av Roald Mæsel

Jeg må si jeg ble noe overrasket da vårt flaggskip , Bridgelandslaget i åpen klasse, uttalte at de dro til EM i bridge uten klare resultatmål.  Jeg hadde ventet meg mange reaksjoner på dette, også fra ledelsen i Norsk Bridgeforbund. Så langt er det stort sett Snorre som har stilt spørsmålstegn ved dette.     

For en prestasjonsgruppe, enten det gjelder i idrett eller i næringslivet virker det ikke å ha satt seg konkrete mål noe underlig på meg.  Som mangeårig leder i næringslivet har jeg alltid vært opptatt av at vi må ha tydelige og ambisiøse mål for vår virksomhet.  Den enkelte må vite hva som forventes og bli målt i forhold til det.  Min erfaring at den ansatte faktisk ønsker at det blir stilt krav og at resultatene blir fulgt opp.  

Hvorfor er det viktig å sette seg konkrete mål?  Jo, fordi blant annet flere studier viser at en kommer lengre når en setter seg mål i forhold til at man ikke gjør det.  Dessuten er det slik at når en underveis ikke ligger an til å nå målene, er det enklere å skape forståelse for at korrektive tiltak må iverksettes for at en skal nå målene.  

I bridge betyr det at dersom en ligger an til ikke å nå målene, må en gjøre grep som til eksempel  "toppe" laget, eventuelt vurdere å endre meldestil.  

Norges landslag i åpen klasse har i mange år ligget helt i toppen i Europa.  Selv uten Geir og Tor på laget synes jeg ambisjonen til et norsk landslag bør være Topp 6 i et EM. Resultatene i kvalifiseringen i det siste EM viste at det laget vi stilte med har de kvalitetene som skal til for å hevde oss i toppen.  Litt tøffere matching av laget internasjonalt, så er vi der vi bør være.  

Men da bør vi også være tydelige og uttale at det faktisk er målet!  

Med vennlig hilsen

Roald Mæsel                


    

I NM mix gikk det slik "alle" forventet. Når den beste dama i landet spiller sammen med den beste mannen, vil de være store favoritter til å vinne. Geir Helgemo og Siv Thoresen kom en halv kilometer før resten av feltet der Åse Langeland - Geir Brekka tok sølvet og Åse Biribakken - Helge Mæsel ble nummer tre. Tre medaljer allerede til Vest-Agder og jeg skal love at det blir fler!

Helge Mæsel er en glimrende kortspiller og som spillefører er han uovertruffen. Når han skal føre kortene i normalkontrakten kan alle hans makkere lene seg rolig tilbake i stolen og vente på slippen for runden. Det er nesten alltid et gledelig syn. 

		Meldingsforløpet var greit. Helge i øst åpna med 2NT og ble løftet til utgang.  Med spar ut til esset, rutersnu og tilbake til sparen blir det beit. Det er vel fantasibridge? Åse Langeland spilte ut kløver ti og Geir Brekka i nord la styrke. Helge vant med esset, spilte spar som Åse stakk med kongen og fortsatte i kløver til makkers knekt og Helge sin konge.  Mer spar og enda kan vel Geir beite med å skifte ruter, men makker kan da ha D109xx(x) i kløver? Derfor stakk han med esset og spilte mer kløver til Helge sin dame. Nå nå var det slutt.  Tre ganger hjerter til og posisjonen er som under.
---------------------------------------------------------
		Helge tok for hjerteresset og Åse i syd sliter. Hun kan ikke kaste kløveren sin og hun kan ikke kaste ruter. Derfor måtte det bli en spar. Bordet kaster spar knekt. Helge Mæsel leste sitsen helt korrekt når han så tok for spar ti for å strippe syd, før han lot henne komme inn på kløver 10. Ruter konge tok det niende og siste stikket. Jeg håper spillet blir nominert i klassen for beste spill under Festivalen 2014.

