Kurt Ove Thomassen har tatt utfordringen og splittet opp sin score fra NM par 2014 i de samme kategorier som Kvangraven - Lie. Jeg forklarer ikke tabellen under en gang til.




De har en vesentlig større andel spill der de er spillefører. Nesten 55% tror jeg ikke er utypisk for Thomassen - Karlberg, et par som etter eget utsagn har en svært aggressiv meldestil med blant annet tynne majoråpninger. Slemstatistikken er positiv med +79 og de melder fire flere slemmer enn sølvvinnerne. Der de mister medaljen i forhold til Nils og Terje er i motspill. Der husker du kanskje at det andre paret hadde + 304 mot nordlendingene sine 93,6. Begge parene har god pluss på egne spilleføringer.

Både Kvangraven - Lie og Karlberg - Thomassen har et snitt på nøyaktig 60% på "justerte spill." Det tar jeg til etteretning og hvis jeg  noen gang skal kunne bli Norgesmester i bridge, tror jeg at jeg må satse på å få en vesentlig andel av spillene mine justert.

Blar du nedover, ser du at Kvangraven -. Lie har -19 i snitt på "pass rundt". Det er knapt 20% score. Jeg har lenge hatt en mistanke om at Kvangraven er ekstremt dårlig til å passe.

Det norske landslaget kommer ikke opp og fram uten at de beste spiller med hverandre i de største internasjonale turneringene. I det pågående VM er det kun Espen og Boye som er på plass som par. Ellers er Thor Erik Hoftaniska innhentet som reserve på Tislevoll sitt lag. Jeg vet at Boye og Espen sponses og Hoffa har vel også tilgang til pengebinger, hvis jeg ikke tar feil.

Skal Norge få et landslag tilbake i verdenstoppen, må det gjøres grep fra NBF. I Kina burde Norge stilt med to lag. Norge A: Espen-Boye-Terje Lie- Nils Kvangraven og Norge B: Hoftaniska- Charlsen- Terje Aa - Allan Livgård. 

Jeg skjønner 100% at de fleste av disse ikke har økonomisk ryggrad til å prioritere som de i utgangspunktet hadde ønsket. Reise og opphold er en side av saken, tapt arbeidsinntekt er den andre.Familiære forpliktelser er en tredje. Skal vi komme tilbake må NBF skjønne at vi må delta der de andre nasjonene har sine spillere, nemlig i VM, EM, Cavendish og Nationals. 

Det er ikke alle som er enig med meg i at forbundet må bruke penger på landslaget, men da må de samme ikke klage når resultatene i mesterskap uteblir. For det komme de til å gjøre om det ikke taes grep. Det er ingenting som tilsier at de parene jeg nevner over skal bli nevneverdig bedre i framtiden uten at det satses. Det holder ikke å spille SM og noen lokale parturneringer.