Det nærmer seg jul og nyttår, og da passer det med et lite tilbakeblikk på noe av det som skjedde i bridgeåret 2016.

Norsk bridge har hatt fremgang internasjonalt i året som har gått. Heimdals andreplass i Champions Cup, damelandslaget innsats i World Games hvor de gikk til sluttspillet, Lindqvist-Brogelands resultater i USA og Vicky Chediaks seier i Women's Online Bridge Festival er blant flere sterke resultater. Det er grunn til å både håpe og tro at norsk bridge kan gjenerobre sin posisjon som en av topp-nasjonene i internasjonal bridge.

Vicky vant WBF sin onlineturnering

Men det mest dramatiske som skjedde i 2016 var utvilsomt avslutningen av og etterspillet etter World Paris i Wroclaw i september. Der ble det en finish av sjeldent format i kampen om gull mellom Auken-Welland (som representerer Tyskland) og mine lagkamerater Bach-Cornell fra New Zealand. Paret fra den lille bridgenasjonen New Zealand er selvsagt sterkt, men at de skulle ta VM-gull for par var det neppe mange som trodde. På hjemmebane og i Australia gjør de det skarpt veldig ofte, men de er ikke så dominerende. Derfor bør den fantastiske innsatsen deres i Polen gi håp for noen og enhver, for eksempel mange bra norske par. Vi har jo sett også tidligere at det går an, for eksempel for noen år siden i Ostende hvor Terje Lie og Nils Kåre Kvangraven tok EM-bronse og var nære på å vinne hele greia.

Etter parturneringen i Wroclaw ble det et voldsomt etterspill pga. en feilscoring som hadde gitt Auken-Welland en topp i et spill de skulle hatt litt under middels. Det var en åpenbar feilscoring, 4 hjerter ble spilt med elleve stikk overalt av Ø/V, men ved deres bord ble spillet scoret som 4 hjerter av N/S, +450 på feil side! Tidspress og korte pauser samt en liten periode med få folk i scoringsteamet får ta skylden, men slikt skal selvsagt ikke skje. Gullmeldaljene ble utdelt til feil par, og spørsmålet var om det kunne gjøres noe med det etter at medaljesermonien var over, tidsfristen for korreksjon for lengst ute, og de fleste allerede hjemvendt eller på tur til sine respektive land. Ganske overraskende endte det med at WBF gjorde om resultatet. De endret ikke gullvinnere, men det bestemte at det skulle være delt gull mellom de to parene - en avgjørelse de fleste kanskje kan leve med?

Avslutningen av turneringen var høydramatisk. I den siste sesjonen (ti spill) lå det og vippet mellom de to parene, de vekslet mellom å lede fra spill til spill. Kun noen få poeng skilte. Michael Cornell vil ergre seg resten av livet for en +800 han fikk tak i hvor det egentlig var 1100 lette. Normalt koster ikke slikt noe særlig. Litt for fornøyd med noe som så ut som julekvelden midt i september slurvet han og mistet minst en bet mot motpartens katastrofale kontrakt, 3 ruter doblet. Det kostet faktisk 5 poeng, og seiersmarginen i favør av Auken-Welland var (feilscoringen ikke medregnet) til slutt på 3,78 poeng (0,07%). 

I første spill i turneringens siste runde fikk Auken-Welland etter godt motspill tak i en hårfin bet i en 2 kløver doblet som så ut som den greit kunne vinnes. Så før det aller siste spillet ledet de med 7,78 poeng, nesten ingen ting tatt i betraktning at en topp var verd 50 matchpoeng. Så kom siste spill hvor Ashley Bach viste sin klasse.

Ashley var i den normale utgangen 3 grand som vest. Han fikk liten hjerter ut til damen og esset. Fortsettelsen var kløver ess og kløver til knekten som ble stukket med damen. Kanskje var det noe Smith-signal involvert, for syd fortsatte ikke med hjerter, men skiftet til liten spar. Den gikk til nords konge, og mer spar gikk til syds nier og vests knekt. Nå spilte Ashley ruter til kongen og var kjempehappy over at den stod slik at han kunne få innkassert sine tre godspilte kløverstikk. På dem kastet han en hjerter og to ruter. Dette var igjen:

Idet det ble spilt spar til esset i diagramsituasjonen ble nord utsatt for et valg av type pest eller kolera. Hvis han kastet en hjerter ville vests konge felle knekten - ti stikk. Hvis nord kastet ruter knekt ville han bli innspilt på det da single esset for å være nødt til å spille hjerter rett opp i saksen - også ti stikk. Nord så at ingen av de avkastene ville hjelpe og satset på at syd hadde ruter dame. Så han kastet ruter ess, men da ga vests ruter dame det tiende stikket. Pluss 630 var verd 92 %, eller 46 matchpoeng. Kunne Auken-Welland få godt over middels (39 matchpoeng) i siste spill slik at de sikret seieren?

Ashely Bach trodde nok han hadde avgjort det hele

Bach og Cornell var ferdige ganske tidlig etter siste runde og da de kom ut av spillelokalet løp de nærmest bort til resultattavla. Der stod det bak deres navn: siste sesjon: 75%, Rank: 1. Overall rank: No. 1.

Mange kom over og gratulerte dem, men det var litt i tidligste laget. Auken-Wellands siste spill var fortsatt ikke kommet med i systemet. De hadde spilt som Ø/V mot et par som hadde stoppet i 2 grand og ikke fått mer enn åtte stikk. Det ga det tyske paret 42 matchpoeng, tre mer enn de behøvde. Mike Cornell gikk rundt og ergret seg grønn over det slurvete motspillet like før slutt da han trodde han hadde en topp mot 3 ruter doblet. Men resultatene var offisielle, Auken-Welland var gullvinnere.

Trodde alle.

Men det gikk altså mange dager før avgjørelsen om hvem som skulle ha gull ble tatt, og det skjedde dessverre i et komitemøte, ikke ved bridgebordet. En av bridgehistoriens mest dramatiske avslutninger av et mesterskap ga altså delt førsteplass.