Som nevnt i går er det mange som gleder seg til bridgefestivaler de få stedene det er mulig nå i corona-verdenen. Vi er heldige. Veldig mange steder er det fortsatt kun mulig å spille bridge online. Noen hater online bridge, andre elsker det og kan ikke få nok. Jeg er i gruppen som ikke liker det så godt.

Det kommer snart en kommentar her i bloggen om mange ting som angår online bridge generelt, og konkurransebridge på nettet spesielt. I denne omgang skal jeg kun snakke om positive ting med det å spille på for eksempel BBO (Bridge Base Online).

BBO er veldig bra for opplæring. Det kan også fungere meget godt for makkerpar og lag som ønsker å trene. Selv liker jeg å spille lagkamper mot folk jeg kjenner, og å ikke gjøre konkurransemomentet så viktig. I stedet fokuseres på å jobbe med meldesituasjoner, motspillsituasjoner og spilletreningen.

Å trene på systemet for et makkerpar fungerer også greit på BBO. Det er en modul hvor man kan meldetrene, og der kan håndtyper spesifiseres så det for eksempel trenes på en spesiell konvensjon man har innført.

En kan også spille bare sammen med makker, kanskje mot ett par (feks. lagkameratene), eller også mot roboter. Robotene kan være litt opp og ned, det gjør av og til mye rart. Men situasjoner oppstår hele tiden, og hvis man bruker tid på å diskutere også under spillingen blir det bra effekt. Spesielt når en spiller mot roboter gjør det ingeting om du stopper opp og diskuterer med makker en stund, roboter er tålmodige "folk". En annen positiv faktor er at du alltid kan gå inn å se på spillene du har spilt senere og gå gjennom det hele, melding for melding, stikk for stikk. 

Å spille hender som har forekommet i viktige lagkamper er en morsom måte å trene på. Det gjøres ved at du oppretter et bord og klikker på deal source for å søke opp en fil med spill som altså har forekommet i en viktig kamp, for eksempel i et VM. Bordet du og makker spiller på blir sammenlignet med de to bordene fra den kampen som tidligere har blitt overført på BBO. Underveis i spillingen (eller etterpå) kan det være interessant å se hvordan toppspillerne i den kampen meldte kortene, og hvordan spilleføringen og motspillet gikk.

Her er et spill fra i går kveld hvor jeg og fruen spilte en 16-spills kamp og ble sammenlignet med de to bordene i et oppgjør mellom USA og Kanada i et mesterskap.

Vests 2 kløver (etter å ha passet først) var Toronto (sparstøtte). Akkurat sånn meldte de to robotene mot oss også.

Ved vårt bord spilte makker ut ruter dame til kongen og esset mot 4 spar. Jeg tok for ruter 10 og skiftet til kløver til kongen og esset. Makker fortsatte med kløver som kunne vært beste motspill hvis spillefører har dobbel hjerter og dobbel kløver og har bommet kløvervalget. Men på knekt og dame fra meg stjal spillefører og tieren var godspilt. Nå var det enkelt ti stikk, men det så ut som om det ville blitt ti stikk uansett, syntes vi. Derfor ble vi litt skuffet da vi tapte spillet mot det ene bordet i USA-KANADA mens det andre bordet i den kampen hadde vunnet 4 spar. Defor gikk vi inn og så på hva som hadde skjedd der 4 spar gikk bet, og der hadde selveste Meckstroth vært spillefører! En sjeldenhet, for normalt er det motsatt, at Meckstroth vinner en tynn utgang mens andre går bet. 

Mot amerikanerens 4 spar kom hjerter ut fra syd vunnet av øst. Han tok en stor spar, så ruter til kongen og esset. Nord spilte kløver til kongen og esset før syd spilte mer hjerter. Ved det bordet visste syd at spillefører trolig ikke har avkast for en kløver på hjerter (hvis han har 2-2 i den fargene) da han kanskje ville startet med tre runder hjerter hvis det var slik. Så syd spilte altså hjerter som ble vunnet av vest. Nå går det greit om spillefører seiler kløver knekt, men det vet han ikke med sikkerhet er riktig. Så han trumfet kløver 5, spilte spar til syveren og kløver knekt - liten fra nord. Nå var det valgets kval. Meckstroth trumfet og hadde en sjanse til, hjerteren kunne sitte 4-3. Det var kun igjen 1-1 i trumf, og han måtte få trumfet den siste kløveren da spilleføringen hans hadde blitt til ensåkalt reverse dummy (vest blir hovedhånd). Men da han spilte hjerter kunne nord trumfe - en bet.

