget (=akkumulert % siden B-puljen vil variere i størrelse fra gang til gang). 4 av de 5 tellende omgangene må man ha spilt med makkeren sin.
6. Hvis det kun er grunnlag for 1 pulje, spiller alle i samme pulje hele tiden. De 5 beste av 6 kvelder teller med i sammendraget (=akkumulert % siden puljen vil variere i størrelse fra gang til gang). 4 av de 5 tellende omgangene må man ha spilt med makkeren sin.
1. Klubbmesterskapet premieres med inngravert pokal til beste par i hver pulje og diplomer til de tre beste parene. Premiene deles ut under årsfesten (evt. jubileumsfesten det året det er jubileum).
2. TU kan fravike dette reglementet dersom ”Force Majeur” kan gjøre dette nødvendig
1. OSS-toppen (OT) er et løpende klubbmesterskap som spilles over hele kalenderåret. Vinneren av OSS-toppen blir kåret til ”Årets Bridgekamerat”.
2. Premiering (hvor mange og hvor mye) bestemmes av styret, og finner sted på årsfesten (evt. jubileumsfesten) i det påfølgende år. Årets Bridgekamerat får i tillegg til premie en inngravert pokal + diplom, og 2. og 3. plassen får også diplomer i tillegg til premien.
3. Alle som møter fram på klubbkvelden med det for øye å spille, får 5 OT-poeng for fremmøtet. Selv om de ikke får spille (fordi det ikke går opp mht. makkere og/eller lagkamerater) skal de bli honorert med 5 fremmøtepoeng.
4. I tillegg får alle minst 1 resultatpoeng og antallet poeng skal korrespondere med det omvendte plassifferet: Eks.: Ved 5 bord er det 10 par. Nr. 10 får 1 resultatpoeng + 5 fremmøtepoeng = 6 OT-poeng. Vinnerne får tilsvarende 10 resultatpoeng + 5 fremmøtepoeng = 15 OT-poeng.
5. Hvis den ene puljen er større enn den andre, skal toppscoren i den største puljen også gjelde som toppscore for den minste, og i den minste får 2. plass ett poeng mindre, 3. plass 2 poeng mindre osv. Det skal således kunne vinnes like mange OT-poeng i begge puljer hver kveld.
1. I lagturneringer gis siste plass 5 fremmøtepoeng + 1 resultatpoeng. Deretter får alle spillerne 2 poeng for hvert lag de slår.
2. I singelturneringer gis siste plass 5 fremmøtepoeng + 1 resultatpoeng. Deretter får hver spiller ½ poeng for hver spiller han slår. Halve poeng skal alltid justeres oppover til hele poeng.
3. I flerkveldsturneringer skal det gis bonuspoeng til de som er blant de 25 % beste, alltid rundet opp, slik at det er 2 par som får bonuspoeng om det er 5-8 deltakere, 3 par som får det om det er 9-12 deltakere osv. Siste bonusplass gir 1 bonuspoeng, nest siste 2 bonuspoeng osv. (Altså omvendt plassiffer blant de som får bonus). Fordi det normalt vil være lettere å få bonuspoeng i B-puljen enn i A-puljen, dobles bonuspoengene i A-puljen når det er to puljer.
4. Hvis spillere blir plukket ut av TU til å representere klubben f.eks. i klubbkamper på en spillekveld, vil denne spillekvelden ikke telle med i sammendraget for OSS-toppen.
http://vadsobk.org/result/view/2570/hoestturnering3av5?node=102325
https://www.bridge.no/ruter/turneringsinfo/1/8740
https://www.bridge.no/ruter/turneringsinfo/1/8742
« Forrige Neste » 1... 6111 6112 6113 6114 6115 6116 6117 6118 6119 6120 6121 6122 6123 6124 ...12049
