Gårsdagens ekstreme spill kunne ha vært fra goulash bridge, men var ikke det. Den historien gjorde at jeg kom på et av de villeste spillene jeg noen gang har vært med på. Det kan nesten se ut som en konstruksjon, men det er en sann historie som skjedde like etter jeg flyttet til New Zealand. Jeg spilte i en lagturnering i Australia med Jane Dawson fra Sydney, og det var første gang vi spilte sammen.

Har du hørt om BIDDING PADS?

Det brukes noen steder her nede og visstnok enkelte steder i Asia også. I stedet for meldebokser brukes en spesiallaget notatblokk hvor spillerne skriver inn sin melding. De første gangene man bruker det kan det være forvirrende, og jeg har notert at ikke bare jeg surret litt med det her, men besøkende bridgevenner fra Skandinavia har ofte litt problemer i starten.

Bruken av bidding pads fikk betydning i dette spillet hvor jeg satt syd:

Jane Dawson (nord) åpnet med 1 hjerter og jeg sa 1 spar før hun kom tilbake med 4 spar.

Hva nå?

Det var et nytt makkerskap, og jeg var usikker på hennes stil når det gjelder hopp til 4 etter kun et 1-over-1 svar. Uansett måtte det være muligheter for slem. Å spørre med 4 grand (Keycard Blackwood) er ikke anbefalt med renons, men for å forsøke å gjøre det enkelt sa jeg likevel 4 grand. Da snudde de tre andre spillerne seg mot meg og sa i kor:

“Hang on!”

Vent litt, meldingsforløpet så langt var ikke akkurat sånn som jeg trodde, bruken av bidding pad hadde forvirret meg. Meldingene hadde startet slik:

Problemet med de der pad’ene når du er uvant med det kan være at noen ganger overser motpartens meldinger. Og det var akkurat hva som hadde skjedd, så min 4 grand var en utilstrekkelig melding. Turneringsleder fortalte en lett rødmende (kledelig får jeg håpe) GeO om reglene, og en mulighet var å melde en hvilken som helst tilstrekkelig melding, men da måtte makker passe. Jeg tok derfor en liten sats og sa 6 spar. Meldingene var ikke slutt, og det gikk:

Begge doblet!

For et kaos, og jeg hadde startet det. I gamle dager var regelen slik at om begge doblet kunne spillefører velge å spille udoblet, en regel jeg aldri helt forstod. Om begge har mistro til sluttkontrakten virker det litt brutalt at de ikke skal få lov å doble når begge ønsker å gjøre det! Den regelen ble endret på et tidspunkt, og i vårt tilfelle ble kontrakten 6 spar doblet.

Vest hadde ett ess og trumfkongen, og øst satt med to ess! Så dobling var forståelig, men slemmen med 19 HP til sammen sto som et segl! En trumffinesse måtte tas, og både hjerter- og kløver ess kunne presses ut mot trumf. Forsvaret fikk kun ett stikk i ruter, +1210.

Etter dette følte nok motparten seg temmelig ranet, og jeg sa ikke et ord før vi hadde forlatt bordet. Da sa jeg til Jane:

«Bra jeg ikke fant ut om antall keycards, for da ville vi neppe meldt slem med kun ett av fem»

Jane: «Who needs keycards».

ALT INVITATIONAL IV ble avsluttet i forrige uke. Lag De BOTTON med bl.a. norske Thor Erik Hoftaniska og Thomas Charlsen på laget vant ALT II for en tid siden, men de røk i semifinalen i ALT IV mot lag STREET som senere tapte finalen mot lag BLASS.

Lag De BOTTON fikk skryt i bulletinen som et morsomt lag å følge. Masse underholdende bridge, og dette spillet fra runde 5 var ikke noe unntak.

Vest var giver og ingen i sonen.

Vest åpnet med 1NT (15-17) og Thomas (nord) meldte inn 2 kløver som viste begge major. Øst doblet for å vise verdier, og det var Thor Erik sin tur.

Hva ville du meldt?

Noen ville sikkert nøyd seg med 2 spar, andre kanskje hoppet til 3 spar. Nordmannen gikk imidlertid «all-in» med 4 spar!

Det er vel noen som vil påstå den meldingen er litt «over the top», for hvis makkeren har kun en ordinær fire-korts spar kan det bli grusomt kostbart. Det gikk to passer før øst doblet, og da tror jeg kanskje Thor Erik tenkte at han muligens hadde tatt i litt for mye Møllers tran da han sa 4 spar.

Nei, 4 spar var greit nok det siden Thomas la ned en blindemann som var omtrent det beste syd kunne håpe på. Med femkorts trumf hos nord er 4 spar doblet som regel en grei stamp mot 4 hjerter som ikke er til å rokke Ø/V.

Det norske paret hadde altså meldt utgang og blitt doblet, og ta en titt på øst sine kort, han har 14 HP mot makkerens grandåpning! Honnørpoeng er imidlertid ikke alt her i verden…

Vest var uheldig da han spilte ut ruter 8 som ga et perfekt tempo på spillet for spillefører. Øst stakk med ruter ess og skiftet til trumf. Hoftaniska stakk og spilte en kløver som vest vant før han spilte mer trumf. Merk at motspillerne ikke ser syd sine kort. Siden trumfen satt 2-2 og ruteren 3-2 kunne ruterfargen godspilles og hentes. Det betød ett doblet overstikk siden forsvaret ikke tok med seg hjerterstikket sitt idet de var inne, og det ga en nokså utrolig +690 til notering N/S med deres 11 HP til sammen!

Her er meldingsforløpet ved det andre bordet:

N/S kom altså i 4 spar doblet der også! Der ble imidlertid nord spillefører, og at motspillerne så syds kort utgjorde en stor forskjell.

Øst spilte ut hjerter 6 til vests ess. Med den truende ruterfargen hos syd ser vest at det antagelig ikke nytter å spille trumf, og Hackett (vest) skiftet til kløver ess fulgt av kløver dame i et forsøk på å korte syds trumf før ruteren blir etablert. Spillefører trumfet kløverspillet og spilte trumf til kongen og ruter mot syd. Øst stakk med esset, og nå kunne forsvaret spille trumf! Med kun en trumf igjen hos syd etter østs trumfskift kunne ikke ruteren både godspilles og hentes. Spillefører kunne ikke unngå mange tapere på hånden selv om en taper kunne trumfes og en kastes på ruter konge. Det ble likevel bare åtte stikk, to doblede bet og +300 til lag De BOTTON. Det var sammen med +690 fra det andre bordet verd 14 IMP.