Etter å ha spilt turnering med Bråggis, drømmer jeg om Lavintahl og omvedt, vridde og vrengte Oddeball-kast. Når marerittene mine slutter å våkne meg om noen uker, mareritt der Bronkis løper etter meg med toere og treere smidd som stålskarpe knivsegger, skal jeg puste ut og legge lærdommen på plass i frontallappen. Til bruk ved neste bridgeturnering, fordi Bruntus ga meg en smakebit på en signalverden jeg ikke visste om. At det noen ganger blir vel vitenskapelig, er den ene siden av saken. At det er en kime til mange, mange ekstra stikk i framtidige motspill, er den andre.

Her et spill fra BBO i går.



Øst spilte ut singel kløver til spilleføreres ess. Så satt han over første trumfrunde og la merke til at makker la spar 2, fulgt av spar 6. Det betyr ikke nødvendigvis at han har noe i ruter, men det benekter i alle fall ess eller konge i hjerter. Derfor kan øst skifte ruter og vite at det 99% sikkert er rett.. Makker må ha 10hp for å melde 2kl og det betyr at noe mindre enn KDKn i kløver, ruter dame og sannynligvis hjerter dame, kan han ikke ha.

Lett?

 I artikkelen under denne ser dere at Helge Mæsel leker med kaninen i 3NT. I dette spillet fra samme runde tas det hevn.
Åse Biribakken i vest starter med 1ru, Geir "kaninen" Brekka i nord dobler opplysende, Helge Mæsel viser sparen sin og vest avslutter meldingsforløpet med 1NT



Geir i nord har ikke lyst til å starte med major, så han velger fint en liten kløver. De spiller ikke invitt, så Åse legger nieren som trekker esset. Spar damen får beholde stikket, men spar ti vinner Geir og spiller mer kløver til knekt og dame. Åse godspiller kløveren sin.

Så mer spar til Geir sitt ess og han frir seg med hjerter dame (!). Bordet vinner med kongen og kan ta to sparstikk til. Når det spilles ruter, fræser Åse Langeland opp på esset, tar for den trettende kløveren og spiller hjerter til Geir. En beit !!



"I love you beibi", sier Åse etter utspill og motspillskunst av Geir Brekka

Det er vel mest vanlig at journalister og fotografer samler seg rundt Bord 1 i Monradturneringer. Derfor stakk jeg motsatt vei da jeg ankom Kongstenhallen i dag og viet noen minutter til fire hyggelige bridgespillere på laveste bord i nest siste runde NM Mixlag.




På Bord 40 i runde 10: 
Fra venstre: Dag Inge Torgersen, Merete Kruke, Kine Tveten og Knut Ole Halbjørnshus


"Det er trivelig her  håper jeg?" er mitt første "spørsmål"

Det utløser latter rundt bordet og kommentarene kom tett som hagl. "Vi har hatt sinnsykt dårlige kort i hele turneringa og det gjelder like mye lagkameratene våre på det andre bordet," forteller Dag Inge Torgersen. "Ingen finesser har gått og maken til uflaks er det ikke mulig å ha."

Merethe Kruke er litt mer fornøyd og sier at det er mye mindre stress her nede på bordene. "Og vi ligger slettes ikke sist," forteller hun. "Det er flere lag bak oss på resultatlista." 

Alle spillerne er likevel tydelige på at ambisjonsnivået var høyere da de startet turneringa, men det er dette som er fascinerende med bridge. En gang svinger det egen vei, mens neste gang er det som om all verdens motvinder har bestemt seg for å komme samtidig. "Bridge er i tillegg til å være konkurranse, en sosial aktivitet. Helt sikkert mye mer sosialt her nede i sumpa enn på de øverste bordene er alle enige i

Jeg ønsker lykke til i innbyrdes oppgjør og ser fram til å studere resultatlista til slutt for å se hvem som tok skalpen på hvem.