Mens vi venter med spenning på andre dag i EM etter en fin start for det norske laget, og bra plasseringer i dameklassens parturnering, kan vi dvele litt ved dette spillet som Sølvi Remen omtalte i sin blogg i går kveld:

Her kom en konvensjon i bruk som har fått stadig større popluaritet i moderne bridge, den såkalte "Pick-A-Slam". Charlsens 5NT sa altså: Vi skal spille slem, men jeg vet ikke hvor. I dette tilfellet var det sett fra hans synsvinkel mest sannsynlig i 6 kløver eller 6 ruter. Remen redegjorde bra for hvordan Charlsen (trolig) tenkte da han meldte 5NT, "Pick-A-Slam". Det var sannelig en sprek avgjørelse, men en innerblink, og lilleslemmen ga kjærkomne IMP til det norske laget i kampen de  tapte mot et velspillende israelsk lag da Israels N/S noterte +500 mot 4 hjerter doblet. Merk at med de perfekte kortene Hoftaniska hadde var minorslem veldig bra, selv noe skjevsits tåles. Det er helt klart at "Pick-A-Slam" er et nyttig redskap i mange meldesituasjoner. Dessverre er det også sånn at når en konvensjon blir veldig populær så vil mange brukere bli overivrige og ta redskapet i bruk i situasjoner hvor det er helt unødvendig, og kanskje til og med dumt. La oss se litt på dette, og drøfte i hvilke situasjoner det kanskje heller bør meldes annerledes.

Med (stor) fare for å bli vurdert som gammel og nærmest utgått på dato vil jeg nevne en konvensjon som har kommet helt bort, "Store Frie 5NT". Da jeg voks opp lærte vi tidlig den konvensjonen som handler om å sjekke trumfkvaliteten med hensyn til å melde lille- eller storeslem. Årsaken til at nesten ingen lenger har "Store Frie" på systemkortet lenger er at en annen konvensjon dekket opp behovet i veldig mange tilfeller, Key-Card Blackwood. Den gir den samme informasjonen med hensyn til ingen, en eller to topphonnører i trumf. Dermed ble det da Key-Card kom i bruk plass til noe annet for meldingen 5NT, og takk for det. For "Pick-A-Slam" er som sagt et veldig bra redskap. Når?

5NT som "Pick-A.Slam" er typisk nyttig i meldingsforløp hvor man ikke har hatt nok plass til å utveksle informasjon, som for eksempel Hoftaniska-Charlsen sin slem i kampen mot Israel. Den som ser vi bør satse på slem har kanskje ikke fått nok informasjon om makkerens fargelengder, eller han har selv ikke fått vist sine farger. Og det er ikke mer plass til å undersøke hvor vi eventuelt har tilpasning. Av og til kan det være mange aktuelle kontrakter, en av flere trumfkontrakter, eller kanskje 6NT. Dette fungerer godt. Hvis den som går på mot slem selv har en voldsom to-seter (6-5 og lignende) bør han kanskje heller bare hoppe til 6 i den laveste rangerte fargen og be om preferanse. 

Når er det da unødvendig med "Pick-A-Slam"? 

Hvis vi får melde i fred og meldingene er på relativt lavt meldetrinn er det ingen grunn til å forhaste seg med å hoppe til 5NT. Da er det bedre å melde videre til vi har funnet ut hva vi behøver av informasjon, så sette trumfen, og deretter gå på mot slem. I de situsjonene (vi har godt med melderom), behøver ikke 5NT være definert som "Pick-A-Slam". Og i de situasjonen kan vel vi som er litt gammeldagse få lov til å slå et slag for konvensjonen alle glemte, Store Frie 5NT?

Men sa jeg ikke nettopp at Store Frie har utspilt sin betydning? Key-Card Blackwood tar seg av det behovet? Vel, ikke helt. Hvis man har renons i en farge hjelper ikke 4NT - Key Card - men da kan den såkalte Exclusion løse problemet. Ikke alltid...

