Erlend er redaktør i "Norsk Bridge" (LINK TIL NB 4-2014 HER) og er klinkende klar i lederen i siste blad. Han mener det var feil å la medlemsbladet bli et nettmagasin i stedet for å la det fortsette som en papirutgivelse. Jeg trodde den diskusjonen var over med sommerens vedtak på tinget og det var en smule overraskende lesing som lyste imot meg på side 2.



                             Erlend Skjetne og Erik Berg fra Bergen Storturnering

Erlend har selvsagt sin fulle rett til å skrive hva han vil, men leser en mot slutten av lederartikkelen kan jeg ikke tolke han annerledes enn at han har begynt på en nekrolog. I første omgang sin egen som redaktør, men det er umulig å ikke tro at han mener denne type medie ikke har noen framtid. Jeg har også vanskelig for å se hvordan NBF som arbeidsgiver skal kunne leve med en redaktør som blir mer eller mindre blir tvunget til å gå med klær han føler seg ukomfortabel i.

Jeg synes Erlend Skjetne har klart å skape et svært lesverdig magasin. Når en hører på kritikere av omleggingen, er jeg en av de yderst få i dette landet som har tilgang til printer. Jeg skriver ut Norsk Bridge, om enn ikke i like glanset papir som tidligere, men det ligger på nattbordet mitt til glede mang en kveld før nattesøvnen innhenter meg. Jeg har også nettbrett og PC, som jeg kan bla i magasinet med. Enda en gang, Norsk Bridge er et fint tilskudd i floraen av annen tilgjengelig bridgelitteratur. Erlend har rett i at produksjonstida er en negativ faktor for hans magasin, men det kan angripes ved å skrive artikler som har en annen innfallsvinkel enn f.eks en blogg. Det har da aldri skadet å tenke seg om før en skriver noe? I alle fall er det mange som har hevdet at jeg lider av en sykdom i så henseende.

Husk at NBF på denne måten sparer minst 600.000 kroner. Det er en fulltidsstilling på kontoret eller et visst handlingsrom for den kommende sportssjefen.

Undertegnede har  også "æren" av å bli omtalt i den samme lederen. Denne gangen er det Erlend som vrir og vrenger på mine "meninger" og jeg blir offer for hans jakt på egne argumenter for ikke å tro at han går  baklengs inn i framtiden. Ja, jeg mener det er viktig å ta vare på historien vår gjennom å dokumentere, men i 2014 er det, unnskyld meg redaktør, bakstreversk å mene at det trykte papir skal være noen større garanti  enn digitale versjoner. Den tida da domener var salgsvare på linje med fersk torsk og nyplukkede bringebær er forbi. Domenet bridge.no kommer til å bestå mye lenger enn trykksverten i Norsk Bridge vil henge fast i papiret det er trykt på. Mugg og fukt i gamle arkivskap har vel allerede fortært resultatene fra mesterskap før Vietnamkrigen?

De personene som er ansatt for å drifte nettsteder, må selvsagt ha både kunnskap og ærgjerrighet som handler om å gjøre en grundig jobb, men det skiller seg ikke fra noen andre type arkivering. Tar jeg ikke mye feil, kan vi takke en iherdig bergenser for at mangt et bridgeblad, bulletin og resultatliste ikke har gått tapt ved at han har scannet en og en side. Det trenger vi ikke tenke på lenger når vi vet hvilke folk som jobber på forbundskontoret og jeg er helt sikker på at de er sitt ansvar bevisst. 

Det Erlend har rett i, er at det er viktig at det skrives fra alle våre mesterskap og Festivaler. Det må lages et godt system for å ta vare på de viktige tingene. Jeg både mener, håper og tror at NBF er godt i gang, uten at det betyr at vi ikke kan bli enda flinkere. NBF sin digitale revolusjoin startet omkring 1997 og derfra og fram til i dag er det bare å klikke i vei.

Noen eksempler under. Mangler det ting, er det herved sendt en oppfordring om å prioritere arbeidet. Å søke bakover i tid er krevende, men jeg håper noen kan gjøre en innsats.