Ved det andre bordet ble 4 spar vunnet ved at spillefører etter å ha presset ut kløver ess lot kløverknekten seile og fikk ett ekstra stikk i den fargen og ti i alt.

Jeff Meckstroth gikk bet...

Konklusjonen ble at makker og jeg gjorde det litt for enkelt for roboten på østs plass. Det er klart at 4 spar kan vinnes, men det er ikke alltid så enkelt hvis motspillerne setter press på spillefører.

...men roboten (med litt hjelp) vant sin utgang!

For en liten stund siden la jeg ut en videopresentasjon her i bloggen ("Ut med Trump¨en) for de mer ferske, om å planlegge trumfkontrakter. Hvordan blir analysen/planleggingen i denne 4 sparen?

Antall tapere og antall stikk

Vi starter planleggingen med å se på antall tapere. Her er det ingen tapere i majorfargene, en i kløver og i ruter er det litt uklart. Hvis ruter ess sitter hos syd er det enkelt ti-elleve stikk, men vi planlegger ut fra uheldig sits, altså ruter ess hos nord. Selv da regner vi i trumfkontrakt kun to rutertapere fordi vest har dobbelton. Det er altså kun tre tapere i minorfargene, men er det ti stikk for det?

Nei, og spesielt ikke siden Meckstroth fikk kun får ni stikk!

Planlegging/analyse: 

Hvis vi i utgangspunktet ser på øst som hovedhånd (den hånden som skal godspilles) er det der to "mulige" rutertapere (østs tredje of fjerde ruter) i tillegg til de to vi teller opp i starten med forutsetningen ruter ess hos nord. Slike "mulige" tapere kan ofte trumfes opp, men da må det være nok trumf på den andre siden. Hvis vi spør oss selv om vi kan ta ut trumfen med det samme (her: tre runder trumf) så er svaret nei fordi vi får igjen kun en trumf og kan ikke trumfe to ruter med en trumf!. Eller, hvis vi tar tre runder trumf må vi få fatt i ett kløverstikk for å dekke opp en av ruterne. Med hjerter ut går det ikke å vente med trumfen, for etter ruter til kongen og esset, mer hjerter fra nord, og så mer ruter til forsvaret kan syd gi nord hjerterstjeling, og da får de fire stikk. Så i denne kontrakten (hvis en vet, eller går ut fra at hjerter sitter 5-2) er det selvsagt en mulighet at ruter ess sitte hos syd, eller at trumfen sitte 2-2 (da blir det to trumf igjen til å dekke opp de to mulige rutertaperne). Hvis trumfen sitter 3-1 og ruter ess bak må få tak i kløverstikk.

Spillet er et veldig godt eksempel på at kun tre tapere ikke automatisk betyr ti stikk!

I MAJ ALT INVITATIONAL på BBO fikk lag DE BOTTON storseieren de måtte ha til slutt i grunnspillet for å ha en sjanse til å gå til kvartfinalen. Det ble likevel litt for langt opp, og de endte som nr. 10. På plassen bak finner vi superlaget SWISS TEAM. Det er Pierre Zimmermanns proffer, to nederlendere, to polakker samt Zimmermann og hans franske makker som skal representere Sveits fra nå av. Det var mange andre kjente toppspillere på plassene nedover på listen.

NORWAY LADIES avsluttet med en knallsterk seier og vant fire av sine ti kamper, en de spilte en uavgjortkamp. Vårt damelandslag greier seg bra i så sterke felt, men det som mangler er kanskje stabilitet. De har nivået inne, men det blir forelping litt for mange store tap når motstanden er så knallsterk. Det ser imidlertid veldig lovende ut for kommende mesterskap i dameklassen.

Alle resultatene fra denne turneringen finner du her.

I kvartfinalen mellom vinnerlaget i kvaliken, lag GOLDBERG mot ZEILIGMAN ble det masse sving. Fire finske spillere spilte på lag Goldberg.

I løpet av et par-tre spill midtveis fløy en haug med IMP i begge retninger. Idet GOLDBERG ledet nokså komfortabelt fikk ZELIGMAN inn en etterlentet storsving som ga dem håp for en stakket stund.

Prøv deg selv som utspiller (øst) mot nords 6 spar.

Meldingene gikk slik:

Syds 3 kløver viste 4+ sparstøtte og invitt til utgang.

