HER ER SLIPPEN FRA TREDJE RUNDE

_____________________________________________

Noen ganger tror en nesten ikke scoren på lista. Arve og Tor vinner 4sp i spillet under. Jeg håper å få referert spillet fra en av dem. 11 IMP til Norge når USA går beit på det andre bordet.

 
Enda en utgangssving til Norge

Arve og Tor vinner greit 4sp, mens Peter og Rune beiter USA i samme kontrakt. Jeg sliter med å se hvordan det kan bli mer enn en taper i hjerter, spar og ruter, men tipper at Rosenberg i øst på en eller annen måte skulle lage et avisspill og dermed avsto fra ruterkappen. "Det enkle er ofte det beste"

___________________________________________________

25 IMP tilbake til USA

I spill 7 vinner USA 4hj mens Norge (Peter og Rune)  går beit. Jeg klarer ikke helt å se hvorfor 4hj ikke skal stå, fordi mer enn to i ruter og hjerteresset skal vel ikke ØV ha? Det kan aldri bli noen sparstjeling, fordi vest kommer ikke inn i tide. Er det ikke bare å gå løs på trumfen med en gang? Jeg antar spillefører skal prøve å sikre seg mot E10xx og dermed har fått stjeling på seg. Eller kanskje ruter, ruter, ruter og ruter?

I spill 8 kommer begger parene i 3NT i øst. USA spiller ut ruter, mens Peter starter i spar. Du ser hva som var det beitende.

____________________________________________________

 800 ut for Norge

Jeg vet ikke hvordan meldingene gikk, men Peter/Rune ble tatt i 4hj dobla og gikk tre sonebeiter. Slike spill ser skrekkelige ut, men det er ikke mer som skal til enn å gi vest ruterdamen og rødfargene 3-2, så er det gode sjanser for å vinne 4hj.
Arve og Tor meldte det som ser ut som en helt normal 4sp. Det henger oftest på å finne trumfdama, men med singel kløver ut ble det beit før han var i gang. 1000 tilsammen og 14 IMP til USA.

________________________________________________________________

Det er skummelt å stå opp
om morgenen. Med det mener jeg at noen ganger "skal" en bli tatt. Øst har en helt normal 1NT-innmelding når Nord åpnet med 1kl/1ru, og da blir det mange beiter. Det samme skjedde på det andre bordet og begge lagene havnet i 2klx. USA slapp unna med 500 mot Peter og Rune, mens Arve og Tor gikk 800.

Sesjonen ender 56-24 til USA

Norge hadde også i denne sesjonen flere sjanser som vi ikke benyttet oss av. Det er lett å spille bridge når en ser alle kortene, men det forbauser meg hvor ofte vinnende plan er den som er rett foran nesa. Trykk på bildet under og velg spill 7 & 8. Den norske aksjonen kan sikkert være rett en gang i blant, men i 4hj er det bare å ta ut trumfen ved å starte fra toppen med KDKn987. (Jeg håper jeg ikke overser noe som kunne ha skjedd ved bordet) En skal selvsagt prøve å få med seg skeive fordelinger hos motparten, men ikke på en sånn måte at en går beit når det sitter normalt.
I spill 8 har du 10xxx i spar og KKnxxxx i ruter. Nesten uansett hvordan meldingene har gått, må det da være rett å begynne i ruter? Se også på spill 4. Hvordan er det mulig å gå beit i 4sp av Michael Rosenberg fra USA?


Vi er over 50 IMP bak, men tar en fem av de norske tapsspillene, så er det faktisk ikke mye som skulle vært gjort for å ha buttet kampen. Toget er langt fra gått.

________________________________________________

Av Christian Vennerød
publisert i dag på bridgewinners.com

Why is the bridge press as impotent as WBF?

A modern society depends on the investigating reporter and the free press to uncover secret and unsound practices. In politics. In business. In culture. But unfortunately not in bridge.

Why did no journalist ask the right questions BBB (Before Boye Brogeland)?

I am not saying that the ordinary bridge columnists in the newspapers should have figured out that something was rotten in the bridge community. But where were the editors of the bridge magazines and their reporters? To be precise: where were Mark Horton, Jeff Rubens and their analysts? They were on the crime site. For years. They followed closely most matches at high level: the Bermuda Bowls, the European Championships, the American championships, the Cavendish, etc ….

They sent reporters to follow the play, but no reporter thought that it was a good idea to ask questions to the players who made incredible leads with fabulously lucky results. To put it bluntly: they simply reported that Fisher led a small club from Axx and then the contract when down: “Plus 12 Imps to Israel.” They saw that Nunes misplayed contracts as declarer, but was dramatically more precise in the much more difficult game of defending. But they did not ask each other in the editorial rooms: how is this miracle possible? And they did not ask Fisher and Nunes: How did you figure it out?

Issue after issue of the Bridge World and championship Bulletins were printed with what today looks like a screaming lack of obvious questions to the cheaters.

Why do we pay for magazines and bulletins who only report good news? Who only report “all the news that’s fit to print” - according to the WBF? Who report little more than what we all saw on BBO? Why do we read articles from journalists who are too afraid to ask questions?

I have been an editor and a journalist most of my life (specializing in personal finance and politics). I know that in the bone marrow of every decent newspaperman lies one continuous, big question: what is it that does not smell right today? What is really going on – behind the smoke screen of propaganda, marketing and politically correct blablabla? Why do bridge journalists seem to lack this instinct?

Did the bridge editors and journalists go to bed every night at 9 o’ clock, so that they did not overhear the frustrated rumors about cheating, thrown out in the air at the bar at night during the championships? No, of course they heard them, as we all did. But why were they not curious enough to try to find out if the rumor was true? Are they journalists or part of a propaganda machine?

Christian Vennerød

___________________________________________________________________