Forleden var det polakken Michael Nowsadzki som "confessed", innrømmet og tilstod juks i online bridge etter å ha bakspilt seg selv og dermed spilt med åpne kort. Før helgen var det amerikanske Syliva Shi som på lignende måte tilsto i en artikkel på bridgeportalen Bridgewinners. Etter begge disse tilståelsene kom et en endeløs rekke kommentarer.

Her kan du lese om den siste tilståelsen.

Herfra kjennes ikke bakgrunnen for at spillere nå går ut og tilstår liksom av seg selv, men mye tyder vel på at det ikke er helt av seg selv. Dvs. mye tyder kanskje på at de har fått beskjed om at de er avslørt å at å legge seg flat å tilstå kan hjelpe litt på straff osv? Eller er det slik at de får et ultimatum: "enten tilstår du selv, eller det vil bli offentligjort av oss".

I min kommentar forleden har en komitee som er oppnevnt for å se nøye på "suspekt" oppførsel på BBO blitt oppnevnt. Noe ble nevnt av Shi i hennes innlegge om at hun var kontaktet av BBO. Kommentarer i forbindelse med Shi sin tilståelse tyder på at det kommer mer. Det virker som om en (ekspert?)gruppe analyserer spillere som har blitt rapportert. Hvordan og hva som egentlig foregår nå vil forsøke å få bragt på det rene og komme mer tilbake til her i bloggen.

Det er grunn til å føle seg trygg på at de som vurdere slike saker ser på mengde og frekvens og at en nøye vurdering skjer. De som er i søkelyset får nok også lov å presentere forklaringer, men hvis det er for mye som ikke kan forklares godt er de nok ferdige. Det er neppe grunn til å tro at du får en henvendelse fra BBO bare fordi du har truffet på en finesse eller to som kunne vært tatt begge veier. Det skal mye mer til enn som så.

Online bridge er ikke nytt, men omfanget av turneringsbridge online blir stadig større. Med det følger mistenksomhet om «uønsket oppførsel», eller for å si det rett ut, juks.

Og juks må stoppes!

For at spillere som faktisk jukser skal bli kastet ut av bridgen bør de diskes av bridgemyndighetene etter solid bevisførsel. Derfor må suspekte ting rapporteres. Det er imidlertid svært uheldig om beskyldninger blir fremkastet i all offentlighet før det er klart at det faktisk er noe galt som har skjedd. Mange som føler seg snytt og varsler i all offentlighet har kanskje ikke sett helheten i spillet. For dem er det likevel naturlig å reagere og spørre seg «ble jeg jukset»? De bør si fra, men hvordan? Det som blir feil er når sosiale medier blir brukt for raskt og spillere som kanskje ikke har gjort noe som helst galt lett kan bli identifisert.

Betyr dette at uerfarne spillere ikke bør stille spørsmål om noe som ser suspekt ut?

NEI!

Tvert imot, alle bør ha lov til å si fra om hendelser de synes ser merkelige ut. Den meldingen, eller spilleføringen som forekom kan dog være logisk selv om den som føler seg snytt aldri ville kommet på å melde eller spille slik selv. Det kan og bør likevel rapporteres! Da får bridgemyndigheten et grunnlag for å vurdere det. NBF har lagt til rette for en ryddig, konfidensiell behandling av disse tingene i sitt «FAIR PLAY SYSTEM».

For tiden kan mange mer eller mindre klare juksebeskyldninger leses i sosiale medier både i Norge og andre steder. I internasjonal bridge skjer det ting, der brukes kraftig lut for å få bukt med problemet. Også når det gjelder norske turneringer må det skje noe.

Her er hva Marianne Harding skrev på Facebook i forbindelse med en temmelig feilslått postering med headingen «Mistenkelig» forleden:

//Dere som spiller i NBFs turneringer skal slippe å tenke på dette selv. Dere skal slippe å sitte igjen med en uggen følelse etter å ha spilt mot noen i våre turneringer, og dere skal slippe å bære byrden med å ha en mistanke mot noen selv, og dere skal slippe å dele slike spill i forum som facebridge eller andre steder der folk (som kan være helt uskyldige) kan bli identifisert. Det dere skal gjøre, med alle slike spill, er å rapportere dem inn via NBFs fair play system. Dette gjelder både mistenkelige spill, og også episoder med ufin oppførsel fra makker eller motspillere. På den måten får vi oversikt i om det er en enkeltstående episode, eller om det er flere som rapporterer samme spiller slik at vi skal sette i gang en grundigere etterforskning av spilleren/makkerparet//

Merk hva Harding sier om at det på ingen måte er slik at man ikke skal si fra/spørre. Tvert om så oppfordres til det, men det bør altså skje konfidensielt, til NBF. Det vil ikke ta mye mer tid å sende en melding via dette systemet enn å poste noe i sosiale medier.