Ikke mye informasjon her, og jeg har i alle fall sympati for øst som spilte ut ruter ess. Slik så hele spillet ut:

Utspillet ble stjålet og ga spillefører to stikk for ruter K-Q slik at to kløver kunne kastes fra nord. Siden hjerterfinessen gikk ble det tolv stikk, ZELIGMAN +1430.

Ved det andre bordet gikk meldingene slik:

Nå var ruter ess i utspill ikke så attraktivt lenger. Øst valgte liten kløver fra knekten tredje, en farge som sjelden er særlig fristende å spille ut fra. Men etter et slikt meldingsforløp kan det godt være bra.

Og det var det! 

Utspillet gikk til liten, tieren og esset. Hjerterfinessen måtte gå, men vest dekker selvsagt hjerter knekt og det blir ikke noe avkast fra den fargen. Dermed må kløver konge sitte hos øst (eller det kan spilles på kongen dobbel hos vest). Det ble en bet med to kløvertapere, 17 IMP til ZELIGMAN.

Så var det vår «gamle» venn Kauko Koistinen (syd) som skulle spille slem. Kauko har vært med internasjonalt i rundt 40 år. Selv ble jeg kjent med han i juniormesterskapene vi spilte på slutten av 70-tallet, og vi har vært gode venner i alle årene etter det. For et par år siden kom han og besøkte oss her i New Zealand og fortalte da at det ble satset mer blant finske toppspillere nå enn tidligere. Han og hans finske lagkamerater har kommet sterkere og sterkere internasjonalt de siste årene med blant annet gode prestasjoner i amerikanske mesterskap.

Finsk veteran: Kauko Koistinen

I dette spillet handlet det kun om å finne riktig slem.

Etter 1 hjerter fra nord meldte Kauko 1 spar før Ø/V kom med i meldingene og det ble full gass. Over 5 kløver foreslo syd 6 ruter, en praktisk melding selv om han nok måtte ha vært litt bekymret for at det kan være en nedlegg storeslem. Åpneren kan jo godt ha spar ess, hjerter konge og ruter konge som gir tretten enkle stikk, og de honnørene er kun 10HP. Men når motparten sperrer så kraftig som her er det kanskje lurt å sikre seg lilleslem i hvert fall, for å finne ut med sikkerhet at det er en god storeslem i sånne meldingsforløp er ikke enkelt. Nord prefererte til 6 spar med pass rundt.

Om en ser kun på N/S sine kort er storeslem bra, den avhenger kun av 3-2 i hjerter. I så fall er det tolv majorstikk og ruter ess å hente. Siden hjerteren satt 4-1 var det ikke mer enn en lilleslem, men der var det ingen problemer. En ruter ble kastet på den tredje hjerterhonnøren, og forsvaret kunne ikke få mer enn for ruter konge.

Ved det andre bordet startet det likt, men der valgte syd å si 6 kløver over motpartens 5 kløver. Idet nord sa 6 hjerter passet syd, men det ble feil.

Det kom ruter ut fra øst og finessen ble tatt. Da han forsøkte å ta ut trumfen falt taket i hodet på han siden vest hadde fire trumf. Etter tre runder trumf ble nok en ruterfinesse tatt, men vest stjal og forsvaret tok tre kløverstikk. Dermed ble det hele tre bet, +300 til Ø/V og 17 IMP til lag GOLDBERG!

Lag GOLDBERG vant til slutt kvartfinalen med 64 IMP og møter LAVAZZA (med bl.a. danske Dennis Bilde) i semifinalen.

Dagens meldeprøve er egentlig av typen uløselig, dvs. det er umulig å vite hva som er riktig. Likevel må jo en melding avgis. Å passe er like mye gambling som å melde, og hvis man tar en sjanse og melder, hva er beste melding da?

Syd har en god hånd, men ingen opplagt og god melding. Pass er selvsagt et bra alternativ. Trolig går 4 kløver bet, men +50 eller +100 kan godt være lite å bli rik av. Det kan godt hende N/S har soneutgang. På den annen side, det kan godt hende at å melde vil føre rett i fortapelsen og. En føler seg litt robbet. Kanskje er åpningen kun 3 kløver ved det andre bordet. I så fall  har muligens nord til en innmelding også, og i så fall kan de finne en spillbar utgang ved det bordet.

At syd har mange kort i sperreåpnerens farge vil i mange andre situasjoner være et argument mot å melde. I dette tilfellet betyr det imidlertid at nord ikke har kløver, som regel en, kanskje renons. Hvis N/S da har tilpasning i spar eller ruter kan de fort ha mange stikk i egen kontrakt. Å se for seg det gjør at syd blir mer og mer fristet til å aksjonere.