Dette med Store Frie som et alternativ i noen spesielle situasjoner er langt i fra frekvent, men det er likevel litt interessant å vurdere, spesielt for de som er over middels interessert i system og konvensjoner. Og poenget med at 5NT som "Pick-A-Slam" er unødvendig om vi har masse melderom er gyldig. Så her kommer en litt ekstrem historie fra en turnering forleden, hvor nord hadde fått utlevert en nokså spesiell hånd, med makker som giver og alle i sonen:

  Nord

--- 

K kn 9 6 4 2

E K D 10 6 5 4

---

Makker på syds plass åpnet med 1 kløver. Nord meldte 1 ruter (det viste 4+ hjerter, såkalte kløverføringer). Da kom syd tilbake med 2 hjerter som viste firekorts hjerter og typisk 12-14 NT. Hva ville du meldt nå? Nord tenkte vel og lenge, så sa han like godt 7 hjerter. Å spørre om Key-Cards ville ikke hjelpe han, og Exclusion Blackwood ville heller ikke være særlig nyttig i dette tilfellet med to (!) renonser! Å si 7 hjerter er en sats, den kontrakten er enten helt nedlegg, eller helt sjanseløs. Slik så makkerens hånd ut:

Syd

K kn 10 9

D 8 7 5

8 2

E K 6

Åpneren hadde 13 HP, men da 11 av de var i feil farger i forhold til hva nord ønsket var det en latterlig storeslem som dog kunne vært nedlegg med bare 4HP hos syd - hjerter Ess..

Her i denne meldesituasjonen er det vanskelig å se at 5NT som "Pick-A-Slam" kan ha noen verdi. N/S har allerede funnet hjertertilpasningen, og det er massevis av melderom hvis man ønsker å undersøke mer. Men alt melderommet er ikke til hjelp med slike ekstremkort som nord hadde her. Ved hjelp av gammeldagse "Store Frie" går det bra i dette spillet. Et hopp til 5NT spør da etter trumfens kvalitet. Med hjerter som trumf er svarene:

6 kløver = ess eller konge i trumf

6 ruter = trumf dame

6 hjerter = ingen trumfhonnør

7 hjerter = to topphonnører (noen bruker, eller mer korrekt brukte 6NT for å vise to topphonnører)

Okey, denne lille historien var ikke ment helt alvorlig som noe seriøst med hensyn til systemutvikling, tiden går fremover og det samme gjør systemutviklingen i bridge. Men det er kanskje noe å tenke på at noe av det "gamle" ikke behøver å være helt utdatert, og kanskje heller ikke, om man har det på systemkortet, behøver å være på bekostning av nye, moderne metoder.

Ungdoms-EM er nå i full gang i Liepaja, Latvia. 52 par stiller til start i Mix-turneringa som spilles onsdag og torsdag. Alle møter alle over 51 runder á 2 spill.

Følg EM Junior Mix

Sofie Græsholt Sjødal og Christian Bakke har mål om medalje og har fått en fin start. Litt inn i den andre av ti sesjoner ligger de på andreplass med 66 % score.

De to andre norske parene som deltar er Kaja Brekke - Christian Fredrik Johnsen og Sanna Emilie Dybvik Dybdahl - Marius Dalemark Austad. Alle fire er i alderen 12-14 år og møter mange konkurrenter som har spilt en god del lengre.

Vi kan nok ikke forvente topplasseringer denne gang, men i Ungdoms-EM får de verdifull erfaring og forhåpentligvis gode opplevelser. Det er en stor fordel å starte så tidlig om man ønsker å bli god i bridge!

Før avreise til Latvia hadde de fire sistnevnte spillerne en liten pre-camp hjemme hos Vegard Brekke og Turid Bones, foreldrene til Kaja. Alle spillerne bor på forskjellige kanter av landet og ikke alle får sjansen til å møte jevngamle i sine respektive bridgeklubber. Derfor er det stas når de samles for å delta på et mesterskap sammen. 

Pre-camp: De siste forberedelsene for en spent gjeng ble gjort hos familien Brekke/Bones. Fra venste Kaja, Sanna, Christian Fredrik og Marius.

Da vi hadde tidlig ankomst til Liepaja i går fikk vi sjansen til å være turister noen timer før det bar videre på åpningsseremoni. Det ble tid til en runde i byens handlegater etterfulgt av en tur på stranda. Kun de aller tøffeste hoppet uti. 

Etter seremonien fikk de norske spillerne sjansen til å ta et slag bridge i spillesalen. Det er alltid greit å bli litt varm i trøya før selve mesterskapet starter. For de fleste var det en stund siden sist man hadde spilt med skjermer, så det var greit å få repetert det også.

 
Generalprøve: Kidsspillerne fikk testet spillelokalene kvelden før det hele braket løs. Her ser vi fra venstre Sanna, Kaja, Marius og Christian Fredrik.

Nå er vi altså i gang for fullt. Jeg følger mesterskapet på nært hold og vil komme med jevnlige oppdateringer. Forhåpentligvis produserer de norske mange gode spill som det er verdt å skrive hjem om.