NBF har kompetente folk som vil vurdere slike ting. Flere av dem vil som oftest ta del i vurderingene for å sikre at det blir en ryddig og sikker behandling. Er det klart at det er ugler i mosen vil det bli fulgt opp og saken havne i disiplinærkomiteen. Bevises uønsket oppførsel (les: juks) vil de som har gjort det bli straffet.

Les mer om NBF sitt rapporteringssystem her.

Det går vel kanskje i noen tilfeller an å presentere et melde- eller spilleproblem selv om det er av denne typen i sosiale medier som for eksempel Facebridge hvis du har veldig lyst til å få synspunkter på et spill som forekom, men bare hvis det presenteres helt nøytralt. For eksempel bare et diagram og en meldesituasjon med spørsmålet «hva melder du?». Du vil få svar fra en haug med spillere, også eksperter. Ikke presenter det som «ugler i mosen» osv. med screenshots fra BBO med hele spillet og egne BBO-nicknames. Selv om en sladder spillerne man kanskje feilaktig mistenker for noe tar det sekunder å finne ut hvem det dreier seg om for de som ønsker det. Hvis det faktisk viser seg at det ikke er noe suspekt er å presentere det slik veldig uheldig.

Å bruke det konfidensielle rapporteringssystemet Fair Play er uansett det riktige. Forsøk å unngå sosiale medier for slike bridgehendelser selv om du er aldri så irritert.

Slik rapportering kan om du ønsker det skje anonymt. Men det er ikke flaut om du får til svar at det ikke var noe galt i det som skjedde! Tvert om uttaler forbundet at en lav terskel for rapportering er bra. Det kan nok føre til noen ubegrunnede saker til behandling av NBF, men det er mye bedre enn ubehagelige saker i sosiale medier.

Vi ønsker såklart å gjøre bridgen, også onlinebridgen ren. Det vi må finne ut er hvordan det kan skje best mulig uten å gjøre det veldig ubehagelig og stygt. Det er her jeg er fristet til å bruke klisjeen "vi må tenke flere ting samtidig".

Hvis du spiller en trumfkontrakt og setter i gang med trumfen viser det seg av og til at en motspiller vil bli sittende med den høyeste trumfen – mastertrumfen.

Veldig ofte er det slik at det ikke er noen grunn til å gi dem det trumfstikket med det samme, men la dem beholde det. Det sikre stikket vil de jo få uansett, og du behøver ikke spille enda en trumf for å godspille trumffargen din! De stikkene du kan få i trumffargen vil du jo før eller siden få for uansett. Så dette blir motsatt av om du spiller grandkontrakt og jobber med å godspille en lang farge, da må du fortsette fargen og gi bort stikket med det samme slik at du har godspilte stikk i fargen idet du kommer inn igjen.

I grand er det ofte en kamp om å etablere (godspille stikk) før motparten har fått til det samme i den fargen de jobber med. I grandspill kan det selvsagt også være slik man har en haug med stikk som bare kan innkasseres, men det er som oftest slik at å jobbe på med en farge som ikke er gående er riktig spill både for spillefører og motspillerne.

I trumfkontrakt er det slik at å la dem beholde det ene trumfstikket de uansett å få er en slags hovedregel. Det er imidlertid ikke alltid slik. Husk å tenke gjennom hva som kommer til å skje i det videre spillet hvis du lar dem beholde det trumfstikket, eller hvis du i stedet gir dem det stikket med det samme.

Her et to spill som kom like etter hverandre i en lagkamp:

Øst spiller 4 hjerter og får spar konge i utspill fra syd til esset.

Her er det ingen grunn til å vente med å forsøke å ta ut trumfen.

Husk spørsmålet en alltid bør stille seg: kan jeg ta ut trumfen med det samme, eller «må jeg vente med det fordi jeg trenger den til noe annet?» – typisk kan det være å trumfe tapere på den korteste trumfhånden.