Hvis syd føler at han bør aksjonere over 4 kløver, hva bør han i så fall melde?

Dobler er en mulighet, men hvis makker svarer 4 hjerter som er sannsynlig er det trøbbel på gang. Kanskje kan syd da forsøke 4 spar, men da tror nok nord at syd har flere spar og passer selv om det kanskje er i ruter de har tilpasning. 

Hva med å melde inn 4 ruter?

Det høres nokså sykt ut, melde inn på firetrinnet med firekorts farge!

Er det så sykt?

Kanskje 4 ruter er beste melding bortsett fra det mest naturlige alternativet pass. Hvis makker har rutertilpass og løfter til 5 ruter er det kanskje helt gull, og om nord melder 4 hjerter kan syd prøve lykken med 4 spar. Ja, det blir litt å prøve lykken uansett hva man gjør i denne situasjonen. Ved bordet i en onlineturnering tok syd sjansen på 4 ruter og traff forsåvidt blink:

Du har kanskje gjettet at dette spillet er fra en vurdering av supspekte meldinger i forbindelse med en juksesak som det er mange av i online bridge. Det kan ved første øyekast se ut som om syd visste nords kort da hun kastet seg inn på firetrinnet med kun firekorts farge.

Paret som satt N/S var et ganske ordinært par, men syd er en brukbar spiller. Dette var den første juksesaken her i New Zealand etter at online bridge blomstret opp i lock-down perioden. N/S ble i en alt for hurtig og dårlig prosess disket med begrunnelse i dette og noen andre spill som var merkelige. Senere ble paret frikjent fordi det ble fremlagt en haug med andre spill hvor de hadde gjort minst like merkelige ting, men trynet fullstendig. Men før frikjennelsen var de nevnt med navn i sosiale medier og andre steder, og da gjelder jo ofte "ingen røyk uten ild".

Hvis man leser turneringsleders argumentasjon for å diske dem (en kompetent spiller var vissnok forespurt om spillene) er det grunn til å bli litt trist. Mesterparten av argumentasjonen om dette spillet var av typen "det er ingen som melder inn med firekorts farge på firetrinnet".

Da jeg uten å ha hørt om saken ble forelagt meldeproblemet noen dager senere sa jeg imidlertid "det er vel fristende å si 4 ruter, men kanskje er det litt for friske takter?". Av nysgjerrighet ga jeg meldeproblemet til ti klassespillere. Fire av dem sa 4 ruter! En doblet, og de andre fem passet. Av de fem som passet sa tre av dem at å melde 4 ruter var en klar  "second choice" da det godt kan være en gullmelding.

Saken illustrerer at det er mange ting å tenke på når en skal vurdere "mystiske" ting som skjer i bridge. Alle er enige at juksere bør tas, men det er en fare for å være for rask på labben. Den aktuelle "komiteen" (to personer) viste sin inkompetanse da de hengte seg opp i 4 rutermeldingen som det faktisk er noen bra argumenter for. Det "komiteen" ikke brukte så mange ord på var at nord passet på 4 ruter! Å løfte til utgang (eller si 4 hjerter) virker jo helt opplagt. Passen på 4 ruter med de kortene er mistenkelig og kan tyde på at nord enten er en spiller som ikke har særlig peiling på kortvurdering (selv om det tilfeldigvis var riktig å spille kun 4 ruter her), eller at hun visste hele sitsen (Ø/V tok tre sparstikk). 

Det er ingen tvil om at det er mange ting å tenke på i forbindelse med at online turneringsbridge har eksplodert i omfang. En lengre kommentar om temaet følger her i bloggen i morgen.

Bridge i en endret verden

«Må man så må man» er det naturlig å si når det gjelder mulighetene for å spille bridge i Covid-verdenen. I en lang periode nå har spilling online vært eneste mulighet. På BBO har deltakerantallet gått drastisk opp siden det ikke har vært noen mulighet for spilling ved bordet i klubb eller i turneringer.

Turneringsvirksomhet på BBO forekom også pre-Covid. I det siste har det naturlig nok tatt seg veldig opp og noen ganger til og med satt press på internettportalens kapasitet. I kjølvannet av det dramatiske som har skjedd med lock-down osv. det siste halvåret har ivrige organisatorer satt i gang internasjonale turneringer med mange av verdens toppspillere på plass. Det er et alternativ også for proffspillere, og det kan være morsomt å følge for tilskuere.

