Denne gangen var ikke Thomas Charlsen i par med Thor Erik Hoftaniska, men Hoffa hadde fått sterk makker i danske Dennis Bilde. Ikke bare vant laget, de var mange mil foran neste laget. Gratulerer!!
Monaco (Zimmermann) ble nummer fire, men denne gangen uten Geir Helgemo. Tor Helness spilte 1/3 av kampene med hhv. Pierre Zimmermann og Franck Multon.

HJEMMESIDE

Dette spillet har jeg skevet om før . Dess mer jeg tenker på det, dess mer liker jeg historia.

Det er fra Cavendish med Jan Tore Berg i hovedsetet. Jeg gjentar først spillet.

Etter dette spillet ble Jan Tore skjelt ut av en utlending jeg skal la være anonym. "Ikke en gang idioter spiller på denne måten uten å ha hørt noe fra salen", hadde øst nærmest skreket. Turneringsleder skulle tilkalles og var det opp til utlendingen, burde herr Berg både gjelles og kastreres.

K32
10843
7
DJ843

E6
62
EKD954
E72

Jan Tore i syd åpna med 1ru og hoppa til 2NT etter 1hj hos makker. Sluttkontrakten ble 3NT med en spartass i utspill. Den stakk Jan Tore i bordet med kongen (øst la styrke) og seilte kløverdamen som sto. Så ruter til nieren (!), som også sto når øst hadde Kn10xx og la liten. Det var nå det klikka for øst som mente at spillefører  MÅTTE ha hørt noe fra nabobordene.

Dette er i mine øyne et kjempespill fra Jan Tore. Når du ser begge hendene er det galematias, fordi han spiller egentlig på en nullsjanse. Ruteren 3-3 (35% sannsynlig) er i teorien eneste vinnervariant. Poenget er at syds hånd er skjult og om vest skulle komme inn på knekten eller tieren i ruter, vil han med stor sannsynlighet fortsette i spar. Jan Tore trenger bare fem ruterstikk når han hadde ordnet seg to i kløver. Tok han EKD i ruter og fargen satt 4-2 (48,5% sannsynlig), ville motparten ha stor sjanse til å få kommunisert at beita lå i hjerter. Ved i praksis å få med seg både 3-3 og 4-2 sits, var Jan Tore oppe i nesten 85% sjanse til å vinne ni stikk.



Dette spillet er av typen "bridgepsykologi": Jan Tore spiller som jeg skriver over egentlig på en nullvariant for å vinne kontrakten, men i praksis får han med seg alle 3-3 og 4-2 sitser. Når vest etter all sannsynlighet kommer inn i ruter, vil han ikke ha en sjanse i havet til å finne den drepende hjertervrien. Etter sparutspill og styrke fra makker, vil det komme spar tilbake hundre av hundre ganger. Vest vil ikke kunne skjønne at ruteren er som den aktuelt er og alle andre varianter enn EKDxxx hos syd vil gi øst enda en ruterstopper. Hvis Jan Tore derimot spiller EKD i ruter og fargen sitter 4-2,  må han godspille ruteren og nå har motparten fått flere sjanser til å signalisere hjertervri.

Det kanskje aller mest "moro" med spillet var av stjerna i øst overhode ikke skjønte Berg sin tankegang og beskylte han for å jukse. Som Kristoffer Hegge sier i sin kommentar at når du spiller så bra at motparten tror du jukser, da er det bare å løfte på hatten.

Herved innstiller jeg spillet til konkurransen om Årets Spill.