Det er vel ikke helt riktig at semifinalen i National Open Teams i Australia ble avgjort bare pga. den manglende kløvernieren – i siste spill – men når en semifinale tapes med 1,1 etter 64 spill IMP blir det naturlig å se på de siste spillene.

Vi hadde kløver 8 i kampens siste spill, men en av oss måtte hatt kløver 9 slik motspillet gikk. At det var nødvendig var dog etter at motspillet klikket.

Før det siste spillet ledet vi kampen med 8,9 IMP (desimaler pga. carry-over 0,1 IMP, så kampen kunne ikke ende uavgjort…).

Vest var i 4 spar og jeg spilte ut kløver ess. Denne kløverkombinasjonen viser med all mulig tydelighet at lavt som styrke på honnørutspill ikke alltid er bra. For hvis syd legger toeren som styrke vil nord fortsette fargen og forære vest stikk for damen. Idet syd i stedet legger kløver knekt under esset har spillefører fått seg en kombinasjon med saks Q-9 over 10-2, og det gir ett kløverstikk!

Med lavt kort som svakhet er det enkelere. Da legges toeren – svakhet – og nord fortsetter ikke fargen. Syd har J-10 i behold som gjør at de senere kan fange opp damen.

Vi bruker lalavt som styrke og da må nesten syd legge svakhet, og det gjorde makker med knekten.

Etter kløver ess, liten, knekten og liten er det fortsatt bet i 4 spar. Forsvaret har jo to kløverstikk, hjerter ess og en hjerterstjeling.

Jeg skiftet til hjerter i andre stikk, men det er nok en motspillsfeil når makker har hjerter ess og ikke kløver 9. Hvis nord vet at det er slik (at makker har hjerter ess) bør kløver ess innkasseres i andre stikk, så hjerterskift. Da kan ikke motspillet gå galt, syd vet det skal spilles hjerter tilbake i fjerde stikk. Men da han kom inn på esset i andre stikk var det ikke så enkelt. Nord kunne jo godt hatt dobbel hjerter og AK10x i kløver, og da må kløver gjennom til for å bete kontrakten.

Makker kan ikke klandres for at han stakk med hjerter ess og spilte kløver. Syd la nieren, og kongen kom på. Dermed stod 4 spar, 10 IMP ut mot den fornuftig delkontrakt ved det andre bordet, og dermed ble det tapt kamp med 1,1 IMP.

Hadde bare en av oss hatt kløver 9 ville det blitt finale selv med den motspillsfeilen.

Surt…

Lagturneringen South-West Pacific Open Teams Championship i Australias hovedstad Canberra ble avsluttet torsdag etter fire dagers spilling. De åtte beste går videre til National Open Teams (NOT) som spilles med cupkamper.

Uken endte som en skuffelse for Espen Erichsens  forsteseedete lag Leibowitz som har vunnet de to foregående årene. De manglet noen få IMP på å gå videre (10.plass). Erichsen bør ikke få skylden for det da makkeren hans (sponsoren) bestemte at de to skulle stå over de to siste kampene hvor avansement skulle sikres. De skjedde ikke, de to seiersvante parene som spilte gikk på et klart tap i nest siste kamp. .

Erichsen-Leibowitz kom for øvrige høyere på butleren enn de to andre parene på laget.

Det gikk bedre for oss selv om det var små marginer. Det endte med 6.plass og plass i NOT hvor det skal spilles 64-spills kamper.

Å spille her med ny makker, Nick Jackob har vært en fornøyelse. I oktober/november startet et nytt makkerskap i håp om å få representere New Zealand. Jacob er kun 30 år, men har lenge vært å regne som en toppspiller. For et par år siden fikk han imidlertid nok av bridge og lenge rørte han ikke kortstokken. Inspirasjonen kom heldigvis tilbake, og i denne lagturneringen har han vært fantastisk.

Nick Jacob (30) - en luring

Her et motspill i siste kamp som var helt jevn, og vi kunne røket ut med et tap.

Øst, han med kun tre trumf var spillefører i 4 spar og Nick valgte et utspill jeg personlig ikke liker fra en sånn beholdning, trumf. Han visste vest hadde fem og øst trolig tre spar samt at øst hadde en balansert hånd med 9-11 poeng..

Husk at østs kort er skjult motspillet. Spillefører stakk sparutspillet og dro ruter 10 som fikk seile. Det gikk liten, liten og Nick (syd) la liten i helt normalt tempo. Nå burde nok spillefører vært forsiktig og spilte kløver til kongen for å få trumfet en kløver. Men han ble grisk og tok ut trumfen fulgt av nok en ruterfinesse. Da den andre finessen røk ramlet taket i hodet på han.

Syd stakk og spilte hjerter. Spilleførers sjanse var nå at han fant kløver ess hos nord slik at ruteren kunne hentes, men da syd stakk kløver konge med esset var det slutt, østs hånd var en ørken. Spillefører kunne ikke unngå en taper i hjerter og en taper til i kløver til nord som sammen med ruter konge ga beten. Det er nok svakt spilt, men likevel et fint motspill av makker. ¨