De ivrigste tilhengerne av online bridge snakker om at fremtidige mesterskap kanskje kan/bør arrangeres online. Det er jo en mulighet man kanskje vil bli nødt til å se på, og det finnes noen argumenter for det, som for eksempel at bridgeforbund, enkeltspillere og ledere slipper kostnader for reise og opphold hvis man må reise til utlandet for å delta i mesterskap.

Online bridgens positive sider

Er alt bra når det gjelder denne utviklingen mot mer online bridge som kanskje vil innebære en langsom (eller kanskje ikke så langsom) død for live spilling, bridgefestivaler, mesterskap og slikt i den form vi har vært vant med?

Nei, alt er ikke bare bra.

Det er imidlertid endel positivt å si om online bridge generelt, og BBO spesielt. At man kan utøve hobbyen sin hjemme fra stua kan være en fordel. Makker behøver ikke bo i nærheten av deg, eller i nærheten av bridgeklubben. Å trene på BBO kan være bra, og det er også bra for kurs og opplæring.

At BBO kom på 90-tallet var en gave for bridgen på mange måter. Overføringer av viktige kamper i mesterskap osv. bidro til at bridgen utviklet seg i mange land hvor impulser utenfra ikke var så lett å få tidligere. Det har ført til at nivået har blitt høyere spesielt i bridgenasjoner som tidligere var veldig svake. I internasjonale mesterskap hvor de svakeste nasjonene var slaktofre i «gamle dager» vinner de nå til dags noen kamper selv mot topp-nasjonene.

Gjør disse positive momentene at vi må akseptere at «verden går videre» og at online bridge kanskje tar over også når det gjelder viktige turneringer og mesterskap?

Nei.

At det går mot mer og mer teknologi også i organisert bridge er det ingen tvil om. På et tidspunkt, forhåpentligvis etter at jeg har gitt meg, vil det kanskje være slik at det meste av bridgen foregår på nettet. Det er imidlertid naivt å tro at det kan gjennomføres for seriøse mesterskap i nær fremtid.

Det viktigste argumentet som taler imot online som arena for mesterskap er det med sikkerhet. Muligheten for å tilegne seg ulovlig informasjon ulovlig er for stor. Med andre ord, det er for enkelt å jukse.

Når det spilles live, ved bordet hvor spillerne ser hverandre og i større mesterskap blir «overvåket» både av turneringsledere/kontrollører og kamera er det ganske bra kontroll og derfor mindre mistenksomhet. Det forekommer juks uansett. Vi har de senere årene vært vitne til seriøse forsøk på å gjøre toppbridgen ren. Til en viss grad har det lyktes. Etter å ha vært med i de fleste internasjonale mesterskapene det siste tiåret vil jeg si mye tyder på at mange juksemakere er reddere for å bli tatt nå. Det er grunn til å tro at årsaken til at nasjoner som min egen (New Zealand) har oppnådd bedre resultater etter Boye Brogeland og hans gruppe med «Cheat Hunters» satte i gang er at enkelte nasjoner som tidligere sannsynligvis hadde urent mel i posen nå ikke tør annet enn å spille rent.

Seriøse turneringer på BBO

Er tiden inne for å gå videre med mer turneringsvirksomhet og også mesterskap online?

Slik jeg ser det er svaret et soleklart nei.

For ordens skyld: Dette innlegget er ikke ment for å ta fra noen gleden de har med å spille online bridge! Veldig mange liker det, og noen elsker det. Fortsett med det, for all del! Det som omhandles videre i dette innlegget gjelder veldig viktige turneringer, kanskje med pengepremier, og mesterskap osv.

Det nevnes mange muligheter for å løse problemene med sikkerhet, for eksempel ved at tilskuere som følger seriøse onlineturneringer får se det som skjer forsinket. Det vil stoppe muligheten for å kunne bakspille seg selv eller at spillere får info fra noen som ser på, men stopper ikke muligheten for å være i kontakt med makkeren på telefon, chat osv. Det kan det sikkert også finnes løsninger for. Vi er imidlertid et godt stykke unna foreløpig.

Det som har skjedd i det siste når det gjelder juks, mistenksomhet osv. i forbindelse med online bridge har skapt en ubehagelig atmosfære. Det er trist og tar for mange bort mye av gleden ved å delta.

Juks foregår antagelig i større omfang enn mange tror. Noen bakspiller seg selv og spiller egentlig med åpne kort. Andre har kontakt med makkeren mens de spiller, eller kontakt med noen som bakspiller. Mistenksomhet oppstår. Det er veldig forståelig, men kan være skadelig. En mistenksom atmosfære er ingen god atmosfære.

