Her får du et par spill fra en treningskamp forleden. Jeg synes begge spillene har noen ganske fine "bridge-poeng".

Her har du havnet i 4 spar som vest uten motmeldinger.

Du får hjerter 10 i utspill fra nord. Planlegg spillet.

Her er det ikke mye å planlegge sier du?

Nei, kanskje ikke. Lynanalysen sier at det handler om ruterfinessen. Hvis den går er det elleve eller tolv stikk, hvis den ryker kan motparten som regel få tatt tre kløverstikk og beten.

Det er ikke mye du kan gjøre med de reelle sjansene, og ruterfinessen må forsøkes. Men dette kan tåkelegges litt. Vests hjertertaper kan trumfes hos øst. Men det behøver du ikke gjøre tidlig!

Det er dumt å vise frem alle kortene sine før motparten kommer i den kritiske situasjonen for motspillet. Husk det jeg snakket om forleden, det er to skjulte hender som motspillerne forsøker å danne seg et bilde av. Det er derfor lurt av spillefører å skjule mest mulig slik at det «bildet» de forsøker å danne seg er så uklart som mulig for dem.

Her skal du «skjule» hjerter konge, så vinn med esset i første stikk. Etter to trumfrunder (spar sitter 2-2) tar du ruterfinessen, tieren la seile. Den ryker, og hele spillet ser slik ut: 

Joda, syd kan skifte til kløver og de tar tre kløverstikk. Og det ville han helt sikkert ha gjort om du hadde vunnet første stikk med hjerter konge, eller før du tar ruterfinessen innkasserer hjerter konge og stjeler hjertertaperen. Da er det ikke andre motspill igjen enn å skifte til kløver, du har lagt det opp i hendene hans.

Hvis du tåkelegger som best du kan og venter med hjerter konge, kan kanskje syd bomme. Husk han ser kun en liten hjerter hos øst nå, og tre kløver med damen. Han bør antagelig finne kløverskiftet uansett, men du har i alle fall gjort hva du kan for at han skal kunne bomme. Det koster ingenting å forsøke å tåkelegge! Spiller syd hjerter (makkeren kan jo ha hjerter konge?) idet han er inne på ruter konge er alt i orden!

Så et motspill.

Østs 3 hjerter viste sparstøtte og minst invitt.

Dette handler litt om motspillsavtaler, kast og signaler, og stil man har for det. Du spiller ut hjerter ess.

På hjerter ess (ess fra ess konge, standard norsk motspill-stil) legger syd syveren. La oss si du spiller med lavt som styrke, og dere legger normalt lavt fra dobbelton hvis dere ønsker stjeling.

Hva har makker gjort nå, lagt svakhet eller styrke?

Det (syveren) kan være høyt kort, men det kan også være lavt! Og hva du skal lese det som kommer an på hva vest legger. La oss si han legger sekseren: Hvilke hjertere er det du ikke ser?

Tieren og treeren.

Dermed kan du lese makkers kast, for dere har blitt enige om å legge det høyeste kortet som svakhet fra tre små, og du mangler her 10-7-3. Makker ville IKKE (eller burde ikke) lagt syveren fra 10-7-3 hvis han hadde det, men tieren. 10-7-3 er tre små i denne settingen, og det er viktig å legge så tydelige kast som mulig. Følgelig har faktisk makker lagt styrke!

Du fortsetter med hjerter konge og får bekreftet makkers styrkekast idet han legger tieren, og vest følger med treeren. Du kan ikke se noe bedre å gjøre enn å spille en tredje runde hjerter selv om du vet vest kan trumfe over syd, men vi får i hvertfall trumfet vekk det hjerterstikket for spillefører.

Makker trumfer med nieren!

Bingo!

Vest kan trumfe over nieren, men se på trumfene dine nå!

