Det er lett å bli etterpåklok når en skal skrive om spill. Dette spillet er kanskje et slikt, men det viser i alle fall at kommunikasjonen mellom Olav Ellestad og Bjørnar Halderaker er på plass. Det kan se litt underlig ut av syd å gå på over 4hj med en minimumsåpning, men poenget er at den er allerede vis med 3hj. Selv da var makker sleminteressert og Bjørnar vurderte sine mellomkort i trumf til å være viktige, det samme med ED i spar og ruterkongen. Det stemte og kontrakten var rett så fin. Det stod i praksis på en av to finesser, og når begge gikk var det tretten stikk. 11 IMP i gevinst mot 4hj +510 på det andre bordet.




_____________________________________________________________________

Jeg kan ikke finne bilder fra verken turneringa eller premieutdelinga, men Allan har tatt noen og lover å sende meg i morgen. Det skulle bare mangle at medaljistene skal få blomstre her i avisa!!

___________________________________________________

HÅPER JEG DETTE FALLER I SMAK. 

Har du et behov for å dømme andre mennesker, så la det i alle fall være med utgangspunkt i noe de har gjort, og ikke noe de er. Ingen skal måtte stå til rette for hva andre har gjort, om de så skulle se likedan ut, ha samme religion eller ha sanmme kulturelle bakgrunn.

Skam deg, Hans Rotmo. En av min ungdoms musikalske helter.

______________________________________________________________

Av Christian Vennerød


Hei Snorre

Vi reiste til Færøyene for å kjempe om seieren, men for å si det med litt galgenhumor, kom vi et stykke unna målet. Det er klart at ingen av våre spillere tok ut det som bor i dem. Det fins ingen direkte ytre årsak til dette.

Nils og Terje spilte flest kamper og var utpekt som et slags ankerpar. Det var først i siste kampen mot Finland, som kom langsjakk, at de leverte en kjempekamp. Pil og Jan Tore skaffet flest poeng på butleren av våre par, enda Jan Tore var plaget med en ørebetennelse. Allan og Terje fikk det ikke til, men møtte stort sett de beste parene fra de andre landene. Likevel må vi jo egentlig slå hvilket som helst par i denne sammenhengen hvis vi vil gjøre det godt i EM.

Den store overraskelsen var Færøyene som ble nr 2.

Dette vakte stor oppsikt og en enorm glede for arrangørlandet, som tidligere har hatt nærmest monopol på sisteplassen. Såvidt jeg forstod, har de kun én gang oppnådd bedre, og da ble de nr 5. Færøyene har bare 50 000 innbyggere.

Åpningen av turneringen ble foretatt av kulturministeren, slik at arrangementet fikk en stor nasjonal plass på Færøyene. Sånn sett har Færøyenes bridgeforbund virkelig lyktes i å nå sine politikere. Kulturministeren holdt en bra tale, så godt som uten politiske floskler.

Men det mest interessante er altså nivåhevingen av Færøyenes lag.

Jacob Røn fra Danmark hadde trent færøyspillerne, først og fremst flere ganger i uken på BBO.  Spillerne bor ikke i samme byer, så makkerparene kommuniserer primært elektronisk.  Siden dette er spillere vi tradisjonelt har slått lett, og de fortsatt ikke hadde like velutviklede system som de norske parene, og heller ikke briljerte ved bordet på andre måter, er det naturlig å trekke noen konklusjoner vi kan lære av: 

• 1.    Hyppig trening er viktig.
• 2.    Diskusjon og refleksjon etter treningen øker lærdommen, og skaper et godt miljø blant spillerne
• 3.    BBO er bedre egnet til trening enn kritikerne hevder
• 4.    Effekten av BBO-treningen vises i internasjonale matcher

Færøyenes åpentlag har trent sammen med det danske damelaget (Røn er ansvarlig for begge).  Blanding av kjønnene ser ut til å fungere svært bra. Kanskje NBF kan ansette GEO til å ta opp igjen den treningen han blant annet gjorde for Pil og Jan Tore på BBO i fjor, men denne gang for alle som er interessert i et fast opplegg?

 
mvh Christian