Naturlig å reagere

Hvis noen gjør mye som er veldig utenom det vanlige og det til stadighet blir riktig er det fort gjort å bli mistenksom. Da tys det gjerne til sosiale medier hvor det er så enkelt å varsle, dvs. egentlig kaste ut påstander. Det ropes juks - om enn kanskje ikke med rene ord - nokså fort i den atmosfæren som er i ferd med å utvikle seg i online turneringsbridge. Kanskje var det som skjedde juks også, men ikke alltid.

Et problem er at mange spillere ikke har kapasitet til å se for seg hvorfor noe spektakulært skjedde. Det kan hende spilleren hadde argumenter for det. Det skal mye til og en veldig god forståelse for alle spillets nyanser for å kunne sette seg godt inn i slikt.

Enkeltspill er ikke nok for å bevise skyld, mange spillere gjør veldig mye rart. Av og til blir det topp, oftere bunn. En må en se et mønster over mange spill hvor veldig uvanlige ting så godt som alltid blir riktig før en spiller eller et par kan beskyldes og eventuelt dømmes for juks. Det bør dessuten være en skikkelig prosess før det eventuelt offentliggjøres og de blir diskvalifisert hvis bevisene er klare nok.

På internett er terskelen veldig lav for å slenge ut av seg sin vrede, for det er så lett å si fra om hva man mener der. De som føler seg snytt kan  bli forvandlet til nett-troll også i bridgen.

Det er klart at vi må ha øynene vidåpne for å avsløre juks, men fortsetter denne utviklingen når det gjelder bridge online og beskyldninger kan det bli riktig stygt. Derfor må avsløringer, og eventuelt domfellelse av juksere skje på en annen måte enn tilfeldige posteringer av privatpersoner i sosiale media hvor det så ofte starter. Dette er sensitive ting, og feilaktige beskyldninger kan ødelegge en spillers rykte fullstendig (ja, faktisk privatpersonens rykte) selv om det ikke blir bevist. Det kan bli hengende i luften som «ingen røk uten ild».

Både i Norge og mange andre steder har spillere blitt tatt i juks under online spilling det siste året. At de blir tatt er selvsagt bra! Jukserne må tas og kastes ut av bridgen hvis spillet vårt skal overleve i en sunn versjon. Problemet er altså at det fort kan bli litt mye hyling og skriking, og i noen tilfeller ubegrunnet. Online, sosial medier og nettroll kan være brutale greier.

I Norge har NBF etablert en skikkelig prosess når det gjelder rapportering hvoretter en kompetent komite skal overvåke, og/eller vurdere suspekt spilling i organiserte online turneringer. Det er eneste vei å gå, det må skje i ordnede former med et konfidensielt rapporteringssystem. En komite med kompetente, erfarne folk, både spillere og turneringsledere må vurdere både enkeltsituasjonene, frekvensen og mønsteret i det som har skjedd før noe kommer ut offentlig om det som har skjedd. De involverte spillerne bør selvsagt bli diskvalifisert hvis det blir bevist at de har benyttet seg av ulovlig informasjon når de spiller – altså de har jukset.

Jukserne må tas!

For at det ikke skal være tvil: Jeg er veldig for at juksere tas dømmes hardt. Det jeg sier her om prosess er på ingen måte noe forsvar for jukserne, eller for å si at de skal behandles med silkehansker.

Vi må imidlertid kunne tenke flere ting samtidig. Det som ikke er bra er den veldige støyen omkring det som ikke unaturlig oppstår i det nye miljøet for organisert turneringsbridge som online spilling er. Hvis ikke kan å spille bridge, i alle fall konkurransebridge bli i en langt mindre hyggelig atmosfære enn den bridgen jeg har vært med på i nærmere femti år selv om det har vært ubehagelige saker også tidligere. Jeg er redd det kan bli vanskelig å unngå at atmosfæren i online turneringsbridge bare blir dårligere fremover da det er så naturlig at mistenksomhet oppstår, og da føles det så naturlig å si fra i all åpenhet.

Det går da ikke an å spille sånn (og lykkes)!