Slik så hele spillet ut:

Det er et vakkert motspill (de som bruker fordelingkast i denne posisjonen ville lagt tieren fra syd og kunne fått til det samme. Men i andre situasjoner er fordeling mer uklart, man vet ikke om makkeren har to eller fire).

Vi får til en UPPERCUT i tredje hjerterrunde, så om vest trumfer over syds nier får nord trumfstikk for J-10-8. Og spillefører har en sikker rutertaper også, så da blir det vel en bet?

Nei, nettopp det med at vest har en sikker rutertaper uansett bør sette han på tanken om motrekket mot dette fine motspillet. Han kan bare kaste rutertaperen sin i tredje stikk og la syd få vinne det stikket for spar 9! Da har forsvaret ikke mer å komme med, så snart spillefører kommer inn tar han ut trumfen og har ti sikre stikk.

Merk at når du trumfer i sånne situasjoner bør du trumfe med den høyeste trumfen. Her hadde syd bare en trumf, men om han for eksempel hadde hatt 9-2 så burde han trumfet med nieren. Hvis det trumfstikket står spiller det ingen rolle om det er stikk for toeren eller nieren han får, men om spillefører kan trumfe over kan det hende at å trumfe med den høyeste kan forfremme noe i trumf hos makkeren.

Mens andre hadde (tydeligvis) fantastiske dager i Orlando, Florida og de fleste hjemmeværende fulgte med på World Series of Bridge hjemmefra (i Norge, eller New Zealand for meg) var det mens den siste ukens spilling i Orlando foregikk tid for å starte den New Zealandske festivalen, «New Zealand Bridge Congress».

I New Zealand er forholdene i bridgen veldig like det som er tilfelle i Norge. NZ sitt forbund har en god del flere medlemmer enn Norge, tror det er rundt 14-15000 medlemmer. Når det gjelder alder på spillerne sliter vi her med de samme som i Norge, gjennomsnittsalderen kryper oppover. Men også her er det lyspunkter på det området.

Det jobbes aktivt med rekruttering, både fra forbundet, klubbene og andre som driver med opplæring. Det har etter hvert grodd frem et par-tre grupper unge som spiller aktivt nå, forskjellige steder i landet, akkurat som i Norge. Og deres læringskurve er bratt!

Viktigere enn at de faktisk allerede spiller bra synes jeg det er det at de spiller! Og at de deltar i turneringer, spesielt at det kommer til den årlige festivalen som er omtrent som den norske, en rekke mesterskap hvor noen er mindre prestisjetunge enn andre. Også antallet spillere er nokså likt den norske festivalen, kanskje noen flere her. Nivået er blandet, og i dette landet er det generelt lavere nviå enn i Norge. Den finnes endel toppspillere, men neppe mer enn 12-15 stykker som ville hevdet seg i den norske toppserien. Men til bridgekongressen kommer alltid mange fra Australia, samt noen amerikanere, kanadiere, engelskmenn og ganske mange fra forskjellige asiatiske land. Men altså, heldigvis er det en gjeng med ungdommer i blant alle oss som har blitt noen år...

Under årets arrangement (åtte dager) som ble avsluttet i helgen var det imidlertid ikke akkurat en ung dame som den ene dagen fikk mest oppmerksomhet. Hun som ble "brutalt" dratt frem fra bordet hun så komfortabelt satt for å spille bridge ble klappet frem for å motta en blomsterkvast og en gave siden det var hennes etthundreårsdag!

100 ÅR!

Ryan Song (14 år) og Enid Tower (100 år) diskuterer spill på Enids bursdag som ble feiret med å spille bridgeturnering!

Slikt varmer for alle som er glade i bridge, det er simpelthen vakkert!

Unge Ryan var den yngste deltakeren på bridgekongressen med sine 14 år. Men i lagturneringen var laget hans til sammen 10 år mindre enn undertegnede som selv er en ungfole sammenlignet med Enid Trower!