Hvis trumfen sitter 3-2 i denne 4 hjerterkontrakten er det et hverdagsspill. Etter å ha tatt ut motpartens trumf gir tre runder ruter avkast for en spar, og spillefører vil deretter tape kun til A-K i kløver, elleve stikk.

Du ser umiddelbart at en spar kan kastes fra øst på det tredje ruterstikket, men det haster ikke siden du ikke har tenkt å slippe dem inn tidlig. Det er ingen grunn til å starte med ruteren først!

Du går på trumfen. I andre trumfrunde oppdages imidlertid at syd har krav på trumfstikk. Det er ingen grunn til ikke å ta en tredje trumfrunde likevel. Etter tre store trumf sitter syd igjen med trumftieren – mastertrumfen – og den må han få for før eller siden.

Bør du gi han det stikket nå?

Nei.

Hvis du gjør det får jo forsvaret ett sparstikk, to i kløver og hjerter 10.

Du må bli kvitt spartaperen, så nå haster det litt. Du kjører i gang med ruter og rekker akkurat å få kastet spartaperen når det sitter slik:

Merk at om du helt unødvendig stopper trumfspillet etter to runder hjerter blir det bet. Du kanskje får litt panikk og tenker at «jeg må bli kvitt spartaperen» og feilaktig lar syd beholde 10-x i trumf og kjører i gang med ruterstikkene. Da blir det bet idet du spiller tre runder ruter og kaster spar, fordi syd stjeler i tredje ruterrunde med den lille trumfen. Så spiller forsvaret to store kløver – og de har tre stikk i alt – før nord spiller enda en ruter som gir syd to trumfstikk totalt fordi han får høyning for hjertertieren som da er singel.

Å ta tre runder trumf, så først spille ruter er her vel hva de fleste ville gjort, og det er selvsagt riktig spilt. Så dette spillet var vel greit og logisk, det var bare å la syd sitte med det ene trumfstikket han må få uansett.

Men det er ikke alltid det er riktig å la motspilleren sitte med «mastertrumfen» sin. Her er en kontrakt som ligner på den forrige, men ikke helt.

Du sitter nå syd og skal spille 4 spar med hjerter 10 i utspill fra vest til nords ess. På trumfesset kommer damen på fra øst, og nok en runde trumf bekrefter sitsen du allerede hadde en mistanke om, vest har krav på trumfstikk for tieren fjerde. Også her er det ingen grunn til å vente med den tredje trumfrunden, så knekten spilles. Vest sitter igjen med et sikkert trumfstikk.

Bør du også i dette spillet la motspilleren sitte der med mastertrumfen?

Nei, selv om spillene ligner litt på hverandre er konklusjonen stikk motsatt i dette spillet.

La oss si du lar vest beholde for trumftieren og går i gang med ruterstikkene. La oss si vest trumfer tredje gang. Da blir det fjerde ruterstikket liggende der borte på bordet uten inntak!

Om vest spiller kløver eller hjerter etter å ha trumfet i tredje ruterrunde spiller ingen rolle. Spillefører ender med å tape tre kløverstikk med denne sitsen, og sammen med trumfstikket blir det en bet.

Her kunne spillefører telle ti sikre stikk: 5 i spar, 1 i hjerter og 4 i ruter = 10. Men han fikk altså ikke tak i det fjerde ruterstikket.

Løsningen i dette spillet er å gi bort stikket til vest sin mastertrumf i fjerde trumfrunde fordi da kan ingenting stoppe spillefører fra å få fatt i sine stikk.

Det er mulige noen ser på kløveren som litt skummel. Det er den ikke fordi nord har tieren. Denne kløverkombinasjonen er en stopper uansett så lenge forsvaret ikke kan få gjennomspilt kløveren to ganger.

Hvis du gir vest for spar 10 i fjerde trumfrunde kan/vil vest spille kløver, men spiller han liten kløver legger du tieren. Øst vinner med knekten, men nords kløver K-x er nå beskyttet.

Om vest idet han er inne på spar 10 i stedet skifter til kløver dame dekkes med kongen og esset vinner stikket. Da har kløver 10-x blitt til den «nye» K-x siden forsvaret kun har knekten som er høyere, og 10-x er beskyttet siden vest ikke får komme inn igjen.