Veldig kreative spillere kan bli ekstra utsatt for mistenksomhet om de «treffer», for de tør oftere gjøre «uvanlige» ting. Og de beste lykkes oftere enn andre med «uvanlige» aksjoner. Motspillerne kan da føle seg robbet. En kompetent komite vil imidlertid ikke dømme spilleren hvis det finnes god argumentasjonen for det som ble gjort. En modig, kreativ spiller kan av og til følge feelingen sin og spille på det han/hun tror på selv om det kanskje er helt mot oddsen. Og at det blir riktig vil ikke medføre at han/hun blir dømt for noe som helst av en velfungerende, dyktig komité. Men spillerens rykte kan fort bli skadet hvis uten er skikkelig prosess hyles og skrikes på facebook og andre steder om hva han gjorde, fordi det så veldig snålt ut.

Jeg vil nevne ett tilfelle fra live (ordentlig?) bridge i USA hvor en spiller i verdensklasse spilte ekstremt merkelig, men traff. Amerikanere kan være mistenksomme, og spesielt i bridgen. Så han ble innkalt til «komiteen» for å forklare seg, de trodde nok han hadde en eller annen ulovlig informasjon (sett spillet på nabobordet eller lignende) for å finne en så usannsynlig og merkelig variant. Da han kom inn til komiteen og ble spurt om «hvorfor» dro han frem spill-stensilene og viste dem flere spill fra samme dag, spill hvor han hadde gjort minst like spektakulære ting, men trynet fullstendig og fått soleklare bunner. Komiteen hadde ikke mye mer å si da.

Det må jo være lov å treffe i noen spill når man forsøker på spektakulære ting ofte, og ikke pga. en innerblink etter mange forsøk blir beskyldt for juks! Hadde det nevnte spillet skjedd online ville nok også spilleren blitt frikjent av en komite med samme argumentasjon. Men hvis den usedvanlige, men vellykkede spilleføringen hadde forekommet online ville det fort kunne skjedd at det kom haugevis av innlegg både i sosiale media, på nettstedet bridgewinners og andre steder. Da er det ikke så lett å forsvare seg. Det blir fort til at «ingen røyk uten ild» tankegangen får fotfeste, med fare for at den fargerike, men ærlige spillerens rykte kunne blitt frynset. Det er ikke lett å ta opp kampen mot nett-trollene!

Samtidig som vi må stte mye inn på å gjøre bridgen ren og helst helt fri for juks må vi unngå en gapestokk-mentalitet. Og det må og bør som sagt mer til enn ett eller noen få tilfeller av merkelige ting før beskyldninger om juks blir fremkastet. Og det må også tas i betraktning andre spill hvor samme spiller kanskje har trynet fullstendig. Dette er det de offisielle komiteene oppnevnt av bridgeforbundene som må ta stilling til.

Det svake paret kan da ikke score så bra?

I sosiale media har jeg den siste tiden sett flere utsagn av typen «det paret scorer aldri mange poeng, men online vinner de». Å si slikt innebærer selvsagt en klar antydning om at paret har urent mel i posen. Og det er klart det kan se merkelig ut hvis et par som så godt som aldri scorer mer enn middels, som oftest langt under middels, gang etter gang får scorer på godt over 60% når de spiller online. Man bør nok likevel ikke reagere så sterkt hvis det dreier seg om en enkelt score eller to, selv om hylekoret ofte da også tar av ganske raskt. Det kan ikke bli sånn at et svakt, eller middelmådig par ikke har lov til å ha full klaff en kveld! Det må også være mulighet for at relativt svake spillere faktisk forbedrer seg. Miljøet blir for ubehagelig og «stygt» hvis et ordinært par som kanskje har hatt en skikkelig flaks-kveld neste morgen våkner opp til oppslag i sosiale medier om at de er juksemakere.

De fleste bør besinne seg før de kaster seg over tastaturet og poster beskyldninger. Uansett hvor sikker du er på at et par har jukset, bruk heller de rapporteringsrutinene som eksisterer og stol på at om det faktisk har forekommet juks så vil de bli tatt.

Ferske juksesaker

Da online bridge eksploderte her i New Zealand i februar-mars ble det som i Norge noen jukseskandaler. Her i New Zealand ble de første sakene behandlet altfor raskt og dårlig. En turneringsleder snakket med et par andre spillere og bestemte at et ganske middels par skulle diskes med bakgrunn i noen suspekte spill. Å nekte dem å spille videre i turneringen kunne neppe sees som noe annet enn at de har jukset. Og det ble hva folk oppfattet det som, selv om det ikke hadde vært noen skikkelig prosess og bevisførsel. Dette utløste et drama med utallige kommentarer for og imot. De viktige argumentene for «due process» ble også fremlagt. Forbundet har tatt affære, og nå er det hele i mer ordnede former også her. Likevel, nesten daglig blir spill og historier om suspekt spilling fortalt i sosiale medier, ofte med navns nevnelse. Det er sant og si ikke alltid at de som varsler har tenkt gjennom hva spillet handlet om.