Ryan er kanskje den mest talentfulle av akkurat denne gruppen av ungdommer som bor og spiller i Howick litt utenfor New Zealands største by Auckland. Jeg spilte selv mot han i en runde i en av de mange turneringene, og han og hans makker, en jente som så ut til å være omtrent året eldre enn Ryan, eller noe sånt, driblet oss i flere spill!

Fra siste dag i festivalen tar jeg med et spill som kan være litt konstruktivt når det gjelder meldestrategi, ikke akkurat system.

Dette handler om et klassisk problem i meldingene, hvordan kunne få sjekket essene (Key Cards) på en trygg måte når vi har en minortilpasning og "sniffer" på slem, da det i slike situasjoner godt kan være at vi ikke tåler svaret 5 ruter eller hjerter (1 ess, eller 2 ess, eller 2 Key Cards) på vårt spørsmål 4 grand, fordi svaret som er høyere enn trumffargen på fem-trinnet avdekker at vi mangler to Key Cards (kanskje to ess).

Meldingen startet de fleste stedene 1 spar – 2hjerter, eller 1 spar – 2 kløver som jeg synes er mest korrekt. Uansett finner vel de fleste tilpasningen i kløver, enten med det samme (etter 2 kløver-svar), eller i neste melderunde.

Da blir øst sleminteressert!

Det startet altså mange steder på en av disse to måtene (eller lignende):

(4 ruter med hopp i det siste forslaget til start på meldingene er Splinter, kortfarge med sleminteresse i kløver)

Ved en rekke bord satte de så i gang med kontrollmeldinger (cuebids), og etter litt av det sa vest 4 spar, sparkontroll. Det er det som ofte blir feil. Nå kan ikke øst på en trygg måte få sjekket essene, for sier han 4 grand så risikerer han at makkeren sier 5 ruter – ett Key Card, og da mangler det to ess, og pga. av svaret 5 ruter er vi allerede høyere enn trumffargen på fem-trinnet!

Så øst må kanskje si 5 kløver over sparcuebiddet, det er ikke trygt å si 4NT. I så fall bør antagelig vest løfte til 6, han vet jo selv at han har to Key Cards her, og han vet også om dette problemet (dette problemet kan også oppstå om man spiller med 1430-svar på Key Card Blackwood, dvs. at det første svaret viser ett eller fire, det andre null eller tre).

Tipset blir at når vi har funnet en minortilpasning og er i slemsonen og altså må være forsiktige fordi vi kanskje ikke tåler svaret vi får på 4 NT, så vil stadige, fortsatte kontrollmeldinger selvsagt vise interesse, men antyder at grunnen til at han ikke gjør det enkelt med 4 NT, men fortsetter å kontrollmelde, er nettopp pga. av at han frykter det kan være sånn. Så selv om den ene slår av i 5 i minor i en slik sekvens bør han andre ganske ofte løfte til slem hvis han har to Key Cards.

Noen mener de løser dette problemet ved at de spiller såkalt MINORWOOD, dvs. 4 i minor spør om Key Cards i den minorfargen. Det løser akkurat dette problemet (de får vite om det mangler 2 Key Cards mens de fortsatt er lavere enn utgang), men jeg er på ingen måte tilhenger av konvensjonen likevel. Det er fordi jeg mener vi trenger naturlige sleminvitter med 4 i minorfarge også, slik at vi kan ta makker med på råd. Og vi må kanskje også sleminvitere med 4 i minor for å kunne avdekke via cuebids om vi mangler kontroll i en farge. De fordelene med «naturlig» fremfor Minorwood er for store til at jeg tror det er riktig å spille med «rigide» Minorwood som gjør at vi blåser inn i ess-spørring og må enten bare melde slem, eller stoppe, kun etter hvor mange ess vi har, uten å kunne få invitert og kanskje akseptert (med ekstra), eller slått av (med minimum), og heller ikke få sjekket om vi faktisk har kontroll (første eller andre rundes) i alle farger.