(Ja, det er riktig at kontrakten kan betes med kløver dame i utspill. Det går i så fall dame, konge ess i kløver, og da må øst for å bete ikke falle for fristelsen å ta for knekten for å gi vest en stjeling da det i så fall blir i bytte med det trumfstikket de uansett ville fått, og det blir siste stikket de får. Øst må i andre stikk skifte farge. Gjør han det får ikke spillefører tak i stikkene sine før forsvaret får ett trumfstikk og to kløverstikk til i tillegg til esset i første stikk. Det motspillet er imidlertid nokså vanskelig, og å spille ut hjerter 10 er også veldig normalt.)

I forrige uke handlet det i noen innlegg (bl.a. en video) om å få mest mulig ut av sine honnører. Å få motstanderens honnør til å "go on air" er ofte gunstig, dvs. de må bruke for eksempel et ess samtidig som du ikke bruker annet enn småkort er av og tilveldig gunstig. Da beholdes egne honnører som gjør det lettere å få stikk i fargen senere i spillet. Dette oppstår i forskjellige forkledninger, noen helt enkle, andre litt mer avanserte. I dag skal vi se på en avansert variant av dette, og det dreier seg om en teknikk som i bridgeterminologien kalles "Morton's Fork" (Morton's Fork er jo engelsk og betyr direkte oversatt Morton sin gaffel, men det blir forklart slik i English dictionary: "a dilemma, especially one in which both choices are equally undesirable"). Det er situasjoner hvor motspilleren kan ta et stikk, eller ikke ta det, men spillet er slik at det er et valg som er av typen "pest eller kolera". Samme hva han gjør kan spillefører utnytte det.

Jeg har hentet frem at gammelt klassisk Morton's Fork-spill som visstnok Charles Goren og Omar Sharif har æren for.

Det ser ut til å være en slem som er avhengig av ruter konge i saksen. Spillefører vet jo ikke hvordan det sitter, men den dårlige nyheten idet blindemann kommer opp er at vest er favoritt til å ha det kortet. Vest har trolig alt av uteværende honnører slik som meldingen har gått her.

Hjerter ess gir ett avkast. To kløverstikk kan enkelt godspilles og gir ett avkast til, men fortsatt har syd A-Q i ruter. Det kan se ut som om det blir en taper i hver minorfarge - en bet?

Ikke hvis du kjenner til Mortons Fork!

De som ikke gjør det vil kanskje vinne med hjerter ess med det samme og kaste en ruter. Første tips er at det hjerteresset haster det ikke med, noe du får se ganske snart. Derfor legges liten hjerter fra nord, og syd trumfer.

Mange vil så ta ut trumfen fulgt av kløver knekt eller kløver til knekten. Vest stikker med esset, han bær jo være "happy" over at han kan bruke sitt ess på noe annet enn "luft". Da ser det slik ut:

Det blir bare de nevnte to avkastene på nords vinnere i hjerter og kløver, for øst holder kløveren. En rutertaper til slutt gir en bet.

Det er kløverspillet som er nøkkelen her. Du vet vest har kløver ess, og her er det om å gjøre å få han til å ta det uten at du må skusle bort en stor kløver.

Hjerterutspillet trumfes altså, og hjerter ess ligger der borte og skaper den "gaffelen" vi ønsker å ha. Trumfen tas ut i to runder, så spilles kløver 2 fra syd, ikke knekten. Vest får da det valget - stikke opp eller ikke - hvor ingen av hans to muligheter går bra for han. Hvis han ikke tar for esset stikker nord med kløver dame, og i neste stikk spilles hjerter ess med avkast av kløver knekt. Det eneste forsvaret får for er i så fall ruter konge.

Hva skjer om vest stikker kløver 2 med esset? Da får han det esset "på luft" fordi du følger med liten kløver fra nord, og det ser slik ut:

Vest tok altså for kløver ess idet du spilte toeren fra syd, og hadde han ikke gjort det ville han som allerede nevnt ikke fått for det. Det var derfor det var gunstig å la hjerter ess ligge i starten, for det vet ikke hva du ønsker å kaste på det.

Forskjellen fra om kløver knekt blir spilt er at nå har spillefører fått godspilt tre kløverstikk (to kløveravkast). I dagramsituasjonen kastes en ruter på hjerter ess, og etter å ha tatt stikk for kløver knekt gir nords K-Q i kløver to ruteravkast til. Spillefører har igjen kun ruter ess singel - tolv stikk uten at vest kunne gjøre noe som helst med det!