Nettstedet bridgewinners har avslørt juksere de siste månedene, og i det siste tilfellet avslørte en polsk stjernespiller seg selv. 'Han innrømmet å ha bakspilt seg selv i seriøse onlineturneringer. Det er en spiller som er (var?) populær og godt likt, og ingen ville trodd han var en juksemaker. Den saken tyder på at det vil være naivt å tro at ikke kan være flere andre som også jukser.

I det voksende internasjonale onlinemiljøet er det oppnevnt en komite for å vurdere slike saker, og for å bestemme hvem som skal få lov til å delta. Komiteen består av respekterte spillere, flere av dem som var i bildet da juks ble satt på dagsordenen i live bridge for noen år siden, bl.a. Boye Brogeland. Dette høres i utgangspunktet ut som et bra tiltak selv om enkelte kritiserer det også. Selv synes jeg det må være riktig at det gjøres noe, men forstår godt at det blir diskutert hvordan. De fleste er vel enige i at de nasjonale forbundene og Europas bridgeforbund (EBL), USA sitt forbund (ACBL) og verdens bridgeforbund (WBF) bør involveres når spillere eventuelt skal bli utestengt for juks. Det er dog mange som føler at «det skjer ingen ting», forbundene tar ikke affære. Det er endel frustrasjon hos dem som jobber aktivt for å gjøre bridgen ren. Jeg tror likevel det må etableres et godt samarbeid mellom selve bridgefamilien og de øverste bridgemyndigheter hvis vi skal kunne håpe at internasjonal konkurransebridge fortsatt skal være en samlet enhet hvor alle nasjoner deltar i samme mesterskap, og hvor internasjonal bridge forblir en verdensomspennende «sport».

Selv har jeg blitt frustrert og trist over utviklingen som synes å bli bare mer og mer «ugly» nå som online bridge har blitt så viktig også i konkurranseøyemed. Det kan kanskje bli bedre etter hvert, men det er lite som tyder på at det vil skje med det første. Ingen har direkte skyld i denne utviklingen. At coronaviruset kom og forandret livene våre i alle fall på kort sikt var bare uheldig. Hvor lang tid det tar før det er normalt igjen vet ingen, men jeg håper i alle fall vi ikke forandrer hvordan konkurransebridge spilles til noe helt annet enn det vi har vært vant med.

Jeg savner å delta i bridgeturneringer og festivaler. En ting er at det der spilles masse bridge, spillet vi liker å spille, en annen ting er det sosiale. Å møte venner fra fjern og nær er en stor del av det som gjør det så attraktivt for mange. Sosialt samvær i timene vi ikke sitter ved bordet og spiller er verdifullt, morsomt og noe å se frem til. Det er mulig jeg er gammeldags, men jeg mener den delen av hobbyen vår forsvinner ved å sitte å taste på et tastatur. Unge spillere vil antagelig lettere tilpasse seg en ny hverdag. De har vokst opp i en teknologisk verden og føler nok det er mer naturlig. Men også mange av de yngste har sikkert fått smaken på det med å dra på bridgetur å treffe venner, og få nye venner. Å dra på en juniorleir, eller til et juniormesterskap vil for mange være et av årets høydepunkt.

Alle håper vi corona-verdenen tar slutt. Jeg håper også at vi ikke ødelegger den bridgen i alle fall jeg har blitt så glad i før vi re kvitt coronaen.

Selv for dem som føler seg trist over utviklingen, og på samme måte som meg synes det hele er litt deprimerende er det grunn til å hevde at alt er langt fra bare mørkt. Som nevnt i et tidligere blogg-innlegg vil det i New Zealand bli arrangert bridgefestival i september (NZ Bridge Congress). I Norge starter Norsk bridgefestival 3.august. Det spilles både klubb- og turneringsbridge igjen. De to landene har imidlertid vært både dyktige og heldige i kampen mot viruset.

Andre steder ser det fortsatt svært dårlig ut. Det gjenstår å se hvor lenge det vil være uvanlige tilstander rundt om kring. Forhåpentligvis kan WBF arrangere VM høsten 2021. Forhåpentligvis kan vi til våre bridgefestivaler ta imot utenlandske gjester neste gang.

De av oss som ikke ønsker oss en helt ny «bridgeverden», på en måte ny sport, kan bare håpe.