Bridgefestivalens historie

Resultathistorikk

har i en årrekke vært et av flaggskipene i norsk turneringsbridge. Påmeldingen har ikke tatt helt av enda, men herfra oppfordres alle til å rydde plass til en flott turnering. Da tenker jeg både på arrangementteknisk, deltakelse og atmosfære. HER ER HJEMMESIDE  

PÅMELDING MESTER  (29)     PÅMELDING A-PULJE  (20)

Dette har jeg skrevet gjentatte ganger om før, men det har vært mest om utspill. Jeg sverger til invittutspill mot NT, der jeg med et lite kort forteller at jeg angriper i egen farge og har jeg har minst en honnør der. De gangene jeg leiter etter makkers farge, viser jeg det ved å spille ut mitt høyeste eller nest høyeste kort i fargen. Argumentet er at jeg kan nesten ikke huske i første stikk å hatt behov for å vite eksakt hvor mange kort makker har i fargen, men det har vært vesentlig å vite om han spiller ut fra en farge han har noe i eller ikke. Fordeling vises med andre kort i utspillsfargen.

Jeg tror jeg som spillefører har hatt mer nytte av fordlingsutspill fra motparten. Kommer toeren ut fra 4.høyeste eller norsk fordeling, så vet jeg jo hvordan fargen sitter? Og motparen kan ikke avvike særlig ofte fra sine avtaler heller. Da blir det uetisk.

Det verste jeg vet at når makker spiller toeren fra tre små, bordet dukker opp med tre tasser og jeg har f.eks Kxx. Akkurat dette skjedde i et spill med tannlegen fra Gjøvik og enkel sjel som jeg er, returnerte fargen begge gangene jeg var inne. Spillefører hadde EDKnx i utspillsfargen og likte seg godt. Min makker hadde KJxx i annen farge enn den han spilte ut (jeg hadde esset og damen satt i kapp) , men det fant jeg ikke ut før det var for seint. "Hadde du kommet inn en tredje gang, hadde du kanskje skifta til spar, makker?" sa han med en god posjon ironi. Jeg skjønner ikke dette.



Så til invitt inne i spillet. Også her er jeg en enkel sjel og priorierer å vise om jeg har honnør(er) i fargen jeg spiller eller om jeg prøver å finne makker. Dette betyr at jeg nedprioriterer å vise hvor mange kort jeg har i fargen første gang jeg spiller den. Det neste kortet er fordeling fra gjenværende. (Skrevet i etterkant: Dette ser jeg har to sider og kan kanskje forbedres ved å finne posisjoner der lengde/styrke kan kombineres, f.eks nest minste fra H843 og H732)

I mitt sinn trodde jeg alle spilte sånn, men jeg opplever stadig at kommunikasjonen svikter. I klubben hadde jeg 752 og spilte gjennom bordet som hadde D109. Makker hadde EKKnx, men fant ikke ut hvor mange kort jeg hadde når jeg spilte syveren fulgt av femmeren, og ikke femmeren fulgt av syveren. "Jeg trodde du lærte deg fordeling i oppveksten, Snurr", var meldingen jeg fikk. Min regel er sånn: "Første kort viser om jeg har honnør eller ikke, neste kort er fordelilng fra gjenværende"

Så leser jeg siste BIN og Sartaj Hans sine artikler liker jeg å lese. Som regel mye fornuftig, men også han spiller annerledes enn meg. Han har likevel et godt poeng med å stille spørsmål om det er posisjoner der det er mer å vinne på å spille fordeling i invitten enn å gjøre det som etter hvert er blitt vanlig, nemlig å spille sitt minste kort når en har honnør.

		Jeg refererer: "Makker spilte ut ruter 10 til mitt ess. Så hjerter to tilbake til knekten og makker  tok for esset. Så visst han ikke hva han skulle gjøre, fordi spillefører kunne da ha 5-3-5-0 og kløveresset var katastrofe. Han spilte en hjerter til, men da føyk dette hjem. Ut med trumfen og ruter til nieren. Alle bordets kløver forsvant. Min feil, fordi jeg skulle spilt hjerter fem tilbake og fulgt på med toeren for å vise fire stykker!" Jeg ser poenget, men dette er ikke slik jeg spiller. Toeren er i min verden rett kort og sier at jeg har en honnør. Det har ingenting med fordeling å gjøre. Så følger jeg på med femmeren under esset  og viser dermed at jeg har tre stykker igjen. Makker tar for kløveresset og vi beiter.

I spillet over går det an å kombinere styrke og fordeling, men det er ikke alltid mulig. Min anbefaling er at et kort kan brukes til kun ett signal, og da velger du rekkefølgen styrke/svakhet med første kort og fordeling med neste. Sartaj Hans sier i artikkelen at "slike regler er avhengig av posisjonen". Lykke til, sier jeg da.